Skal Google få ‘støvsuge’ Telemark for kraft?

FOTO: PHILIP HOFGAARD / NRK

Den siste tiden har flere kronikker i lokalpressen etterlyst mer utbygging av «fornybar» kraft – ofte på bekostning av natur! Naturvernforbundet etterlyser imidlertid større fokus på og debatt rundt hvordan vi prioriterer krafta vår – skal vi for eksempel bruke den verdifulle krafta på et svært energikrevende datalagringssenter?

Vi leser at hovedutvalget for klima, areal og plan i Telemark ønsker mer satsing på fornybar energi for å forsyne Google med kraft. Med «fornybar kraft» menes her, slik vi forstår det, i hovedsak vindkraft. Det tiltenkte Google-datalagringssenteret i Skien vil kreve enorme mengder energi: Google har søkt Statnett om svimlende 860 megawatt – tilsvarende 7.5 terrawattimer. Dette er over fire ganger så mye som industrien på Herøya, og Google-senteret kan således bli Norges største strømforbruker!

Hvis denne ufattelig store energiutfordringen skal løses i hovedsak gjennom vindkraft, slik hovedutvalget synes å mene, vil dette innebære en massiv utbygging av vindturbiner i fjell, heier og skoger i Grenland! Dette er ikke forenlig med at vi har en akutt natur- og artsmangfoldskrise, jf. FNs naturpanel, i tillegg til en klimakrise. Lede setter allerede av 200 – 600 MW kraft i nettet til et hypotetisk datalagringssenter i Skien – dette er kraft som kunne tilfalt prosessindustrien i Grenland!

Vi stusser videre over argumentet vi stadig leser om at «Grenlandsregionen må også bidra til å produsere kraft, ikke kun bruke den».

Dette er etter vår mening ikke et holdbart argument – Telemark fylke står for nær 10 % av Norges vannkraftproduksjon. Ifølge SSB produserte Telemark i 2019 13231 GWh og brukte 5708 GWh – en differanse på 7522 GWh.

Som fylke produserer vi altså langt mer enn vi forbruker! Byrdefordeling av naturinngrep tilsier at fokuset for Telemark heller bør være på fortsatt energieffektivisering og utnytting av eksisterende vannkraftverks muligheter.

Ifølge NVE er det mye å hente på effektivisering av vannkrafta. De viser til at om man skifter ut løpehjulene i alle norske vannkraftverk over 10 MW, kan man øke den årlige vannkraftproduksjonen med litt over 4 TWh på bakgrunn av forbedret turbinteknologi alene.

Vindkraft er en ustabil kraftkilde som må balanseres med en annen kraftkilde. Økt vindkraftutbygging vil føre til større effektkjøring av vannkrafta. Bruk av vannkraft som balansekraft har noen svært negative sider som får altfor liten oppmerksomhet.

Effektkjøring er svært dødelig for alt liv i vassdrag. Dette har blant annet medført at alle naturlige storørretstammer i Telemark står i fare for å forsvinne. Skal vi ta vare på natur, må effektkjøring reduseres, ikke økes. Effektkjøring utsetter også vannkraftverkene for økt slitasje. Vi må forsikre oss om at den stabile kraftkilden vi har i vannkraften ikke forringes og skaper usikkerhet i fremtidens energiforsyning.

NVE sine prognoser om det fremtidige kraftbehovet er blitt modifisert, og Naturvernforbundet har kalkulert at vi kan klare oss ved å bygge ut solkraft på bygg og i industrialiserte områder, effektivisering av vannkrafta, og kraftigere ENØK-tiltak.

Beregninger NVE har gjort, viser at vi kan spare 13 TWh på energieffektivisering av bygninger. Naturvernforbundets kalkyle er imidlertid basert på at vi må prioritere mye strengere hva vi bruker krafta vår på – skal vi for eksempel bygge svært energikrevende datalagingssentre, vil vi aldri få nok kraft!

Vi må altså spørre oss hvordan vi skal prioritere krafta vår – skal vi for eksempel tillate at Googles datalagringssenter i Skien vil «støvsuge» vår region for kraft, noe som vil kunne føre til massiv nedbygging av sårbar natur i vårt fylke som allerede har ofret mye natur til kraftutbygging og industri!

Spørsmålet blir videre også om vi ikke må ta et overordnet grep og få større politisk styring over energisektoren, slik at mindre kraft går til eksport.

Videre må Telemark og Grenland få avsatt mer kraft i nettet til industrien vår. Gjennom Naturavtalen har Norge forpliktet seg til å verne 30 % av arealene våre innen 2030. For å innfri disse forpliktelsene må vi ta kraftige og snarlige grep – det holder ikke lenger å kun verne natur, vi må også restaurere natur!

Å bevare natur er videre viktig da intakt natur er en klimahelt som fanger og lagrer karbon.

I tillegg mener Naturvernforbundet at vi er langt på overtid når det gjelde å få på plass en nasjonal energiplan.

Men først og sist: Når FN og våre egne internasjonalt orienterte miljøforskere peker på naturtap og overforbruk av energi som de viktigste og nærmeste utfordringer, er det nettopp her vi bør snu, og det nå!

Naturvernforbundet Grenland v/ leder Anne Mjelva og

Naturvernforbundet Telemark v/ leder Helge Granlund