En naturavtale er nå trådt i kraft, som kort forklart forplikter alle verdens land til å ta naturvern på dypeste alvor i åra framover. Slagordet «Tenke globalt – handle lokalt» vil derfor få større aktualitet framover – i de mange skogkommunene i Telemark, ikke minst!

Halvparten av de rødlista artene i Norge har nemlig sitt levested i skog, men i følge Miljødirektoratets Naturindeks har norske skoger en økologisk tilstand som er betydelig under ønsket nivå. Skogvernmålet om 10 prosent står fast, trolig må det økes i lys av den nye avtalen. Det vi uansett mangler er en strategi for hvordan målet skal bli gjennomført. Men med tanke på biologisk mangfold er det også viktig å se på hvordan de 90 prosent av skogarealene som ikke blir vernet blir forvaltet framover.

Skogbruket har sin egen registrering. Den kalles MiS-registrering (miljøregistrering i skog), og skal sikre at skog som er aktuell for hogst skal miljøregistreres. Det viser seg imidlertid at disse registreringene ikke holder god nok kvalitet – det er faktisk kommet innrømmelser fra skognæringa sjøl om at disse har svakheter. På grunn av mangler ved registreringa kan det være så mye som en firedel av verneverdig skog som blir frigitt for hogst, men som ikke burde bli det.

Fagbiologer hevder at MiS-registreringa ofte bare fanger opp en liten del av de biologisk mest verdifulle områdene. Svært mange uerstattelige naturskoger med stort biologisk mangfold har blitt hogd de siste 20 åra, som følge av disse manglene. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av skogforvaltninga og praksisen. Den må omfatte følgende:

• Næringsuavhengige fagbiologiske registreringer av all skog eldre enn 100 år.
• Moratorium (utsettelse) for flathogst i de gjenværende naturskogene og for skog som aldri før har vært flathogd.
• Innføring av søknadsplikt for flathogst, slik at hogsten kan vurderes etter naturmangfoldsloven.

Flere forskningsmiljøer er urolige for konsekvensene av dagens praksis når det gjelder skogforvaltning, og et større forskningsarbeid er derfor satt i gang. Her prøver man å besvare spørsmålet om hvorfor det viser seg så vanskelig å forvalte skogen i Norge ut fra helhetlige økologiske prinsipper. I fortsettelsen av dette arbeidet bør det komme en større offentlig utgreiing med mål om å meisle ut en ny bærekraftig skogforvaltning. Den må være bygd på ny kunnskap om klimagassutslipp, biologisk mangfold og alternative hogstmetoder.

To representanter fra SV leverte nylig et forslag til Stortinget som tar opp i seg disse momentene.

I lys av vedtakene fra møtet i Canada – om at naturen har en egenverdi og må få et betydelig sterkere vern framover, bør dette forslaget få et solid flertall fra våre folkevalgte.

Anne Haugen Wagn, leder i Naturvernforbundet i Øst-Telemark