Naturmangfoldsåret forplikter!

I år er FNs naturmangfoldsår. Det gir store muligheter til å sette Norges dyrebare naturverdier på dagsordenen. Men det haster, for vi er inne i tidenes største utryddelse av arter siden dinosaurene døde ut.

Av Peder Johan Pedersen, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Vest-Agder

Norge har bundet seg til å stoppe tapet av arter innen 2010. Det er en løfterik målsetting, men en klikk på rødlista, er ikke oppløftende. 84 arter er dødd ut i Norge, ytterligere 269 arter står oppført som kritisk truet. Det er like stor sannsynlighet for at disse vil forsvinne som at de vil overleve. Ål, pigghå, ulv, fjellrev, åkerrikse, lomvi, trønderlav, sibirstjerne, damfrosk osv er i den situasjonen.

Tap av leveområder, dårlig næringstilgang og rovdrift er hovedårsaker til artstapet. Det er derfor nå i særlig grad opp til politikere og næringslivet å sikre framtiden for artsmangfoldet bedre.

Olje- og gassindustrien, kraftbransjen, skogbruket og oppdrettsnæringen må redusere sitt økologiske fotavtrykk. Bransjene bør nå føle et spesielt ansvar for å stanse tapet av artsrikdommen i Norge gjennom å stoppe utbygging av virksomhet der naturverdier vil bli påført uopprettelig skade. De bør også bruke mer av overskuddene til å reparere skader de har påført natur og økosystemer.

Den viktige naturmangfoldsloven er et nytt og viktig redskap til å sikre natur og enkeltarter mot ødeleggelse og forringelse. Men for lokalpolitikere er den viktigste naturloven fremdeles plan- og bygningsloven. Det er rundt om i landets kommuner at artsmangfoldet trues og forsvinner på grunn av politiske vedtak etter denne loven. Nedbygging av natur er ødeleggende på artsmangfoldet. Målsettingen om å stoppe tap av artsmangfoldet gjelder ikke minst regionalt og lokalt. Politikere må oftere stille seg på naturens side når naturverdier trues.

Staten har gjennom stortingsmeldinger, rundskriv m.m. pålagt kommunene å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. Md ga i 2008 hver kommune ansvaret for å ta vare på en enkeltart. Intensjonen bak henstillingen var selvfølgelig bredere; å beskytte hele artsrikdommen i kommunen.

Fra ”Miljøstatus” for 2009 vil vi her sitere hvordan nasjonale mål, her beskyttelse av det biologiske mangfoldet, er ment å skulle følges opp: ”Det er av vesentlig betydning at lokale- og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging”.

Naturvernforbundet i Vest-Agder har arbeidet med en rekke utbyggingssaker der vi har prøvd å stoppe ødeleggelse av naturområder der rike biologiske verdier vil bli forringet og ødelagt. Veiforbindelse mellom Ljosland og Borteli, båthavn i elvedeltaet til Audnaelva, ny veitrase for E-39 i Lindesnes er her eksempler.  Gjennom arbeidet med slike saker er vi også blitt skuffet over statens kontrollorgan, fylkesmannen. Når vi nå etterlyser en snuoperasjon for å beskytte naturområder og enkeltarter bedre, innbefatter det derfor også fylkesmannen. La naturmangfoldsåret bli et vendepunkt for naturens og artenes egenverdi.