Utdrag av sammendrag:

Beregningene viser også at hoveddelen av tilførslene har opphav i landbruksaktiviteter, som totalt sett står for ca. 76 % av tilførslene (eller drøye 80 % av menneskeskapte tilførsler dersom en antar at bakgrunnsavrenningen fra landbruksarealene ville være på størrelse med avrenningen fra utmarksarealer). Landbrukstilførsler utgjør en større relativ andel (%) i dag enn i 1995, til tross for at landbruket har stått for den største tilførselsreduksjonen (7,1 tonn P/år) siden den gang. Dette har sammenheng med en større prosentvis reduksjon av tilførsler fra avløp.

Bidragene fra kommunale avløp og spredt avløp er av mindre relativ betydning i de fleste vassdragene (i gjennomsnitt 15 % av tilførslene), men de kan ha andre konsekvenser for brukerinteresser (f.eks. bading) i forhold til bakteriologisk påvirkning, virus osv. I tettsteder og bynære områder kan bidragene fra kommunale avløp være vesentlige. F.eks. i nedre del av Storåna (S3) og for Stokkavatnet og Mosvatnet/Breiavatnet utgjør slike bidrag hoveddelen av tilførslene.

Dagens prioriterte kommunale tiltak vil ikke medføre store reduksjoner i fosfortilførslene, og for både Storåna og Mosvatnet/Breiavatnet vil ikke miljømålene kunne nås uten at vesentlige ytterligere tiltak mot kommunale tilførsler av overvann og spillvann iverksettes. Slike tiltak er normalt svært kostnadskrevende, men kan ha gunstige samfunnsmessige ringvirkninger (veier, gatelys, miljøgater osv.).

Gjennom arbeidet med rapporten er det synliggjort at kommunene i større omfang bør måle og beregne avlastede vannmengder og driftstid på overløp. Aktiv bruk av innvendig inspeksjon av ledningsnettet med kamera (TV-kontroll) vil også avdekke hvor det er lekkasjer på ledningsnettet og som igjen kan føre til utlekking av forurensning til vassdrag.

Om Mosvatnet i rapporten :

4.7.4    Mosvatn (M1)

Det er ikke registrert jordbruk i nedbørfeltet. Det er ikke spredt avløp i feltet.

En del av tettstedsbebyggelsen i Stavanger (1,5 km2) ligger i dette feltet. Det er ikke overløp på det kommunale ledningsnettet i feltet og det er beregnet et utslipp på 54 kg P/år fra spillvanns- nettet. Det er beregnet 73 kg P/år fra overvann.

Der er en fangdam for Madlabekken ved innløpet til Mosvatnet, som tar i mot overvann fra Tjensvoll-området i sør.

7.7.4    Mosvatn (M1) og Breiavatnet (M2)

For Mosvatnet er reduksjonsbehovet anslått til 59 kg P/år (tilsvarer 42 % av beregnede tilførsler), mens reduksjonsbehovet for Breiavatnet er anslått til 76 kg P/år (tilsvarende 51 % av tilførslene). I begge feltene er kommunale tilførsler fra overvann og spillvann dominerende (se tabell på figur 12), men fra kommunens side er det ikke prioritert tiltak i noen av feltene. Miljømålene vil ikke kunne nås uten at nye tiltak iverksettes, og det anbefales å gjennomføre ny kameragjennomgang av ledningsnett som potensielt kan være utett. Det kan også utført mer nøyaktige beregninger og målinger, i den grad dette er mulig, for å avgjøre om spillvann som tilføres nettet også blir ført ut av området.

For overvannavrenningen fra området M1 kan det vurderes å utvide fangdammen ved Tjensvoll- krysset, for å øke rensegraden av overvannet fra Siddis-området.