I tillegg knyttes gode lakseelver til de disse fjordene. Mange fjorder har markante terskler, og egner ser derfor ikke til oppdrett i stor skala. Skjerstad,- Sørfold,- og Tysfjorden er typiske slike terskelfjorder. I slike fjorder, hvor det i dag drives oppdrettsvirksomhet må det sikres at driften ikke påfører skader på biologisk mangfold og reduserer fjordens akvatiske liv. Dette må skje med overvåkning, ikke bare med statusmålinger som ikke videreføres.

I mange viktige områder er marine naturtyper, biologisk mangfold og gyteområder kartlagt, men store områder gjenstår. Kartleggingen har hittil bare omfattet noen utvalgte naturtyper. Blant annet er koraller i fjordområdene ikke kartlagt.  Vi opplever at områder med viktige kartlagte områder tas i bruk til oppdrett etter en såkalt samlet vurdering av Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen. Storsatsningen i oppdrettsnæringen i disse områdene kan få alvorlige følger for fjordene i nord. Det er bare å se til flere fjorder på Vestlandet, f.eks. Hardangerfjorden. Hvor skal næring flytte når de nord-norske fjordene er ødelagt?

Konflikter.                                                                                                                                           
«Unngå konflikter». Det sier Regiondirektør Ivar Kristiansen i NHO Nordland til Avisa Nordland den …..  Videre uttaler han «… at de store mulighetene også gir valgmuligheter. Det er lurt å legge virksomheten til lokaliteter som skaper minst mulig konflikter».

I Skjerstadfjorden kan det nå oppstå en konflikt i forbindelse med økning i oppdrettsvirksomheten, i et område som har stor verdi for mange andre aktører, og høyst sannsynlig skape problemer med lakselus. Dette i ei tid hvor myndigheter og næringen selv sier stopp i biomasseøkingen inntil problemene med lakselus er under kontroll. Stort sett støtter alle lag, foreninger og utvalg en aksjon som jobber for å stoppe økningen av biomassen i Skjerstadfjorden.  

Saltdal kommunes kritiske uttalelse til Bodø kommune er godt dokumenter med henvisninger til forskning, uttalelser fra Ferskvannsbiologen, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Havforskningsinstituttet, NINA, Mattilsynet, kunnskapsbedriften  SALT, Veterinærinstituttet og Salten Aqua AS. De refererer også til Naturmangfoldloven som absolutt må komme til anvendelse i denne saken. Fauske kommune har sluttet seg til uttalelsen. Uttalelsen er meget god, forankret i vitenskapelig fakta. Den har belyst de største problemene en økning av oppdrett i Skjerstadfjorden vil føre til. Gruppa «En frisk Skjerstadfjord» er helt enige i Saltdal kommunes uttalelse, og har fremmet mye av de samme synspunkter overfor Bodø kommune. Det er viktig og bra at Plan, næring og miljø komiteen i Bodø kommune i går gjorde et vedtak i tråd med disse synspunkter. 

Om vi lykkes i å stoppe veksten i biomasse, vil Skjerstadfjorden bli et eksempel på et unikt samarbeide. Et samarbeide ved at det lokale oppdrettsselskapet, Salten Aqua AS er en av deltagerne i gruppa av motstanderne av økningen av oppdrett i fjorden.  Et spennende samarbeide som kan bidra til å utvikle nye spennende arbeidsplasser.

Nordområdesatsing 
Veksten i oppdrett er en del av nordområdesatsingen. En satsing som vil ødelegge mye av vår kystallmenning og kystkultur. Dette blir ingen satsning som gagner landsdelen. Satsningen gagner først og fremst de store oppdrettsselskapene på jakt etter nye friske områder. De forlater nå områder på Vestlandet hvor problemene er så store at videre oppdrettsdrift er umulig. Tilbake sitter vestlendingene med forurensede fjorder, svekkede villaks- og sjøørretstammer og mindre kysttorsk. Neste gang er det vår tur. Dette blir en negativ nordområdesatsing for oss som bor her.

Lokale oppdrettsselskaper  
I gruppa «En frisk Skjerstadfjord» sitt arbeide siden høsten 2007 har vi erfart at lokale oppdrettsselskaper tar et større ansvar for miljøet og hensyn til andre brukere av fjord- og kystområdene.  I Skjerstadfjorden har vi i dag et eksempel som bekrefter det. Disse lag, foreninger, næringsaktører, samt Saltdal- og Fauske kommune står bak aksjonen for «Nei  til mer oppdrett i Skjerstadfjorden»:

Nordland jeger og fisk – Bodø jeger og fisk – Fauske og Sørfold jeger og fisk – Saltdal Jeger og Fisk- Nordland Fylkesfiskarlag- Saltdalselva elveeierlag- Lakselva i Valnesfjord elveeierlag- Saltdalsfjorden Fritidsfiskerlag – Forum for natur og friluftsliv i nordland. (FNF) -Naturvernforbundet i Nordland – Valnesfjord nærmiljøutvalg  – Gruppa «En frisk Skjerstadfjord» – Gruppa bak Skjerstadfjorden.no og Salten Aqua AS

Bodø kommune har i første behandlingsrunde i går støtter de fleste synspunkter fra alle 16 innspill til saken om første søknaden om ny oppdrettslokalitet i Skjerstadfjorden.

I terskelfjorder eller til havs ?
I gruppa «En frisk Skjerstadfjord» lanserte vi i 2008 en visjon for Skjerstadfjordenfjorden.   Fra pkt.4.:  «På sikt må oppdrettsanlegg ut av sårbare fjordsystemer og til havs».  Vi mener at oppdrett i fjordene i nord bør drives etter de prinsipper vi jobber for i vårt samarbeide i Skjerstadfjorden. Det vil være en vinn-vinn situasjon. Fjorden sikres for natur og friluftsinteressene og oppdrettsselskapet sikrer en bærekraftig produksjon, og ikke minst et omdømme som veldig få andre selskaper i næringen har og kan oppnå. Oppdrettsselskapene samarbeider med alle andre brukere og naturverninteressene om bruken av fjordallmenningen.

Til havs 
Den store veksten i oppdrett bør foregå til havs. Norge er på topp når det gjelder kunnskap og har ledig produksjonskapasitet til offshoreinstallasjoner for oppdrett. Dette kan være et satsningsområde for en verkstedindustri, en industri som rammes av nedgangen i oljenæringen.

Vi registrerer at de store oppdrettsselskapene allerede satser på denne type anlegg i stedet for lukkede anlegg på land.  I dagens situasjon med en oppdrettsnæring som trenger et bedre omdømme og viser vilje til å satse til havs samtidig som offshoreindustrien trenger oppdrag. Da bør myndighetene satse mere på forskning på offshoreanlegg som kan brukes utenfor våre verdifulle fjorder.  

Oppdrett i fjordene.

Norge er viden kjent for sine vakre fjorder med muligheter fritidsaktiviteter i en levende kystkultur. Et område som med rett forvaltning kan by på blant annet muligheter for en storstilt fisketurisme, basert på bærekraftige ressurser. Dette krever kunnskapsbaserte forvaltningsplaner for våre fjorder, og en bærekraftig beskatning. Den økende kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold, som må overvåkes over tid, samt en bedre kontroll med dagens fisketurisme, kan gi verdifulle og langsiktige arbeidsplasser. Dette vil kunne være en oppgave for de nevnte aktører, inklusiv det lokale oppdrettsselskapet ved at de driver sin virksomhet slik at det ikke går utover fjordens akvatiske liv. Salten Aqua AS ser dette potensialet for sin drift, og underskrev i 2014 en fellesuttalelse med Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden hvor dette var et av punktene. De ser at deres suksess kan sikres ved å ha en dialog med alle de nevnte lag, foreninger og andre næringsaktørene. Og ikke minst et godt omdømme. Deres drift kan sågar bli en turistattraksjon og et potensiale i deres salg av laks fra Skjerstadfjorden. Driften kan bidra til flere spennende arbeidsplasser med nye aktiviteter ut i fra et samarbeide med regionens forskningsmiljøer innen det marine potensialet Skjerstadfjorden har.  Vi tror dette kan være en modell for oppdrett i fjordene. Den store økningen i oppdrettsnæringen må skjer utenfor kystlinjen. Dette vil gjøre det mulig å øke produksjonen av oppdrettslaks, men begrensningen ligger nok i fór-tilgangen.

Ikke mist unngås en hard, ødeleggende og ressurskrevende kamp om våre fjorder og nære kystområder, og skader oppdrettsnæringens omdømme. En bedring i omdømmet kan gi bedre lønnsomhet. Ensidig volumøkning gir ikke de beste resultater over tid. De store tap av biomasse under dagens produksjon bør også vies større oppmerksomhet.

Gigante AS i Bodø var det første selskapet i Norge som lanserte en idé om oppdrett til havs. De bør gis muligheten til å utvikle sin idé i et samarbeide, gjerne med lokale forskningsmiljøer og lokalt næringsliv.

Prosjektet vil gi god livskvalitet og opplevelse for regionens innbyggere og turister, og muligheter for bevaring av verdier som sikrer en verdifull kystkultur for fremtidige generasjoner.

Rolv Sigurdsen

«En frisk Skjerstadfjord»