Norske fuglebestander i skremmende tilbakegang

FNs Naturpanel har fortalt oss at nær en million arter står i fare for utryddelse, og svært mange av disse er fugler. Både Artsdatabanken og Miljødirektoratet forteller at svært mange av våre fuglebestander er i kraftig tilbakegang.

Stæren som vi setter så høyt, har lenge hatt en bestandsnedgang. Foto: Tor Punsvik

Skrevet av Tor Punsvik,
rådgiver Naturvernforbundet i Agder

Menneskenes nedbygging og endring av fuglenes leveområder framholdes som den aller viktigste årsaken til norske fuglebestanders tilbakegang.

Min interesse for og kunnskap om fugl ble vekt i svært ung alder, og har fulgt meg som fuglekikker og naturbyråkrat gjennom det meste av mine vel 70 levde år. Fuglelivet har beriket mitt liv enormt, men har en god stund gitt meg stor bekymring.

Fuglene har vært til stede i mange millioner år, mye lenger enn vi har. 10600 arter er kjent, og om lag 500 har besøkt landet vårt. Noen arter er på frammarsj, og de som ferdes på havet har kanskje sett den mektige havørna som lenge var borte, men startet nyetableringen i Agder vel 20 år tilbake. Grågjess og traner har det også blitt flere av, men ikke fordi vi har tatt grep, men fordi landene som har dem vinterstid, har bevart leveområder for dem og ikke jakter på dem der. De fleste har også registrert at den tidligere vanlige vipa nå nærmest er borte, og når hørte du sist den lovpriste lerka juble høyt mot sky? Begge disse kjærkomne artene står nå som «nær truet» på rødlista vår, sammen med 27 andre fuglearter som ved den siste revisjonen i 2021 er oppført som kritiske eller nær truede. De fleste av disse har vi mindre søkelys på eller legger merke til. Det er alvorlig!

Miljødirektoratet forteller om nær en halvering av fugleantallet i det norske kulturlandskapet bare siden årtusenskiftet.

Vi veit at fuglene har viktige funksjoner i våre økosystemer, også for vår egen før-, nå- og framtid. I dag veit vi også at opplevelsen av deres tilstedeværelse betyr veldig mye for å fremme vår mentale helse.

Miljødirektoratet forteller om nær en halvering av fugleantallet i det norske kulturlandskapet bare siden årtusenskiftet. Et moderne jordbrukslandskap som preges av store ensarta flater, og med sterk nedgang i blomsterenger, rammer både fugl og insektlivet. Jeg klandrer på ingen måte bøndene som gis altfor dårlige kår for sin drift og vår matsikkerhet. Den sterke nedgangen i pollinerende insekter rammer landbruket, men følger i stor grad av deres praksis. Myr og våtmarksområder er både viktige fugleområder og de binder mye CO2, men oppdyrking av disse nøkkelbiotopene skjer likevel i stor stil.

Jegerne må også ta sitt ansvar, når eksempelvis våre rypearter har hatt lang tids nedgang, og likevel er holdt kontinuerlig jaktbare. Naturmangfoldloven stiller krav om høstbart overskudd for å jakte, men det synes underordna når mye penger er i spill, og mektige aktører står bak.

Fagfolk antar at katter tar rundt 7 millioner fugler her til lands årlig. Tidlig morgen er den mest sårbare tida for småfuglene, så prøv å holde pus inne da. Steriliseres eller kastreres pus, så bidrar de ikke til de om lag 100.000 villkatter Mattilsynet antar vi har.

Sjøfuglene våre står det kanskje aller verst til med, og i tillegg til næringssvikten i havet som har sammensatte årsaker, kommer all plasten som mange fugler både får i seg eller festes til. Mange går også i garna våre. De er for tida også mest berørt av fugleinfluensa, som hadde sitt opphav og tidlige spredning fra oppdrett av tamfugl.

Sjøfuglene våre står det kanskje aller verst til med.

Skogen har det største mangfoldet av fugl, men moderne skogbruk påvirker fuglene negativt på flere måter. Viljen til å sikre viktig og rik gammelskog er minimal, og regjeringa har kutta i tidligere bevilgninger til frivillig skogvern, slik at få av de interesserte skogeierne får det tilbudet. Tidligere foregikk hogst gjerne vinterstid, men nå rammes også hekkesesongen, siden de store hogstmaskinene går hele året rundt. Svenskene har gjort tilslag som tilsier at hogsten der rammer i størrelsesorden tre millioner hekkefugl årlig. Granplantasjer er ørkener for fugl, som annet liv. At en landbruksminister fra SP åpent i vår sa at skogbruket kan intensiveres ytterligere er dårlig nytt for fuglelivet.

Omdisponering og nedbygging av viktige leveområder for fugl er likevel trolig viktigst av alt. Kommunene er gitt hovedansvaret for vår arealplanlegging. Gjennom 40 år i offentlig naturforvaltning, og med mye kontakt med Agder-kommunene, erfarte jeg hvor sterk påvirkning kapitalsterke utbyggings- og grunneierinteresser hadde på politikerne. Fugl og natur hadde få lokalpolitiske venner til å ivareta sine interesser, og disse få fikk gjerne sine pass påskrevet om næringsinteresser stod på spill. Dessverre er også statsforvalterne, som skulle ivareta disse interessene, i løpet av de siste 10 år blitt kraftig vingestekket av de siste to regjeringene.

Naturpanelet til FN sier i klartekst at det haster om vi skal snu den sterkt negative trenden. Hva kan vi fuglevenner gjøre? Dine lokale politikere er viktige å få i tale og holde i øra! Vit hvilke av dine nærområder som er særlig viktige og sårbare, og følg med på kommunenes planarbeid.

Engasjer også gjerne naturvern- og fugleorganisasjonene. Gjør veldig gjerne som jeg gjør her, skriv i avisene eller la stemmen høres.

Disse dystre utsiktene for våre fjærkledde venner, men også gode råd, kan den interesserte finne i boka «Uten fugler blir ikke livet det samme».