I innlegget sår de to tvil om påstanden om at Norge bygges ned bit for bit. Vi antar at det er Naturvernforbundet Thorsdal og Solbakken sikter til, når det gjelder påstanden om at landet vårt bygges ned bit for bit. Vi mener at dette er godt dokumentert, gjennom grundige kartlegginger og reportasjer. Langt inn i regjeringen blir denne bekymringen nå tatt på alvor. Det er ikke uten grunn at Norge har sluttet seg til Naturavtalen i Montreal, der vi forplikter oss til både å verne 30% av norsk natur og ikke minst restaurere ytterligere 30% – nettopp fordi vi har bygd ned/forringet for mye natur.

Så er det riktig at Naturvernforbundet har vært og er kritisk til skognæringa. Ikke på grunn av hogst, men måten den gjennomføres på – med omfattende flatehogst, der lukket hogst (plukkhogst) kan benyttes, og der vi finner eksempler på brudd på den såkalte PEFC-skogstandard. I desember 2024 hadde vi et innlegg i flere av avisene i Telemark der vi viste til uttalelser fra Økokrim til NRK om at verdifull skog med truede arter forsvinner på ulovlig vis. Dette gjaldt den gangen i Buskerud. Vi kan nevne at i mai i år har Naturvernforbundet anmeldt AT-skog til økokrim for en hogst i Follsjøskogene i Notodden.

Det er feil, så langt det gjelder for Naturvernforbundet, at vi påstår at hogst automatisk blir definert som nedbygging. Det er måten hogsten gjennomføres på, som vi er kritiske til.

Det er også riktig som forfatterne skriver at trær binder CO2 når de vokser. Det de ikke nevner er at det meste av CO2’en bindes i skogsjorda. Når skogen flatehogges, slippes dette ut i løpet av kort tid. Det tar 80-100 år før dette er reversert gjennom ny vekst og lagring i skogsjord.

Det er skuffende å registrere at AT- skog ikke i større grad tar innover seg at vi er inne i en både klima- og naturkrise. Og at dette må få følger for driftsformer i skogene våre, med en adskillig større vektlegging av bærekraft.

Javisst har mennesker behov for bolig, arbeid, skole, helse og infrastruktur. Men dette både kan og må forenes med behovet for å ivareta naturmangfold, og det må ses i lys av at de bidrar til en positiv effekt for klimaet.

Ja, arter i naturen lever i et samspill og med gjensidig avhengighet. Da er det viktig at vi har respekt for og tar tilstrekkelig hensyn til denne kunnskapen. Skognæringa ser for oss ut som å ha en lang vei å gå når det gjelder å omsette denne kunnskapen til praktisk handling.

Oppsummert: Vi er enige om vi skal ha skogbruk i Norge. Det er måten det nå drives på, vi er uenige om.

Av:  Helge Granlund, Leder av Naturvernforbundet i Telemark