Naturvernforbundet forstår selvfølgelig at vi skal drive skogbruk i Norge. Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det. Vi viser til innspill fra AT-Skog i TA 29. november med tittelen «Vi må snakke om skogproduksjon – og ikke bare eventyrskog.»

Etter krigen har flatehogst med etter hvert tyngre og tyngre maskiner omdannet naturskoger og fleraldrige skoger til industriskog. I en tid med villere og våtere vær er disse industriskogene langt mindre motstandsdyktige enn naturskog. Det blir skoger med et fattig naturmangfold.

Vårt alternativ er et langt større bruk av lukkede hogster, det vil si plukkhogst der ikke alle trær snaues ned og etterlater et ødelagt landskap med store utslipp av CO₂ fra skogsjorda. Ved plukkhogst reduseres dette problemet betydelig. En omlegging til slikt skogbruk er et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene fra skogbruket slik det drives i dag.

Så ser vi at AT-Skog er inne på hvilke gode naturopplevelser og fantastiske stemninger skogen gir oss, ikke minst nærskogen. I neste avsnitt avfeies dette med at avvirkning av nærskogen likevel er nødvendig.

AT-Skog viser til Norsk PEFC Skogstandard som beskriver hvordan skogeier skal forvalte og drive skogen. På papiret er dette sikkert vel og bra. Praksis har imidlertid i mange tilfeller vist seg å være annerledes. Ikke minst har dette blitt avdekket av NRK sin naturredaksjon. Dette gjelder i en rekke tilfeller i Buskerud med flere politianmeldelser som resultat. Økokrim uttalte til NRK den 23. oktober 2023 at verdifull skog med truede arter forsvinner på ulovlig vis. Det skjer selv om vi har lover som skal verne sårbar og viktig natur. Både lovverk og system blir kritisert. Aktører som har blitt anmeldt er: hogstselskap, skogeiere, entreprenører, kommuner og privatpersoner. I tillegg kaller Økokrim det problematisk at ulovlig hogst «svært sjeldent får konsekvenser.»

Økokrim tar opp selve kjernen av problemet, nemlig at det er skogbruket selv som kartlegger skogen før den hogges:
«Det er eksempel på at store naturverdier med en lang rekke sjeldne naturtyper og truede arter ikke blir funnet av registrantene, som opererer uten formell biologisk kompetanse.»

Førsteadvokat Hans Tore Høviskeland hos Økokrim sier:
«Lave straffer og mange henleggelser kan dessverre sende et signal om at overtredelse av denne lovgivningen ikke anses som alvorlig.»

At ikke Thorsdal og Solbakken, som smykker seg med titler som inneholder både bærekraft og kommunikasjon, tar dette på større alvor, bekymrer oss. Som nevnt er dessverre systemet i dag innrettet slik at det er skognæringen selv som kartlegger biotoper før hogst. I andre sammenhenger kalles dette bukken som passer havresekken, et system som de fleste andre enn skognæringen ser er problematisk.

Fra Naturvernforbundet sin side har vi overfor Thorsdal og Solbakken foreslått meldeplikt av hogster til kommunene (gjerne én måned før hogst). Dette vil gi allmennheten anledning til å følge med. Forslaget blir avvist. Vi undres på hvorfor. Kan det være fordi det kan stoppe maksimal inntjening for skogbruket?

Javisst vernes det skog i Norge, men det går veldig seint. AT-Skog er sikkert kjent med at Norge har sluttet seg til Naturavtalen i Montreal, der vi forplikter oss til innen 2030 å bevare 30 % av naturen og restaurere i tillegg 30 % av påvirket natur innen samme år. Per dato er i overkant av 5 % av norsk skog vernet. Målet er 10 %, og det går i sneglefart. Dette er imidlertid et område skognæringen og Naturvernforbundet er enige om: Her går det for sakte. Langt mer burde ha blitt vernet raskere.

Og igjen, vi er enige om at vi skal ha et skogbruk i Norge framover, men på hvilken måte det skal drives, der er vi uenige.

Såkalt gammelskog utgjør nå ca. 2,4 prosent av skogarealet i Norge. Og denne eventyrskogen, som AT-Skog kaller det, er faktisk viktig å snakke om. 48 prosent av de truede artene lever helt eller delvis i denne skogen.

Naturvernforbundet i Telemark
Helge Granlund
Leder

Opprinnelig innlegg fra AT – Skog (Publisert på flere flater): https://www.finansavisen.no/ravarer/2024/12/09/8216813/vi-ma-snakke-om-skogproduksjon-ikke-bare-eventyrskog?zephr_sso_ott=E9Fefy