Bygging av landbruksveg Skeie – Åto, Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde
03.10.06 Vi viser til korrespondanse som vi har fått kopi av, senest Fylkesmannens brev av 22. august 2006. Basert på mottatt dokumentasjon gis det i dette brevet en generell tillatelse til å ruste opp veien slik det er søkt om fra grunneierne i området. Naturvernforbundet i Telemark ser med stor bekymring på at det her gis anledning til inngrep i landskapsvernområdet. Det finnes alternativer til veien som ikke er utredet. Blant annet kan man lette atkomsten til vannet og således benytte vannet for transport framfor landjorda.
Ut fra sakspapirene fremgår det at veien ønskes utbedret slik at man kan få frem nødvendig utstyr til seterdrift, vedlikehold av seterhusene samt transport av ved og noe tømmer. Likeledes vil veien ”bidra til kanalisering av ferdsla, mellom anna i forhold til uttransport av viltkjøt og snøscootertransport”.
Setrene Namnlaus og Øvre Åto ligger innenfor villreinområdet ”BV Hjartdal”, og det alt vesentlige av veien vil ligge innenfor landskapsvernområdet. Hensynet til villreinen alene burde tilsi at man i størst mulig grad unngår det inngrep det her er snakk om.
Søkerne påpeker at transport over Skjesvatnet er blitt vanskelig på grunn av hyppig regulering av vannstanden om sommeren. Dette kan det ikke være så vanskelig å gjøre noe med. I Bitdalen vest for Møsvatn ligger et stort reguleringsmagasin med anslagsvis 25 meter reguleringshøyde. Ved demningen er det laget en betongrampe for utsetting og opptak av båt fra biltilhenger. Rampen er laget for hele reguleringshøyden, slik at bruken kan skje helt uavhengig av vannstanden i Bitdalsvatnet. En tilsvarende løsning bør være mulig for Skjesvatnet, med en rampe i nordenden og en rampe i sørenden. Disse rampene ville i så fall bli liggende utenfor landskapsvernområdet (fordi selve vannet ligger utenfor), men vil tilfredsstille behovet for motorisert transport inn til nordenden av Skjesvatnet. Herfra og en snau kilometer opp til Namnlaus kunne man eventuelt bygge en enkel kjerrevei.
Søkerne påpeker at en traktorvei vil redusere mannskapsbehovet ved transport betraktelig. Dette ser vi som irrelevant. Når dyra skal drives til og fra, to ganger i året, må man kunne ta dette som en egen tur uten samtidig å skulle frakte utstyr motorisert. Det virker noe kunstig å skulle drive frem en flokk kyr fra setet på en traktor.
Det søkes om å få ruste opp veien til ”vegklasse 8 (lett traktorveg)” med bredde 2.5 meter, slik at ”den blir framkommeleg med ein vanleg jordbrukstraktor”. I en tilsvarende sak fra Lifjell nylig ble det søkt om, og imøtekommet, en enkel opprusting av en sti slik at en firehjuls ”motorsykkel” (ATV) kunne komme frem. Også her var behovet å få frem utstyr til seterdrift. Vi mener at en tilsvarende opprusting må være mer enn nok også i tilfellet veien Skeie til Åto. (Vi bør heller argumentere med at vi ikke ønsker veien overhodet, og så kan vi ved et evnt nederlag for det synet komme tilbake til størrelsen)
Fylkesmannen ”ser det som særs viktig at vegen berre får den bruken som no er planlagd, som rein landbruksveg.” Vi deler Fylkesmannens syn, og vil sterkt fraråde at man imøtekommer søkernes ønsker. Som forklart ovenfor kan deres ønsker imøtekommes på en langt mer skånsom måte, som dessuten vil hindre en utvidet og uønsket bruk av veien. Vi vil derfor henstille til kommunen å avvise søknaden, og etablere en mer skånsom løsning.