Det kom ikke som noen overraskelse at et enstemmig Teknisk Utvalg i Notodden kommune sa ja til utbygging av turløyper på Grønkjær. Vedtaket gikk ut på at tiltakshaver får dispensasjon (unntak) fra vedtatt arealplan om at området er bestemt til å være regulert for friluftsliv og turområder. Statsforvalter, FIN ( Forum for natur og friluftsliv), og Naturvernforbundet var blant dem som leverte innsigelser. Verdt å nevne er det også at Rådmannen i kommunen frarådet dispensasjon.

Statsforvalter skriver i i sin innsigelse at omsøkte turløyper kommer i vesentlig strid med nasjonale interesser knyttet til karbonrike arealer, med andre ord myr.

Det er ikke vanskelig å forstå lokale politikere, som i denne saken tilsynelatende står overfor det mest ideelle av alle formål; Å gi tilgjengelighet til naturen for de aller svakeste av oss, de funksjonhemmede. Det var ikke bare formålet, men i bakgrunnen viftet ideelle og tunge organisasjoner med løfter om tilskudd i millionklassen. Vedtak om pengestøtte var på det nærmeste gitt. Tiltakshaver ventet bare på klarsignalet fra lokale politikere.

En lokal politiker settes i en umulig skvis i saker som dette. Hvem vil våge å si nei til et prosjekt som vil utløse milliontilskudd, sikre arbeidsplasser og en utvikling av kommunen, som i tillegg kan øke dens attraktivitet?

Ja, det er brysomt å måtte ta hensyn til natur. Og det gir heller ikke mye popularitet. Å stå imot krefter som disse krever i så fall en ryggrad de aller færreste politikere faktisk har.

Denne lokale saken om dispensasjon fra arealplanen, og bygging av løyper for funksjonshemmede på Grønkjær er et skole-eksempel på hvor vanskelig det er å stanse tapet av natur. Den viser at Naturavtalen, som Norge har forpliktet seg til, vanskelig, kanskje umulig, lar seg løse av det lokale demokratiet.

Saken illustrerer at naturen taper gang på gang. Det er fordi det finnes et godt samfunnsforhold for enhver anledning. Det vil alltid bli hevdet til å være viktigere enn å ta vare på naturen, akkurat her, akkurat nå.

Men naturkrisen kan ikke sminkes vekk, som professor Anne Sverdrup – Thygeson sier det i en artikkel i Klassekampen 23.juni. Under overskriften Bygg, baby, bygg, går hun løs på sentrale politikere og deres manglende innsats for beskyttelse av natur og artsmangfold. Hun skriver videre at naturkrisen har en tvilling i klimakrisen, og at de er tett forbundet. En artsrik og intakt natur er mer robust, og den vil gjøre det lettere for oss å bremse og takle klimaendringene. Derfor må vi rette blikket mot løsningene som tjener både natur og klima, skriver hun.

Nedbygging av areal skjer nå i et tempo som vi ikke har sett tidligere, godt dokumentert i NRK sin serie; Norge i rødt, hvitt og grått. Den viser 44.000 inngrep i løpet av fem år.

Det er en bit for bit- nedbygging, som lokalt blir vurdert som et lite inngrep, men som i sum, når alle kommuner arbeider på akkurat samme måte – det får enorme konsekvenser.

Så er det lov å håpe på at det framover vil finnes lokalpolitikere som har mot og integritet til å kjempe naturens sak.

Naturvernforbundet i Øst-Telemark, Anne Haugen Wagn

Naturvernforbundet i Midt-Telemark, Hans Christian Deilhaug

Naturvernforbundet i Telemark, Helge Granlund