Skogvernet i Øst-Telemark

Naturvernforbundet er tilfreds med at skognæringen ved AT Skog gir oss anerkjennelse for registreringene av sjeldne arter i Follsjåskogene. Det er oppstart nå på nye verneplaner, fire i Notodden og to i Hjartdal, trolig påskyndet av disse registreringene. Det ser vi på som positivt.

NVF vil likevel advare mot fokuset på prosenter, der AT Skog opplyser om at Notodden snart har nådd 10 prosentgrensen for vernet skog. Mange svært viktige skogarealer for biologisk mangfold i Notodden står ennå uten beskyttelse.  Verneverdig skog er ikke likt fordelt mellom kommunene. Viktige regioner for biologisk mangfold, som Notodden, vil derfor kunne kreve en høyere prosent enn gjennomsnittet for landet for øvrig.

Vi vil også understreke at treffsikkerheten og kunnskapsgrunnlaget for å fange opp nye og viktige vernekandidater foreløpig ikke er bra nok.  Skognæringens egne miljøkartlegginger (MiS-miljøkartlegging i skog) har vist seg å være svært mangelfulle. De fanger opp bare 14% av det som uavhengige fagbiologer registrerer. 

Vi vet fremdeles alt for lite om hvor den viktigste skogen for biologisk mangfold befinner seg og hva som årlig ødelegges av hogst. Skal vi få et mer målrettet og kunnskapsbasert vern, mener NVF at prosessene rundt generell kartlegging av miljøverdier må bli mer næringsuavhengige.

Faginstitusjoner som er uavhengige av næringen må stå for kartlegginger av miljøverdier i skog. Prosessen med grunneierne om hvilke områder som skal tilbys for frivillig vern må videre styres av miljømyndighetene etter naturfaglige kriterier. Slik det er i dag er det skognæringen som i alt for stor grad styrer prosessene etter sine økonomiske interesser. De kan i mange tilfeller være i direkte konflikt med Stortingets målsetninger. Vi viser her til stortingsmeldingen Natur for livet, norsk handlingsplan for naturmangfold. Den understreker behovet for en kunnskapsbasert forvaltning, og målet om å fange opp områder som er viktige for truede arter i Norge.

Skogbruket og andre arealendringer er den absolutt største trusselen mot det biologiske mangfoldet, sier professor Anne Sverdrup Thygeson ved NMBU. Flatehogst skader dette artsmangfoldet og fører dessuten til utslipp av klimagasser. 

Tyskland har avviklet flatehogst i store deler av landet. EU har kommet med forslag til en ny skogstrategi, der flatehogst bare skal brukes i godt begrunnede tilfeller. 

Vi etterspør en strategi fra skognæringen i Norge, som tar denne utviklingen og kunnskapen innover seg. 

Det kan ikke være slik framover at det er frivillige naturvernere som skal sikre at næringa er bærekraftig. 

NVF oppfordrer derfor til dialog, der både næringen, grunneiere, fagbiologene og myndigheter 

kommer sammen om løsninger. 

Artsmangfoldet ses nå på som like alarmerende og viktige som klimaendringene.

1330 truede arter finnes i skogene våre. Det haster med å komme i gang.

Skogutvalget i Naturvernforbundet v/ Gjermund Andersen

Naturvernforbundet i Øst-Telemark v/ Helge Granlund