Det er lagt opp til en større utbygging på Bunestoppen med inntil 120 boliger. I reguleringsplanen står det:

«Boligene øst for kjørevegen (BFS1-2) reguleres til eneboliger. Dette området er nærmest eksisterende boligområde. Reguleringsplanen åpner for leilighetsbygg i form at trappeblokker (BBB1- 2). Sør i planområdet åpnes det for en tredje typologi, med konsentrert småhusbebyggelse som rekkehus, kjedet enebolig og flermannsboliger opptil 6 boenheter». I forbindelse med en utbygging vil det også etableres nye bilveier og annen infrastruktur som vil skjære inn i naturen.

I forbindelse med kommunens ønske om boligbygging på Bunestoppen ble området først undersøkt av Norconsult i 2018. De kartla området som hovedsakelig kalkfuruskog med lav verdi, såkalt C- verdi, med en knapp beskrivelse/dokumentasjon.

I september 2018 og på nytt i juni 2020 foretok imidlertid forsker Tor-Erik Brandrud (NINA) nye naturfaglige undersøkelser og påviste forekomster av kalklindeskog, en såkalt utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven § 52 med egen forskrift. Han vurderte også kalkedelløvskogens utforming med kalkask-hasselskog til naturtype A – svært viktig. Dette avviker fra Norconsults verdisetting til naturtype C. Dette viser at den opprinnelige naturfaglige vurderinga som vedtak om utbygging er foretatt på er mangelfull.

Det er viktig å merke seg at det aldri har vært store arealer av kalkrike skoger i Sør-Norge. Det aller meste fantes på de små områdene med kalkberg fra Bamble til Hamar. Mye av dette opprinnelige arealet av de kalkrike skogtypene er bygget ned. Det gjelder særlig Oslo-området, men også Grenland. De små restområdene som fortsatt er lite påvirket er derfor svært viktige for å ta vare på artsmangfoldet i Norge. Det skyldes også at disse skogene gir levekår for arter som krever høyere temperatur enn det som finnes i resten av landet.

Den fredede orkideen rød skogfrue har kjente voksesteder like sør for planområdet. Den blir fulgt godt opp av lokale botanikere som kjenner voksestedene godt. Som flere andre orkideer kan det gå år uten at jordstengelen setter skudd over bakken som blir oppdaget. Naturtypene i planområdet tilsvarer voksestedene arten har ellers i Norge. Det kan derfor ikke utelukkes at den også finnes i planområdet. De forvaltningsmessige konsekvensene som følger av forskriften er gitt i Naturmangfoldloven §§ 53-56. Orkideen rød skogfrue har egen forskrift og egen handlingsplan.

Det har blitt sendt flere innsigelser mot utbyggingen på Bunestoppen til Statsforvalteren, blant annet fra innbyggergrupper og i fjor høst fra Naturvernforbundet i Telemark som påpekte at kritisk truede og utvalgte naturverdier i området som kalklindeskog og kalkask-hasselskog vil forringes eller gå tapt ved utbygging. Naturvernforbundet fremhevet også Bunestoppen som sannsynlig leveområde for rød skogfrue; «Når det gjelder spørsmålet om forekomst av rød skogfrue på nær identisk og tilstøtende biotop innenfor kalkfuruskog på den sammenhengende på åsryggen, men sør for planområdet, synes det klart at artens biotop fortsetter inn i planområdet og vil kunne dukke opp der».

Statsforvalteren har anmodet Bamble kommune til å ta hensyn til kalklindeskogen ved utbygging. De satte dessverre ikke foten ned for utbygging utover anmodninger om å skjerme kalklindeskogen, men de ba kommunen gi beskjed ved evt nye opplysninger om rød skogfrue i planområdet. Samtidig påpekte satsforvalteren at Bamble kommune ved å bygge på Bunestoppen bidrar til at presset på naturverdiene her øker og at kommunen kan velge å ikke bygge her av den grunn. Selv om vedtaket er fattet, står det kommunen fritt til selvstendig å ta endringsinitiativ.

Både kommunen og det politiske flertall viser til behovet for flere boliger. Det har imidlertid blitt bygd og bygges stadig nye boliger i Bamble, bl.a. skal det bygges et større boligfelt med 87 boliger på Grasmyr nord – et steinkast fra Bunestoppen – med småhus og flermannsboliger, som er noe av boligmassen som er tiltenkt på Bunestoppen og som er et argument for å bygge.

Det har videre blitt bygget og skal bygges mange leiligheter flere steder på Langesundshalvøya hvor især eldre flytter inn. Dette frigjør eneboliger og rekkehus på etablerte boligfelt bygd på 1970-tallet som Kjellestad Vest, Krabberød, Grasmyr, Bunesåsen og Eik hvor vi ser et generasjonsskifte. Eldre her flytter nå inn i de mange store leilighetskompleksene i Bamble, som Solsiden terrasse, Smietangen m.m. og yngre overtar deres boliger på de etablerte boligfeltene . Dette generasjonsskiftet vil bli enda tydeligere i årene fremover da Bamble får en stadig større andel eldre.

Om kommunen og politikere mener at det fortsatt er behov for flere boliger, er det fullt mulig å vende blikket vestover i Bamble hvor det er god plass og hvor artsmangfoldet er lavere. Sentralisering og fortetting er ikke hensiktsmessig når det går på bekostning av truet artsmangfold og friområder. Langesundshalvøya har nådd et metningspunkt når det gjelder boligbygging. Bamble kommune ønsker og trenger flere innbyggere, men vi gjør oss ikke attraktive for nye innbyggere ved å bygge ned våre absolutte fortrinn som nettopp er vakker natur og lett tilgjengelige friområder. Videre kommer det ikke automatisk nye innbyggere ved at man bygger hus. Forskning viser at folk stort sett flytter dit de har jobb og nettverk. Skal vi få flere innbyggere må vi tenke mer helhetlig, og ihvertfall ikke bygge ned grøntområder.

På samme tid har Bamble kommune jfr SSB negativ forventet befolkningsutvikling. Det er derfor vanskelig å se behovet for å bygge ned Bunestoppen som et viktig grønt- og friområde. Tvert i mot, når det bygges, sentraliseres og fortettes over hele Langesundshalvøya er det spesielt viktig å bevare grønne lunger og rekreasjonsområder for befolkningas livskvalitet og helse.

Status nå er altså at en utbygging er på trappene på Bunestoppen. Det er sannsynlig at kommunen ikke vil bygge selv, men selge området til en utbygger.

Det blinker altså rødt lys for Bunestoppen. En folkelig mobilisering mot nedbygging av Stathelles største friområde er en siste mulighet for å forhindre dette. Kanskje kommunen og det politiske flertall da endelig vil lytte – innbyggerne på Stathelle vil ikke miste sitt eneste større grønt- og friområde!