Statsforvalteren, på møtet representert av Hanna Fossen-Thaugland er tydelig på at funnene i de kartlagte områdene er «teppebombet med funn, spesielt ett område som også statsforvalteren er veldig opptatt av»

Fossen-Thaugland roser Nome kommune for en god kartleggingsprosess, og presiserer at vi stadig er svært tidlig i prosessen.

Kommunen er planmyndighet, det kommunale selvstyret står sterkt, innenfor rammene av nasjonale og regionale interesser. Disse rammene voktes av statlige og regionale myndigheter, som kan fremme innsigelse.

Veien videre for Nome kommune.

Nome kommune, representert ved Kirsti Arvesen Nesheim, informerer kommunedirektørens innstilling i anbefaling a og b.

Anbefaling scenario a: Rådgivergruppa fraråder videre arbeid med områdealternativ Dagsrud og Bærevann, dette er de to utredede områdene med de mest alvorlige konsekvensene. En del av de berørte verdiene har nasjonal verdi, for bærevann også til dels internasjonal verdi.

Dette førte til anbefaling: Høring av område 1:

MEN! Ettersom rettihetshaverne anser Bærevann som det mest industrielt attraktive området blir også høring av område 2, Bærevann anbefalt.

Vi opplever statsforvalter som svært negativ til området Bærevann med sin natur med nasjonal og internasjonal verdi, samt et uvanlig høyt antall rødlistede arter. Likevel er dette en vei som kommunen stadig ønsker å gå, i strid med all tilgjengelig kunnskap.

Videolink til folkemøtet 16.09.2025

Endre samtykke

Pressemelding 22.08.2025

Søve gruver om igjen?

Kommunedirektøren i Nome foreslår nå å anlegge gruvedeponi og industrianlegg i enten Vindsås/Nuke eller Bærevann. Dette til tross for at ferske rapporter, utarbeidet av meget kompetente fagfolk, har påvist at de negative miljøkonsekvensene i områdene vil bli kritisk store. Det er her svært store verdier med hensyn til naturmangfold og friluftsliv, og Bærevann utmerker seg som eksepsjonelt i naturmangfold-sammenheng med verdier av internasjonal klasse. Det er nå nødvendig å stoppe opp og begynne prosessen med lokalisering og vurdering av prosjektets grunnleggende premisser på nytt.

Vi i Naturvernforbundet advarer om enorme og irreversible naturødeleggelser. Vi stiller også spørsmålstegn ved forutsetningene for denne gruvedriften. Lokaliseringsdiskusjonen har dessverre startet før det er klarlagt hvilke konkrete løsninger som skal ligge til grunn for flere viktige deltema. Det er heller ikke klarlagt hvordan den foreslåtte gruvevirksomheten skal foregå med lønnsomhet på sikt.

Vi vet at det på nåværende tidspunkt ikke er lønnsomt med gruver av denne typen i høykostland som Norge, dersom gruva skal konkurrere på det frie markedet som i dag er dominert av aktører fra lavkostland. Dette betyr at det bare vil være lønnsomt å drive ei gruve av denne typen om det foreligger avtaler med enten den norske stat, EU eller andre utenlandske interessenter der disse forplikter seg til å kjøpe mineralene til langt over markedspris. Virker dette kjent? Den som er bevandret i lokal gruvehistorie vil vite at det i 1953 kom i stand en slik særavtale på vegne av Søve gruver med amerikanske myndigheter for oppkjøp av niob. Det ble drevet med profitt – fram til 1957, da amerikanerne ikke lenger ville opprettholde de gunstige avtalevilkårene. Dermed måtte Søve gruver konkurrere på det frie markedet, med store tap og i bare noen få år til før det ble klart at driften ikke kunne berges. Nome satt igjen med de negative konsekvensene, eksempelvis avfallshåndteringen. Ønsker man nå en reprise på historien, bare i et langt større format?

Vi er ikke prinsipielle motstandere av gruvedrift. Det må imidlertid legges opp til en ansvarlig prosess der Nome-samfunnet får kjennskap til, helt konkret, hvordan vanskelige problemstillinger skal løses. Vi har her å gjøre med radioaktive og giftige stoffer som skal deponeres i svært viktige naturområder, med mulig avrenning til vernede vassdrag og drikkevannskilder. Prosessen må da skje grundig og ta så langt tid som den trenger å ta, slik at en virkelig vet hva en gjør før en sier enten ja eller nei. I dag vet vi fortsatt for lite.

Disse grunnleggende spørsmål må avklares. Hverken stat, fylke eller kommune kan deretter la kommunegrensa bli et kunstig hinder for hvor letingen etter lokaliteter skal foregå. Dersom «husfreden» i kommunen skal ivaretas og folk skal kunne hilse på hverandre i butikken framover også, er det avgjørende at alle muligheter blir skikkelig utredet. Vårt krav til både politikere og folk i forvaltningen er derfor:

Start forfra igjen, ta dere god nok tid og vurder alle muligheter før dere går videre i prosessen.

Naturvernforbundet i Midt-Telemark og Naturvernforbundet i Telemark

Nome kommune sin informasjonsside:

https://www.nome.kommune.no/tjenester/fensfeltet-2