Naturen må være premissleverandør i all kraftproduksjon

Nylig var Ådne Naper (SV), leder for Hovedutvalg for næring, industri og klima i Telemark fylkeskommune, og Sverre Gotaas, leder for Herøya industripark, ute i NRKs distriktsnyheter.Uten kritiske spørsmål fra rikskringkasteren NRKs side, fikk de legge frem sitt budskap om at uten vindkraft vil vi få industridød, siden datasentre kan betale mer for strømmen.

Vi deler bekymringen for tilførsel av nok kraft til industrien i Grenland, og mener at kraft må prioriteres etter samfunnsnytte hvor den etablerte industrien får forrang.

Datasentre bør ikke prioriteres når det gjelder kraft siden disse erfaringsmessig bare skaper noen få faste arbeidsplasser etter anleggsfasen, samtidig som de er svært kraftkrevende.

Nå har vi fått Googles hyperscale datasenter til Skien som vil kreve rundt 5 prosent av Norges strømforbruk. Etter det vi har sett er imidlertid både Naper og Gotaas positive til Google-etableringen – om en er bekymret for tilstrekkelig kraft til industrien, bør første bud være å prioritere kraft etter samfunnsnytte.

Om vindkraft skal være sentral i å forsyne kraft til industrien i Grenland, slik Naper og Gotaas synes å mene, vil dette innebære storskala utbygginger med et høyt antall turbiner i vår felles natur. Dette er verken natur- eller klimavennlig fordi intakt natur spiller en viktig rolle i å fange og lagre karbon. Sabima omtaler derfor bevaring av natur som vårt viktigste – og billigste -klimatiltak.

Hvor mange vindturbiner mener Naper og Gotaas vi skal bygge, og hvilke og hvor mange av Telemarks umistelige naturområder skal vi ofre?

I Norge har vi svært lite inngrepsfri natur igjen. Kraftutbygging står for den største andelen av nedbyggingen av urørt natur, jamfør Miljødirektoratet. Det store flertallet av vindkraftutbygginger i Norge går på bekostning av viktig natur, ifølge en NINA-rapport fra 2020.

Vindkraft krever nedbygging av store områder, og vil i tillegg til areal til selve turbinene innebære store, irreversible naturinngrep ved bygging av brede anleggsveier med fyllinger og skjæringer. Turbinene vil også påvirke økosystem og artsmangfold negativt, blant annet ved å skade og drepe et stort antall fugler og insekter

Væravhengig, ustabil kraft som vindkraft kan ikke være sentral i å forsyne vår prosessindustri. Den viktigste krafta vi har er vår stabile vannkraft som kan magasineres. Telemark fylke står for nær 10 % av Norges vannkraftproduksjon. Ifølge SSB produserte Telemark i 2019 13231 GWh og brukte 5708 GWh – en differanse på 7522 GWh. Som fylke produserer vi altså langt mer enn vi forbruker, og Telemark har alt ofret store naturområder til kraftutbygging!

Naturvernforbundets beregninger viser at forutsatt en mye strengere prioritering av krafta, kan vi klare oss ved opprusting og effektivisering av vannkrafta, solkraft på bygg og i nedbygde områder og kraftige ENØK-tiltak. NVE har beregnet at vi kan spare 13 TWh på energieffektivisering av bygg alene.

Effektivisering og opprusting av eksisterende vannkraftverk burde være et viktig og første grep for vannkraftfylket Telemark før store, nye naturinngrep som vindkraftverk i det hele tatt vurderes. Om en skifter ut løpehjulene i alle norske vannkraftverk over 10 MW, kan vi øke den årlige vannkraftproduksjonen med litt over 4 TWh på bakgrunn av forbedret turbinteknologi alene, ifølge NVE.

Fokuset for Telemark bør være på opprusting av vannkrafta, solcelleanlegg på bygg og nedbygde areal og enda kraftigere grep for energieffektivisering.

Gjennom Naturavtalen har Norge forpliktet seg til å verne 30 % av våre areal innen 2030. For å innfri disse forpliktelsene og stanse det akutte naturtapet må vi ta kraftige grep raskt. Det holder ikke lenger å verne natur, vi må også restaurere natur.

Vind-, sol- og annen kraftutbygging i naturen er verken bærekraftig eller «fornybart». For selv om sola og vinden er fornybare ressurser, gjelder ikke dette for natur, artsmangfold og økosystem som forringes, skades og ødelegges.

Naturvernforbundet mener at utbygging av kraft må skje på alt nedbygde areal med arealnøytralitet som prinsipp.

Kraftutbygging som krever nedbygging av natur, kan ikke omtales som «grønn energi» – dette er det vi kaller grønnvasking.

En bærekraftig kraftproduksjon i vår klima- og naturkrisetid må ha naturen som premissleverandør.

Helge Granlund (leder) Naturvernforbundet i Telemark