• Artikkelen er opprinnelig publisert i Vennesla Tidende. Journalist: Andreas Iveland

Saken har vakt oppsikt hos Naturvernforbundet sentralt.  Hogstfirmaet sier hendelsen er veldig beklagelig. 

– Tidligere var dette ei perle, sier en opprørt Jan Thomassen i Vennesla  Naturvernforbund. 

Nylig fikk de tips om et hogstfelt i skogen øst for Hagen mellom Grovane og Samkom.  Dette tipset har også fått Naturvernforbundet sentralt til å reagere. 

– Alt dette vil føre til store endringer både i landskapet og for livet i vannet, sier  Thomassen. 

Mandag tok han med seg Peder Johan Pedersen som leder Naturvernforbundet i Agder.

– Det er så deprimerende at det er nesten ikke til å finne ord, sier han. Det er firmaet AT Skog som står for hogsten i området. 

– Skogeier har gitt arbeidet til profesjonelle, og skal på ingen måte klandres her. Det er vi  som har ansvaret her og det er veldig beklagelig. Hendelsen har vi orientert  Statsforvalteren om, sier Arne Eiken som er teamleder i AT Skog. 

• Les hele AT Skogs tilsvar lenger ned i saken. 

Jan Thomassen leder Naturvernforbundets lokallag i Vennesla

– Oppsiktsvekkende 

• Naturvernforbundet reagerer på flere ting ved hogstfeltet 
  
• Det er kjørt med tung hogstmaskin gjennom en bekk. Dette har skadet bekkeløpet  og ført til avrenning til bekken som fortsetter ut i Rogåna. Denne elva fortsetter i  sin tur ut i Otra. Forurensingen har ifølge Naturvernforbundet pågått i flere  dager. 
• • Langs Kalvetjønn er det hogget trær helt inntil vannkanten. Naturvernforbundet  viser til at trærne som er hogget ligger innenfor kantsonen, som er på minimum ti  meter. Dette har også ført til avrenning ned i tjønna. 
• • Det er gjort gravearbeid i skråningen ovenfor Kalvetjønn. Forbundet mener dette  burde blitt søkt om. Regelverket sier at det kan lages en trasé på maks 150 meter  før det må søkes tillatelse, hvis det er nødvendig for å komme til med  hogstmaskiner.
• • Ospetrær med hul stamme er også hogget. Flere fuglearter er avhengig av slike  trær med hul stamme for å ruge fram kull. Slike trær omtales ofte som  livsløpstrær. 

Peder Johan Pedersen i Naturvernforbundet Agder sier han har vært i kontakt med  forbundet sentralt om saken. 

– Der har vi en fagperson som følger opp saker knyttet til flatehogst. Han fortalte at dette  er blant de aller verste hogstområdene han har vært borti. Kanskje har det vært et  lignende tilfelle i Trøndelag, så dette er ganske oppsiktsvekkende med tanke på hva vi  har sett i Norge tidligere, sier Pedersen. 

– Her er det så store naturskader som er påført, og det vil ta mangfoldige år før dette er  restaurert. I tillegg gir det store klimagassutslipp når man bearbeider mark på den  måten, sier Pedersen. 

Han mener skadene i naturen på hogstfeltet er klare brudd på skogbruksnæringas egne  forskrifter. 

– Selv om det ikke medfører straffansvar å bryte disse, vil det bidra til et  omdømmeproblem for hele næringa når disse forskriftene blir brutt, sier Pedersen

Varslet selv til Statsforvalteren 

Arne Eiken i AT Skog sier de ble gjort oppmerksom på avvikene på fredag. 

– Da begynte vi å sjekke ut saken, og fant avvik. Et av avvikene var at vi ikke hadde laget  ei midlertidig bru over bekken. Et annet gjelder trærne som er hogget innenfor  kantsona, sier Eiken. 

Han forteller at selskapet orienterte Statsforvalteren i Agder mandag.

Når det gjelder gravearbeidet Naturvernforbundet påpekte, sier Eiken at de vil ta dette  punktet med i sine undersøkelser som nå er satt i gang. 

– Naturvernforbundet reagerte også på at det er hogget ospetrær med hule stammer.  Hvordan vurderer dere dette? 

– Dette vil også bli en del av gjennomgangen, sier Eiken. 

Han legger til at det er tegnet inn partier med livsløpstrær i området som skal stå igjen  etter hogsten.

Skal tilbakeføre landskapet 

Teamlederen forteller at de også går gjennom en miljørapport for området før hogsten  settes i gang. 

Siden de følger PEFC-standarden, skal alle som sitter i maskinene være godt kjent med  hvilke trær som kan hogges og hvilke trær som skal stå. 

– Hva har gått feil her? 

– Vi har ikke kommet så langt i prosessen enda at vi kan slå fast det. Men PEFC standarden stiller krav til at alle som sitter i hogstmaskinene skal ha gjennomført kurs,  som nettopp forteller hvordan man skal ta hensyn til blant annet kantsoner. Her har det  skjedd avvik, og det vil vi dykke videre ned i, sier Eiken. 

– Hvordan skal dere restaurere området etter at hogsten er ferdig? 

– Vi skal slette sporene etter hogstmaskinene. PEFC-standarden gir også en definisjon av  skader, og stiller krav til hva som skal utbedres.

Tror folk flest vil reagere 

Jan Thomassen og Peder Johan Pedersen mener hogstfeltet i Vennesla viser at tida er  overmoden for å gi naturen større verdi i samfunnet. 

– Lovgivningen som skal regulere skogbruk i Norge er svært liberal, og den gir  tiltakshaver stor frihet til slik hogst som påfører naturen stor skade. Vi ønsker et lovverk  som er mye mer på naturens side, og gir en langt bedre beskyttelse av miljøet. Selv om vi  ser behovet for å ta ut skog, kan det gjøres på en mer miljøvennlig måte, mener  Pedersen. 

– Og jeg tror folk flest vil reagere på en slik fremferd i naturen som vi har sett her, legger  han til. 

Thomassen og Pedersen mener samtidig at forståelsen for at naturen må beskyttes  bedre er i ferd med å øke blant folk. 

De viser blant annet til NRK-artikkelen Norge i rødt, hvit og grått, som satte søkelys på  nedbygging av natur. 

– Nå må vi komme sammen og få til forandring i samfunnet, sier Thomassen.