Det vises til brev datert 24.01.2025 (ref. 2019/5946), der Statsforvalteren i Vestfold og Telemark gir Grønstad Skog – Arne-Olav Tveit tillatelse til utslipp fra Nyland Settefisk, som er et landbasert anlegg for produksjon av settefisk. Naturvernforbundet, som har rettslig klageinteresse i natur- og miljøsaker, klager herved på vedtaket og ber om at det omgjøres.

Søknaden gjelder forurensning fra landbasert settefiskanlegg ved vannforekomsten Nedre Toke i Drangedal kommune. Anlegget skal bestå av klekkeri, startfôring og påvekstavdeling for klekking og produksjon av ca. 8 millioner yngel oppdrettslaks i et gjennomstrømningsanlegg (vann inn- vann ut, ingen resirkulering). Det søkes om utslipp fra en årlig produksjon på 350 tonn biomasse, et fôrforbruk på 350 tonn per år. Det planlegges for avløpsrensing med trommelfilter, og slambehandlingsanlegg. Anlegget skal ha dobbel rømmingssikring og desinfeksjon av inntaksvann og avløpsvann.

Statsforvalteren har konkludert med at viksomheten er akseptabel bla. sett i lys av forurensingslovens § 1 der det heter at “Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.” Ifølge forurensningsloven § 2 nr. 3 skal det tas utgangspunkt i den teknologi som gir de beste resultater ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold.

Vi mener tvert imot at virksomheten ikke benytter den beste teknologien for vannrensing, og vil medføre stor forurensning i Toke, Kragerøvassdraget og Kilsfjorden, med fare for negativ påvirkning av drikkevann, badevann, mennesker, planter og dyr i hele området som blir berørt av utslippene.  At Miljødirektoratet nylig har pålagt regulanten i Kragerøvassdraget Skagerrak Kraft å etablere toveis fiskevandring opp forbi de 5 kraftstasjonene i vassdraget er her viktig å ha med seg. Kragerøvassdraget, inkludert Toke som man her søker om utslippstillatelse i, blir et lakseførende vassdrag, og hele vassdraget vil få økt sin verdi. Å tillate oppdrettsanlegg med utslipp her nå er dårlig timing.

Fiskeoppdrett er en stor kilde til forurensning langs Norskekysten. Faren for forurensning er mye høyere i en lukket innsjø sammenlignet med havet. Med kun mekanisk filtrering, som i dette tilfellet, vil anlegget slippe ut betydelige mengder organisk materiale, næringssalter, toksiske metaller fra fôrrester, ulike kjemikalier og mulige fiskepatogener. Vi vil her utdype disse temaene.

Tarmbakterier fra fisk og nedslamming

Toke er en drikkevannskilde for hytter og husstander i området, og en potensiell reservevannkilde for Kragerø kommune. Forurensning fra oppdrettsvirksomhet er uakseptabelt i en slik vannkilde. I tillatelsen skriver Statsforvalteren at “Da avløpet ikke vil inneholde tarmbakterier, forventes det ikke at utslippet vil bidra til oppblomstring av bakterier eller alger som påvirker drikkevannskvaliteten.” Vi vil her påpeke at det ikke er bakterier som forårsaker oppblomstring av bakterier og alger, men næringssalter som nitrogen- og fosforforbindelser.

Tarmbakterier fra fisk forårsaker ikke direkte helsefare for mennesker, men kan føre til sykdom hos villfisk, selv om egg og utslipp desinfiseres (Trygve Poppe, professor emeritus i fiskehelse, pers. komm.). Sett i lys av at det er igangsatt et omfattende arbeid for å restaurere Kragerøvassdraget, åpne for toveis fiskevandring, og få laks og sjøørret tilbake, er det betenkelig å slippe ut fiskekloakk og mulige fiskepatogener i vassdraget.

Utslippene av finfordelt fiskefôr og næringssalter vil også kunne føre til nedslamming og økt begroing i områdene som i framtida vil bli benyttet av gytende fisk.

Sprøytegiftrester og tungmetaller

Fiskefôr består i hovedsak av plantemateriale (soya etc) som stort sett stammer fra tropiske land der de er liberale med sprøytemidler (Espen Lydersen, professor, USN). I tillegg er det en kjent sak at fiskefôr også inneholder giftige metaller som sink og kadmium. Undersøkelser rundt oppdrettsanlegg i sjøen har vist at det i enkelte områder er funnet forhøyede nivåer av slike stoffer i f.eks. taskekrabbe, selv om resultatene varierer. Utslipp av slike potensielt skadelige stoffer i en lukket innsjø som dertil er en drikkevannskilde, er etter vår mening høyst risikabelt.

Fjordresipienten er i dårlig tilstand og tåler ikke økte tilførsler

Toke/Kragerøvassdraget munner ut i Kilsfjorden – en terskelfjord der bestandene av fisk og sjøfugl har hatt en nedadgånde trend i mange år. Helsetilstanden er dårlig, med stadig større oppblomstring av skadelige alger (lurv mm.) som skyldes avrenning fra skog, landbruk, industri og kommunale renseanlegg, i tillegg til utslipp fra et allerede eksisterende smoltanlegg i Kjølebrønd (Sørsmolt).

Kilsfjorden og Kragerøkysten er en del av Ytre Oslofjord, et område der forurensningssituasjonen har forverret seg de siste årene (regjeringen.no/no/aktuelt/to-nye-rapporter-om-oslofjorden/id3084213). I tillegg til overfiske og annen menneskelig aktivitet, er det i dag forurensning fra blant annet nitrogen og fosfor som er ett av de største problemene for livet i Oslofjorden. Disse forbindelsene fører til overgjødsling og oppblomstring av uønsket algevekst (lurv) som kveler tang og ålegress, noe som i sin tur ødelegger oppvekstområder og tilholdssteder for fisk og andre sjødyr. En av de største negative påvirkningene på Oslofjorden er avløp, og det er satt i gang omfattende og kostbart arbeid med å redusere tilførselen av nitrogenforbindelser og andre næringssalter ved blant annet å oppgradere renseanlegg og forby tømming av kloakk fra fritidsbåter.

Utslippet blir større enn oppgitt i søknaden, sammenliknet med bakgrunnsnivå

Statsforvalteren baserer mye av tillatelsen på utregninger fra konsulentselskapet Faun som i sin rapport skriver at den naturlige tilførselen av nitrogen fra Nedre Toke til Oslofjorden/Kilsfjorden, er beregnet til cirka 256 tonn per år. Faun oppgir at de planlagte nitrogenutslippene fra Nyland settefiskanlegg vil være om lag 13 tonn i året, og at dette vil utgjøre under 1 % av de totale nitrogenutslippene. Her må det være gjort en regnefeil, for 13 tonn ekstra utgjør i overkant av 5 % av de totale utslippene til Kilsfjorden. En ikke ubetydelig ekstra nitrogenbelastning på en allerede overgjødslet terskelfjord.

Statsforvalteren er tilsynelatende klar over problemet, og skriver i sin tillatelse at “Når det gjelder utslipp til Oslofjorden, vil enhver økning i tilførsel av nitrogen være negativt, og bør unngås. Det jobbes nå målrettet innen flere sektorer med å redusere tilførslene, spesielt av nitrogen, til fjorden. Selv om utslippene fra Nyland settefisk utgjør en mindre av andel av de totale tilførslene, bidrar summen av flere små utslipp til eutrofi. Dersom vi skal tillate nye utslipp i Oslofjordens nedbørsfelt, anser vi det som nødvendig å stille strenge krav. Naturvernforbundet mener at kravene på ingen måte er strenge nok, og at om denne virksomheten skal tillates, er det kun full rensning av avløpene som kan godkjennes. Med full rensing mener vi samme rensegrad man nå har varslet for kommunale anlegg, minst, om man vurderer at resipienten overhodet tåler å motta nye tilførsler.

Konklusjon

Naturvernforbundet mener at denne tillatelsen, som i praksis vil føre til utslipp tilsvarende urensede kloakkutslipp fra flere hundre mennesker årlig, motarbeider både tiltakene som er igangsatt av myndighetene for å redde Oslofjorden og arbeidet med å restaurere Kragerøvassdraget og bringe anadrom fisk og ål tilbake i vassdraget. Ifølge forurensningsloven skal de forurensingsmessige ulempene sammenholdes med de fordeler og ulemper tiltaket før øvrig vil medføre.

Vi kan ikke se at de samfunnsmessige fordelene med virksomheten (noen få arbeidsplasser) overstiger ulempene ved å forurense en vannkilde som brukes som drikkevann og til rekreasjon, et potensielt nytt laksevassdrag med mange flere arbeidsplasser knytta til fisketurisme, og en allerede overgjødslet terskelfjord som brukes til fiske og rekreasjon for flere tusen mennesker.

Med hilsen

Helge Granlund (sign)                                                           Chris Appleby (sign)

Naturvernforbundet i Telemark                                             Naturvernforbundet i Kragerø