Naturvernforbundet i Telemark har innklaget byggesaken om en ca. 1 km lang samlevei i det artsrike natur- og friluftsområdet Bunestoppen til ESA. Det er organet som påser at EFTA-landene gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen. Rambøll AS sendte rett før jul ut nabovarsel om igangsettelse, og har nettopp søkt Bamble kommune om byggetillatelse. Bamble kommune er grunneier og planmyndighet.

Veitraseen er planlagt gjennom svært sårbare naturtyper med sårbare og truede arter, der mangfold skal registreres etter lov og vedtak. Dette området skal også være et viktig friområde for befolkningen, da det ligger rett eved tettbygde strøk og er undervisningsområde for en barneskole. Naturvernforbundet har påpekt at konflikten mellom en stor samlevei, sårbar natur- og friluftsområder og barns oppvekstvilkår ikke er utredet.

Adgang til å sløyfe konsekvensvurdering ble gitt i 2020, før ny forskrift i nov. 2021 med formidlet direktiv (SEA). SEA-direktivet pålegger en konsekvensvurdering av overordnede planer og nasjonale og internasjonale programmer, også for beskyttelse av naturverdier. Nytt kunnskapsgrunnlag, og mangler i viktig beslutningsgrunnlag, skal også vektlegges i byggesaker.

Miljøseksjonene i ESA har derfor fått byggesaken om samleveien til lovlighetsvurdering. Naturvernforbundet mottok nylig en fyldig tilbakemelding fra ESA hvor de bekrefter at Bunestoppen kan få offentlig behandling, og at byggesaken nå vil bli nærmere undersøkt av dem vis a vis norske myndigheters skritt hittil og framover.

Den innledende undersøkelsen som ESA nå gjennomfører kan føre til at de åpner en formell sak for å beskytte rettighetene til både personer og selskaper, skriver ESA i sin orientering. En formell ESA-sak har tre trinn: 1. ESA sender et formelt åpningsbrev der ESA legger frem synspunktene sine og gir landet mulighet til å svare. 2. Dersom saken ikke blir løst, kan ESA vedta en grunngitt uttalelse der landet blir bedt om å rette seg etter EØS-reglene. 3. Til slutt kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen, som har siste ord.

Vil det i en slik sammenheng være riktig å starte utbygging på Bunestoppen stykkevis, nå først ved utsprengning av bred samlevei fram til et mulig boligfelt for 120 boliger, et felt som ennå ikke er vedtatt ved byggetillatelse? Kan anleggsstart av en bred samlevei i de sårbare og truede naturtypene på Bunestoppen være ulovlig etter Europadomstolens regelverk, og etter et upåaktet, men viktig vedtatt EU-direktiv (SEA-direktivet) om krav om tidlige, overordnede miljøvurderinger?

De samlede planlagte inngrepene på Bunestoppen ville redusere nær halvparten av dette populære natur- og skogområdet. Dette er et av Bambles mest benyttede friluftsområder til rekreasjon og skoleformål. Veien ville skjære rett gjennom både tilbakeført, avsatt undervisningsområde i reguleringsplanen og de rødlistede naturtypene og naturformasjonene.

I klagen til ESA hevder Naturvernforbundet at Norge i denne viktige typesaken ikke har overholdt kravene i de såkalte SEA- og EIA-direktivene mht. vedtak som angår byutvikling og tiltak som fører til betydelige tap av arealer med sårbart naturmangfold. Naturvernforbundet mener derfor at første forutsetning nå er at det gis tid til nødvendig supplerende registrering av naturtyper og arter, og vurdering av sumvirkninger av de planlagte inngrepene. Saken føyer seg rett inn i de sentrale norske miljømyndighetenes formaning etter Montreal-avtalen nylig, om å unngå naturtap lokalt og nasjonalt, ved innskjerping av arealpolitikken i enkeltsaker og kommuneplaner.

Naturvernforbundet i Telemark og Naturvernforbundet i Grenland