Villedende om arealbruk

To aktører fra AT-skog, det store selskapet som tar seg av skogbruket i Telemark og Agder , skriver om arealbruk i TA. Der skriver de under overskriften «Sannheten om arealbruk», om at Norge har rikelig med areal, fordi bare 1,7 prosent av det er nedbygd. Underforstått, vi kan stort sett kjøre på som vi har…

Det har blitt sagt at det finnes tre former for løgn. Det er løgn, forbannet løgn og statistikk. Dessverre er det kommet et større alvor i dette munnhellet nå. Løgn og alternative sannheter er blitt en del av mediabildet, særlig når vi leser nyheter om hvordan de blir presentert i USA.

I lys av dette er det derfor oppsiktsvekkende at det er direktører i et ansvarlig selskap som AT-skog, med titlene bærekraft, kommunikasjon og samfunnskontakt, som serverer villedende statistikk om arealbruk.

Thorsdal og Solbakken viser til Statistisk Sentralbyrå som opererer med 1,7 prosent nedbygd areal i Norge. Underforstått, vi har bygd ned en bagatell av vårt store areal, og at det er rikelig med natur å gå løse på i Norge.

Det de to ser bort fra, er at areal som bygges ned, påvirker et langt større område enn det nedbygde. Et eksempel er veier over og på Hardangervidda. Dette fører til fragmentering av leveområder for rein, som er helt avhengig av store sammenhengende områder for å overleve. Tilsvarende oppstykking påvirker leveområder for en rekke andre arter – og da i negativ forstand.

På samme måte påvirker omfattende hyttebygging natur og dyreliv på et langt større område enn det direkte avtrykket som hytter og veier gir.

Det er ikke uten grunn av Norge har sluttet seg til Naturavtalen, og dermed forpliktet seg til å verne 30% og restaurere ytterligere 30% av natur i Norge. Det er neppe med utgangpunkt i at landet vårt har 98 prosent rein og intakt natur å forvalte. Det er kommet fram på grunnlag av det faktum at norsk natur er betydelig negativt påvirket.

Vi kan nevne myr, og ikke minst elvedeltaer som er blant de mest truede økosystemer i verden, også i Norge.

Så er det riktig at det gjennom ordningen frivillig skogvern, er vernet nesten 6 prosent. Det er bra, målet er 10% ,og skognæringen har her vært en god medspiller.

Det er også riktig at vi har ordninger som skal sikre forsvarlig hogst. Det er imidlertid mange eksempler på at dette ikke skjer i praksis. Det er fordi vi har en innretning som lar skognæringa sjøl stå for registrering av naturmangfoldet og sjeldne arter, og at vi derfor får bukken som passer havresekken. Konsekvensen av dette er er skognæringa stort sett gjør som den ønsker, og der profitten står i høysetet. Med to stikkprøver fra hogst i Hjartdal fikk Naturvernforbundet nylig avslørt avvik på reglene for hogst, begge stedene. Kanskje er dette toppen av et isfjell?

I tillegg påstår de to fra AT- skog at norske kommuner har håndtert arealbruken på en god måte. Vi mener det er en påstand som må nyanseres. Et eksempel: Institutt for naturforskning, NINA, publiserte høsten 2023 en rapport som viser at kommunene har satt av 164 kvadratkilometer myr til utbyggingsformål i planene sine. Hvis alt dette blir realisert, vil det gi et samlet klimagassutslipp på titalls millioner tonn. NINA har ikke utreda her hvor mange bekkasiner, orkideer eller insekter som vil forsvinne ved en sånn utbygging.

Så kan vi, helt opplagt slå hverandre i hodene med statistikk, som bygger opp under egne formål og agendaer. Et viktig slagord da miljøkampen dukket opp for 50 år sia, var det såkalte -føre var- prinsippet. Det gikk ut på at kanskje var det ikke så ille? Men at vi likevel skulle ta varsler på høyeste alvor. I tilfelle det faktisk var nettopp det, alvor.

Noe å reflektere over i AT-skog?

Naturvernforbundet i Telemark og Naturvernforbundet i Øst-Telemark

Helge Granlund og Anne Haugen Wagn