Google har søkt Statnett om 860 megawatt, og med drift alle 8.760 timer i året, tilsvarer dette 7.5 terrawattimer, som er over fire ganger så mye som kraftbehovet til industrien på Herøya.

Leder av hovedutvalget for klima, areal og plan i Telemark, Ådne Naper (SV), hevder nå i mediene at utbygging av vind- og solkraft er sentralt for å forsyne Google med strøm. NRK har regnet ut at det må bygges minst 230 vindturbiner for å dekke Googles kraftbehov. NVE opplyser at i planområder for nyere vindturbiner kreves det 33.2 km2/TwH. Om en ganger dette med et kraftbehov på 7.5 TWh, utgjør dette et areal på rundt 250 kvadratkilometer. Om vi snakker om et kraftbehov på 5.88 TWh, blir planarealet på 195 kvadratkilometer. Dette utgjør over 30.000 fotballbaner med nedbygd natur!

Vi ser med dette at hvis om så bare deler av Googles enorme kraftbehov skal løses gjennom vindkraft lokalt, slik også olje-energiminister Aasland mener, vil det innebære storskala utbygging i urørt natur i Telemark. Solkraftverk i stor skala vil også beslaglegge urørt natur, om disse da ikke etableres i allerede nedbygde, «grå» områder og alle tak i fylket.

Vind- og solkraft er ustabile kraftkilder. Vi kan derfor ikke se at disse energikildene kan være sentrale i å forsyne verken Google eller industrien vår med stabil kraft. Vindkraft må balanseres med en annen kraftkilde, og kan heller ikke magasineres.  Benyttelse av vannkraft som balansekraft innebærer større effektkjøring og «jo-jo manøvrering» av vannet i reguleringsmagasin, som har negativ påvirkning på miljøet i vassdrag. Dette har blant annet medført at alle naturlige storørretstammer står i fare for å forsvinne i vårt fylke.

Som vi har påpekt tidligere, bidrar Telemark fylke med mye kraftproduksjon allerede, og står for nær 10 prosent av Norges vannkraftproduksjon. Ifølge SSB produserte Telemark i 2019 13.231 GWh og brukte 5.708 GWh – en differanse på 7.522 GWh. Som fylke produserer vi altså langt mer enn vi forbruker.

Byrdefordeling av naturinngrep tilsier at fokuset for Telemark heller bør være på fortsatt energieffektivisering og utnytting av eksisterende vannkraftverks muligheter. Ifølge NVE er det mye å hente på effektivisering av vannkrafta. De viser til at om man skifter ut løpehjulene i alle norske vannkraftverk over 10 MW, kan man øke den årlige vannkraftproduksjonen med litt over 4 TWh på bakgrunn av forbedret turbinteknologi alene.

Videre er det mye å hente på sterkere ENØK-tiltak. Beregninger NVE har gjort, viser at vi kan spare 13 TWh på energieffektivisering av bygninger. Videre så må Google pålegges å gjenbruke spillvarmen. Andre tiltak er å etablere solcellepanel på sine anlegg. I USA benyttes bergvarme for å forsyne datalagringssentre med stabil kraft, og det er noe som bør utredes som mulighet også i Norge.

Etter NRKS avsløringer av det dramatiske naturtapet i Norge, trekker fagfolk frem arealnøytralitet som en viktig løsning på naturkrisen. Dette vil si at en bygger på allerede nedbygde, «grå» areal. Vi må videre satse på bærekraftige energikilder som kutter klimagassutslipp, og samtidig ivaretar naturmangfold og økosystem. Ellers blir det takk og farvel til Telemarks natur, slik vi kjenner den.

Anne Mjelva og Helge Granlund

På vegne av Naturvernforbundet i Grenland og Naturvernforbundet i Telemark

Opprinnelig publisert i Varden: https://www.varden.no/meninger/i/gEbbV1/takk-og-farvel-til-telemarks-natur?fbclid=IwAR26C_JoJzlNYMrkB5mGGQermuEXsuXw0nX58Awl9jK_VqexztR_Bwuivi0