Skien Vind har nylig sendt inn et planinitiativ til Skien kommune med ønske om å utrede vindkraft på Løvenskiold-Fossums eiendom.

Skien Vind er et samarbeid mellom Cloudberry Clean Energy, Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum. Et planinitiativ innebærer ikke en beslutning om utbygging, men dersom kommunen går videre med initiativet, følger plan- og konsesjonsprosesser. 

Det tiltenkte planområdet huser store natur- og friluftsverdier. Storskala vindkraft innebærer ikke bare vindturbiner, men også veier, skjæringer, fyllinger og annen infrastruktur som beslaglegger og fragmenterer natur.

Arealendringer er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede arter i Norge. Artsdatabanken viser at arealendringer påvirker om lag 90 prosent av de truede artene.

Naturvernforbundet er mot vindkraftutbygging i natur. Vi må prioritere kraftutbygging på alt utbygde arealer, tak og fasader, og samtidig satse sterkere på energieffektivisering. 

Kommunen trenger ikke å vente på en KU for å gjøre en prinsipiell vurdering av om Luksefjell er egnet for vindkraft, men bør avvise planinitiativet allerede nå. Vi vet allerede mye om naturverdiene, friluftslivet, landskapet og omfanget av inngrepene et slikt anlegg vil medføre. En KU er ikke uavhengig, men utarbeides på oppdrag fra tiltakshaver. Derfor må det også stilles spørsmål ved premissene, metodene og hvilke alternativer som vurderes. Kommunen har selv ansvar for å vurdere om områder med store natur- og friluftsverdier bør bygges ned med vindkraftverk.

Skagerak Kraft er en av aktørene bak Skien Vind. Skagerak Kraft er 100 prosent eid av Skagerak Energi, som igjen eies av Statkraft Industrial Holding med 66,62 prosent, Skien kommune med 15,21 prosent, Porsgrunn kommune med 14,83 prosent og Bamble kommune med 3,34 prosent. Skien kommune er altså selv en betydelig eier i Skagerak Energi, samtidig som kommunen er lokal planmyndighet for vindkraftprosjektet. Kommunen har også nestlederen i styret i Skagerak Energi. Dette reiser noen viktige spørsmål. 

Hvordan skal kommunen ivareta rollen som planmyndighet når et offentlig eid konsern kommunen selv er medeier i, samtidig er med på å utvikle et vindkraftprosjekt i kommunen?

Hvem får gevinstene dersom naturen bygges ned – og hvem sitter igjen med naturkostnadene? Telemark er allerede et stort kraftfylke. SSB viser at Telemark produserte rundt 13,6 TWh elektrisk kraft i 2025, nesten utelukkende vannkraft.

Utfordringen er derfor ikke bare hvor mye kraft vi kan produsere, men hvordan kraften skal prioriteres og hvilke naturkostnader vi er villige til å akseptere. Skien har alt lagt til rette for Googles datasenter på Gromstul. Å tilrettelegge for enda et stort datasenter fikk nylig flertall i Skien bystyre, og det er søkt om rammetillatelse for grunnarbeider til et nytt datasenter rett sør for Googles anlegg. 

Skal vi først legge til rette for stadig mer kraftkrevende virksomhet, og deretter bygge ned ny natur for å produsere krafta som trengs? 

Vi må spørre hvilke etableringer som gir størst samfunnsnytte, hvor mange arbeidsplasser de skaper, hvor mye kraft de krever, hvor de bør ligge og hvilke naturinngrep som eventuelt må gjøres. Det bør ikke være slik at enhver ny kraftkrevende etablering automatisk skaper behov for mer kraftproduksjon – uansett naturkostnad.

Vi trenger noe digital infrastruktur, men det bygges idag mange datasentre i Norge – uten en nasjonal konsesjonsordning for datasentre eller en helhetlig nasjonal energiplan. Dette handler også om menneskers livskvalitet. Nærnatur og friluftsområder er viktige for fysisk aktivitet, rekreasjon og psykisk helse. Vindkraft kan også påvirke bomiljø og friluftsområder ved blant annet støy. 

Hva er verdien av å kunne gå en tur i stille natur? Dette er verdier som ikke uten videre kan regnes om til kilowattimer og kroner.

Vi spør oss om ikke Markaloven burde ha en parallell i Grenland. Markaloven skal fremme friluftsliv og naturopplevelse. Innenfor markalovens område gjelder det som hovedregel et byggeforbud. Nå trues viktig nærnatur av storskala vindkraft flere steder i Grenland – på Lanner i Porsgrunn og i Luksefjell i Skien, samtidig som Siljan har åpnet for dialog med vindkraftaktører. 

Hvorfor skal innbyggerne i Grenland ha dårligere vern av sin viktige nærnatur enn mennesker i Oslo og omegn?

Om Skien kommune velger å gå videre med planinitiativet om vindkraft i Luksefjell, kommer saken opp til politisk behandling. Politikerne i Skien bør da bruke muligheten til å stanse prosjektet. Dette handler om hvilken natur- og energipolitikk Skien skal føre. Vi trenger politikere som tør å si at ikke all kraftproduksjon hører hjemme overalt.

Luksefjell er et viktig friluftsområde og en del av vår felles naturarv. La oss bevare Luksefjell for nåværende og fremtidige generasjoner.

Saskia Wanders

Naturvernforbundet i Grenland 

Helge Granlund

Naturvernforbundet Telemark