Statens vegvesen har klargjort dette i forarbeidet til NTP 2014-2023. I Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging §3.5 står det: ”Når kapasitetsproblem i veiesystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt veikapasitet vurderes på lik linje, f.eks  regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbudet”. Utbedring av flaskehalser, rushtidsavgift og endret bruk av andre veier er også alternativer.

Dette ble fullstendig ignorert av Statens vegvesen da Veipakke Salten ble utarbeidet.

Prognoser for fortsatt og uhemmet vekst i biltrafikken var planleggingskriteriet. Det ble advart mot å utsette veiplanene; dersom det ikke ble bygget ny 4 felts motorvei mellom Hunstadmoen og Bodø sentrum, ville trafikken på denne strekningen innen kort tid gå med en hastigehet på 15 km/t. – i rushtidene. Det ble også hevdet at køkjøring ville øke klimagassutslippene. Forskere ved Transportøkonomiske institutt har tilbakevist denne påstanden – økt veikapasitet fører ikke til mindre utslipp.

På dette grunnlaget – der det ikke ble vurdert alternativer til økt veikapasitet – og med feilaktige påstander om forurensning, ble Veipakke Salten vedtatt, og i denne en 4 felts motorvei mellom Hunstadmoen og Bodø sentrum. (antatt kostnad 1.6 milliarder).

Bodø kommunes andel av Veipakke Salten ble senere innlemmet i det som kalles Bypakke Bodø. Pakken innholder også en kollektivplan, plan for gang- og sykkeltrafikk, en plan for parkering og en finansieringsplan.

Kollektivplanen skal sørge for at flere benytter buss og jernbane.

Det skal tilrettelegges for mer gang- og sykkeltrafikk.

Det skal bli vesentlig færre gratis og sentrumsnære parkeringsplasser.

Målet for disse tiltakene er å redusere biltrafikken – ikke minst på rv.80 .

Dette er alternativene til økt veikapasitet, og som skulle vært utredet den gang Veipakke Salten ble utarbeidet. Når de nå foreligger, tilsier dette en ny vurdering av Vegvesenets motorveiplan. I stedet har Statens vegvesen igangsatt detaljplanlegging av motorveiprosjektet.

Dersom motorveien realiseres, vil planer for redusert biltrafikk bli umulig å gjennomføre. Motorveien skal bompengefinansieres. Som garantister for finansieringen er kommunen og fylkeskommunen interessert i å opprettholde en biltrafikk som kan betale for veien.

Statens vegvesen har ved uriktig argumentasjon og slett planlegging manipulert kommunen og fylkeskommunen til å vedta motorveiprosjektet. Det er mulig at overordnede samferdselsmyndigheter ikke er interessert i å overprøve grunnlaget for de vedtak som er gjort, all den stund statens andel i motorveiprosjektet er på snaue 200 millioner. Resten – 1,4 milliarder – skal betales av bilistene.   

Bodøs innbyggere er bekymret for konsekvensene av investeringen i nytt kulturhus og bibliotek – et prosjekt der kommunens lånebehov er 250 mil.

Innbyggere og politikere burde være mer bekymret for motorvei-lånet på 1.4 milliarder som skal forrentes og nedbetales over 15 år.  De burde også være bekymret for investeringens miljømessige konsekvenser.

Norges Naturvernforbund

Avd. Salten

Dag Neiden