Faktaene som svir: Hvorfor Luksefjell-planene må stanses nå
65 engasjerte tilhørere møtte opp på Frivillighetens hus Skien torsdag 5. november da det ble arrangert klimakafé om vindkraftplanene i Luksefjell og Sauheradfjella.
Foto: Lizzie PutnamHovedkonklusjon og felles budskap
- Planinitiativet må stanses tidlig: Det er et klart og felles budskap om at planinitiativet bør stanses tidlig i henhold til plan- og bygningsloven § 12-8.
- Bystyrebehandlingen 12. november trekkes fram som den naturlige og avgjørende avslutningen på denne prosessen.
Jon Fredrik Foss, Luksefjellkjenner: Naturverdier og begrensninger ved konsekvensutredning (KU)
- Luksefjell og Sauheradfjella har store, umistelige natur- og friluftsverdier som må tas på alvor. Selv “bare noen” turbiner her vil ødelegge hele områdets rekreasjonsverdi og gjøre stor naturskade.
- En KU har klare begrensninger og gir sjelden et fullstendig bilde av de faktiske naturverdiene, eller skadene ved så omfattende naturinngrep. Den er også bestilt og betalt av utbygger, noe som gjerne påvirker resultatet. Ofte konstrueres kunstige oppsider og negative konsekvenser underspilles. En KU er altså ikke det samme som uavhengig forskning, som en heller bør etterspørre om en ønsker mer kunnskap.
Bjørn Olav Haukelidsæter, Naturvernforbundet Midt-Telemark og Telemark: Konsekvensene av vindkraft
- Hvilke krav stilles til veier? Utbyggingen krever massiv infrastruktur og veibygging i uberørt natur for å transportere de enorme turbinkomponentene, noe som fører til store terrenginngrep og sprenging.
- Skyggekast: På solrike dager kaster vindturbiner bevegelige skygger i samme hastighet som rotoren. Hastigheten ytterst på et rotorblad kan nå opp mot 300 km/t. Mennesker kan oppleve dette som svært forstyrrende, og det kan utløse hodepine, uro, søvnløshet og epileptiske anfall. Det er begrenset dokumentasjon på hvordan dyrelivet i Norge påvirkes av dette.
- Støy fra store vindturbiner: Turbinstøy skiller seg fra vanlig bakgrunnsstøy ved at den varierer i styrke, retning og frekvens, og den er spesielt hørbar i stille naturområder. Grenseverdien i Norge er 45 dB for boliger/fritidsboliger. Over tid kan støyen gi redusert livskvalitet, søvnproblemer, hjerte- og karsykdommer, angst og depresjon. Lavfrekvent infralyd kan være kraftig opptil 10–20 km unna.
- Iskast: Is som løsner og slynges fra turbinbladene utgjør en alvorlig fysisk livsfare, noe som krever store sikkerhetsavstander og sperrer områdene for trygg ferdsel.
- Forurensningsfare og influensområde: Utbyggingen medfører risiko for lokal forurensning (for eksempel avrenning og mikroplast/bisfenol fra turbinbladene) og har et omfattende influensområde som strekker seg langt utover selve planområdet.
- Balansekraft: Siden vindkraft er uforutsigbar og ustabil, krever den kontinuerlig tilgang på balansekraft, dvs. vannkraft, noe som kompliserer kraftsystemet og medfører effektkjøring, som skader og dreper livet i vassdraga.
- Naturkrise og tap av habitat: Prosjektet truer sårbare økosystemer og det biologiske mangfoldet. Det fører til fragmentering av leveområder, ødeleggelse av dyretråkk og utgjør en stor fare for fuglelivet.
Helge Granlund, økonom og leder av Naturvernforbundet Telemark: Kommunens økonomiske inntekter og vindkraftøkonomi
- Dårlig bransjeøkonomi: Vindkraftverk krever store investeringer, produserer kraft kun 30–40 % av tiden, og oppnår en lavere pris enn spotprisen. Bransjen opplevde et samlet underskudd på ca. 550 mill. kr i 2025 (og ca. 400 mill. kr i 2024), i tillegg til at det forårsaker økte nettkostnader.
- Eiendomsskatt: Beregnes som 1 til 7 promille av skattegrunnlaget basert på enten teknisk verdi eller avkastningsverdi.
- Begrensede inntekter til Skien kommune: Ved et tenkt scenario med 60 turbiner (estimert til 0,8–1,0 mill. kr per turbin) vil kommunen sitte igjen med:
- Ved maksimal eiendomsskatt: Ca. 50–60 mill. kr (rundt 0,8 % av det årlige driftsbudsjettet).
- Med dagens satser: Ca. 25–30 mill. kr (tilsvarer magre 0,4 % av samlede driftsinntekter). Gevinstene må veies kritisk opp mot de irreversible naturinngrepene.
Jon Ivar Liverød, leder, tilknyttet FNF Vestfold: Kommunens saksbehandling og den formelle planprosessen
- Rettet skarp kritikk mot kommunens prosess og etterlyste forsvarlig og transparent saksbehandling. Viste blant annet til at referatet fra oppstartsmøtet 15. september mellom kommunen, Skien Vind og NVE først ble skrevet 5. november, samt ukritisk og ensidig bruk av en politisk viljeserklæring som grunnlag for videre prosess, noe som ikke er korrekt behandling eller prosess.
- Gjennomgang av tidslinjen og planprosessen: Presenterte de formelle stegene og den omfattende prosessen som settes i gang dersom saken ikke stanses nå:
- Fase 1–5: Planinitiativ og oppstartsmøte, fulgt av kunngjøring, utsendelse av planprogram og høring/offentlig ettersyn.
- Fase 6–10: Fastsetting av planprogrammet, gjennomføring av selve konsekvensutredningen (KU), utarbeidelse av detaljert planforslag, ny høring/offentlig ettersyn, før saken til slutt går til andregangsbehandling og endelig vedtak.
- Tidsaspekt og handlingsrom: Viste til at prosessen fra oppstartsmøtet og gjennom de første fasene fort tar opp mot 7 måneder.

Det ble advart tydelig mot risikoen for å bli «hørt i saken etterhvert», og understreket at handlingsrommet for en tidlig stans etter pbl. § 12-8 må benyttes i bystyret 12. november for å unngå en langvarig og unødvendig prosess.
Markering 12. november
Til slutt ble alle oppfordret til å stille opp på markeringa 12. november kl. 16.30 med oppmøte utenfor Arkaden. Vi vil gå derfra til Rådhuset, og håper på å bli enda flere enn rundt 500 oppmøtte som sist!
Etter markeringa 12.11 vil det bli samling på Frivillighetens hus for felles framvisning på storskjerm av bystyremøtet på Rådhuset og rådslaging, avhengig av resultatet i bystyret.
Vi krysser fingrene for at de folkevalgte lytter til fakta, kunnskap og innbyggerne i denne viktige saken!
Foto: Lizzie Putnam