Våre merknader gjelder ikke bare for lokaliteten Mjønes, men for hele NFFFA området fra Mjønes til Godøy. Et område som kan romme flere oppdrettslokaliteter helt til grensen for det marine verneområdet i Saltstraumen med de konsekvenser det vil ha for mangfoldet der. Bodø kommune bør vedta byggeforbud og endre området til et NFFF område.

Nordland fylkeskommune bekrefter i oversendelsen av søknaden til Bodø kommune at:

1. Det er kartlagt friluftsområde der anlegget er plassert i søknaden. 
2. Det er registrert rødlisteart i nærheten av anlegget. (Naturbasen)
3. I Fiskeridirektoratets kartverktøy er det registrert gytefelt for torsk i området.

Dette er merknader av stor betydning som vi støtter og vil kommentere nærmere.    

Søknaden må avslås.

Flerbruksområde

Området er et flerbruksområde merket NFFFA. (Natur-Friluft-Fiskeri-Ferdsel og Akvakultur) Det er enkelt å få aksept for slike flerbruksområder under planleggingsprosessen. Men erfaringsmessig  skaper dette ofte interessekonflikter og forringelser av området for de andre brukerne når  akvakultur etableres. Her blir hevdvunne rettigheter for fiskeri ofret i et område på minimum 785 mål på grunn av anleggsutformingen. I tillegg blir fisk som beiter på avfall fra oppdrettsanlegg uspiselig. Mulighetene til friluftsliv  og fritidsfiske i blir redusert.

Ny kunnskap fra forskning

I dette planområdet er det registrert gytefelt for torsk og nye rødlistearter etter at arealplanen ble vedtatt. Her må Naturmangfolsloven § 8. (kunnskapsgrunnlaget)  komme til anvendelse.

Naturmangfoldloven.  § 8.(kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Kartlegging av tradisjonell og annen lokal kunnskp skal ifølge FNs konvensjon om biologisk mangfold og Naturmangfoldloven utredes. Alle forvaltningsorganer har plikt til å påse at tradisjonell kunnskap tas med i forvaltningsvedtak som berører blant annet naturessursene. Når det gjelder etterprøvbarheten ved forvaltningens beslutninger, skal det i henhold til naturmangfoldloven § 7 fremkomme av ethvert vedtak hvordan tradisjonell kunnskap etter § 8 er vurdert. Hvis dette ikke fremkommer er det rett og slett saksbehandlingsfeil.

Skjerstadfjorden er en god gytefjord. Vi mener at ny konkret forskning er viktig å få igangsatt. Jfr.siste avsnitt i §8 og hele §9 i Naturmangfoldloven : ”- Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet”.

§ 9.(føre-var-prinsippet)

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Lokal kunnskap                                                                                                                 

I 2008 laget fiskerne et kart over gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag i Skjerstadfjorden. Et kart over områder med store forekomster av sjøtre (rødliste) ble også utarbeidet. (vedlegger oversikt over forekomster av sjøtre) I denne dokumentasjonen framkom generasjoners kunnskap om Skjerstadfjorden. I tillegg til registreringene i Fiskeridirektoratets kart over kystnære fiskeridata må denne kunnskapen tas hensyn til ved forvaltningen av Skjerstadfjorden (jfr. Naturmangfold-loven)

Kartet ble brukt av Havforskningsinstituttets kartlegging av torskelarver etter gytesesongen i 2011. Denne nye kunnskapen tilsier at det ikke vil være god og forsvarlig forvaltning å legge ny lokalitet i omsøkt område

Lakselus                                                                                                                                       

I den indre delen av Skjerstadfjorden er det stor tilførsel av ferskvann. Dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Denne fordelen gjelder ikke lengre ute i fjorden. Med Saltstraumens ”pumping” av sjøvann med normalt saltinnhold inn i fjorden, og mindre tilførsel av ferskvann,  blir saltinnholdet høyere og opp mot samme nivå som ute i Saltenfjorden. Dette framgår av målinger i den ferske rapporten ”Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden” utført av firmaet SALT i samarbeide med UiN, Akvaplan-niva og NIVA.                                                                                                        

Skjerstadfjorden ble i NRK programmet ”Ut i naturen” i sommer betegnet som en av  Norges beste sjøørretfjorder. Området Mjønes – Godøystraumen er et viktig oppvekstområde for sjøørreten i Skjerstadfjorden. Sjøørreten er spesielt hardt rammet av lakselus iflg.Havforskningens siste rapport til Mattilsynet. Rapporten melder om mer lus i nord. ”I hele Foldafjordsystemet (inkl. Sørfoldfjorden) ble det funnet mye lus på sjøørreten”  Generelt beskrives  situasjonen som  ”Ille for sjøørreten”   

En av grunnene til at Skjerstadfjorden ble betegnet som en av  Norges beste sjøørretfjorder skyldes nok at vandringsveier og oppvekstområder i den ytre delen av fjorden har vært oppdrettsfri.     

Nyere forskning viser at sjøørretbestanden er alvorlig truet langs hele kysten.  Derfor må ikke den viktige sjøørretstammen i Skjerstadfjorden utsettes for lakselus  fra en ny oppdrettslokalitet. Omsøkte lokalitet vil ligge midt i området for ørretens vandringsveier i fjorden

Kysttorsken                                                                                   

Havforskningsinstituttets rapport fra 26.06.2013:

 ”Kunnskapsstatus- plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner  med gytefelt og oppvekstområder for marin fisk og vandringsruter for laks”

Rapporten gir en oversikt over kunnskapsstatus om  : 

A.    mulige effekter av lokalisering av lakse- og torskeanlegg i og i nærheten av                                   registrerte gytefelt for marine arter (torsk, kveite, etc.).

B.    eventuelle effekter av oppdrettsanlegg i vandringsruter for vill laks og

C.    effekter av lokalisering av oppdrettsanlegg i oppvekstområder for ville marine arter.                                                                                                                                         

Fra rapportens sammendrag :                                                                                         

”Vi finner ikke dokumentasjon på at lakseoppdrett påvirker gyteadferden hos torsk  eller andre marine arter, men det mangler konkrete studier som undersøker mulige negative effekter av lakseoppdrett på selve gytingen hos vill torsk” (vår under-strekning)

Manglende konkrete studier gir selvfølgelig en kunnskapsstatus at oppdrettsanlegg i kysttorskens vandringsvei ikke fører til endret gyteadferd. Men laboratorieforsøk viste at torsken reagerte negativt på lukt fra oppdrettslaks og -torsk i forsøk i kar.

Forskningsprosjektet kom i gang etter at kystfiskerne i mange år har hevdet at lakseoppdrett forhindrer torskens vandring inn til gytefeltene som ofte ligger inne i fjordene. Dette har en negativ effekt på bestandsutviklingen og de tradisjonelle fiskeriene. Fiskernes observasjoner langs hele kysten er entydig.

Nordreisa fiskarlag ved Arnold Jensen har i flere år samlet informasjon om problemet blant kystfiskere og andre med lokalkunnskap i gytefjorder med lakseoppdrett. Dette arbeidet har vært med på å øke motstanden mot nye oppdrettsanlegg i flere fjorder i Troms og Finnmark .

Fra 2008 til 2010 lå det to torskeoppdrettsanlegg på svai i området Mjønes og Godøy. Anleggene sveipet over et område på ca. 1570 da. Kysttorskens vandring inn fjorden ble ganske sikkert utsatt for lukt fra oppdrettsanleggene. De som drev torskefiske i Skjerstadfjorden i denne perioden merket en klar nedgang i gytetorskbestanden. Siden  2011har det vært godt vinterfiske i Skjerstadfjorden.

Anleggsutforming                                                                                            

Gildeskål Forskningsstasjon AS  har i sin søknad  beskrevet et anlegg på svai som etter deres beregninger vil legge beslag på ca. 785 da. Vi, og ekspertisen vi har kontaktet stiller spørsmål ved om det virkelige  arealet må være enda større for å få en sikker fortøyningsløsning. Vi forstår det slik at oppdrettsselskapet avventer resultatet av søknaden før de får utarbeidet en teknisk godkjenning av anlegget, og vi frykter at plassering og utførelse ikke blir i henhold til beskrivelsen i søknaden.

Uansett mener vi at beskrevet løsning er risikabel ved at en lang tung kjetting fort kan hekte i bunnen og medføre havari. Anlegget er plassert  nederst i den bratte fjellsida fra land ned til 500 meters dybde. Det vil også ødelegge et stort areal havbunn ved at en tung kjetting kontinuerlig dras på kryss og tvers langs bunnen under anlegget.

Strømmålingene ved lokaliteten beskrives i søknaden som gode til ekstreme. Lokaliteten ligger svært utsatt for vind fra øst/sørøst.

Med vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Nordland

Erling Solvang

leder

Rolv Sigurdsen

Sakabehandler oppdrett