Foto: Vidar Moløkken

Foto:Vidar Molokken

Natur før klima

• Klima og natur henger sammen, men i den offentlige samtalen taper naturhensynene når de to settes opp mot hverandre.
• En vindpark eller en gruve selges inn som klimatiltak samtidig som nedbygd myr, oppstykket villreinområde og hogd skog faller ut av regnestykket.
• Presset kommer fra mange hold samtidig: mer kraft, mer mineraler, mer forbruk og flere hytter.
• Naturvern, skogvern, dyrevern og levende fiskebestander er saker i seg selv, ikke et vedheng til klimapolitikken.

Datasentre uten konsesjonsplikt

• Datasentre beslaglegger store arealer og enorme mengder kraft, ofte med små lokale ringvirkninger.
• I dag kan datasentre etableres uten konsesjonsbehandlingen vi krever av annen kraftkrevende industri.
• Vi krever konsesjonsplikt, slik at arealbruk, kraftbehov og naturkonsekvenser veies åpent før utbygging.

Villreinen som premiss

• Villreinen er allerede presset av oppdelte leveområder.
• En av hovedårsakene til oppdelingen er planer om hundrevis av nye hytter, slik vi ser ved Flåmyrane og Blefjell.
• Ny tung infrastruktur i eller ved villreinområdene må vurderes med det som utgangspunkt, ikke som en ettertanke.

Fensfeltet

• Forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Nome omtales som en av Europas største, og presset for utvinning er sterkt.
• Dette handler om mer enn ett område. Hvis beredskap og strategiske valg blir nok til å åpne naturen, og dumpe i den, settes et presedens som kan gjentas over hele landet.
• Telemark fylkeskommune bestilte en screeningrapport fra Asplan Viak over områder i både Nome og Skien som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet. Vi krever at staten legger denne rapporten til grunn ved kartlegging av aktuelle industriområder.

Forbruk

• Null moms på reparasjon og på bruktsalg.
• Dette er ikke en marginal miljøsak, men et spørsmål om vi lar markedstenkningen overstyre helheten.

Endringsblindhet

• Telemark produserer om lag 13,5 TWh i året, nesten en tiendedel av Norges kraft, med under fire prosent av befolkningen.
• Slik har det vært siden 1960-tallet, men logikken er uendret: «Det trengs alltid litt mer.»
• Vi ber politikerne ta inn over seg summen av inngrep og de totale konsekvensene.