Innlegg i Avisa Nordland 11. juni 2019: https://www.an.no/debatt/natur-og-miljo/skjerstad/fritidsboliger-en-stor-trussel-mot-norsk-natur/o/5-4-1024464

Insektene kan stå som eksempel på artenes livsviktige betydning. Både natur og mennesker er helt avhengige av den jobben insektenes utfører. De bestøver de avlingene som skaffer oss mat, og de er mat for dyr som vi spiser. Enda viktigere er det at de resirkulerer næring, slik at nytt liv kan gro. Kort sagt: Vi er avhengige av insekter for å få mat på bordet. Til tross for dette bygger vi ned natur, fjerner blomsterenger og naturskog og skaper en skremmende tilbakegang i arealer for alle arter.

Både nasjonalt og lokalt blir natur nedbygget. Områder med våtmark, enger og skog reduseres.  I Norge er omfattende hyttebygging en av de aller største truslene. Når industrien bygger nytt, gjør de det der det allerede har vært industri. Men nå flommer det med planer om omfattende tilrettelegginger for fritidsboliger med vann, strøm og veier i urørt natur. Summen av disse planene vil rasere norsk natur i et omfang vi aldri har sett tidligere.

De største truslene mot tradisjonelle næringer som landbruk og reindrift er tap av matjord og beitearealer. Alt dette er næringer som i de siste tiårene har blitt utsatt for et enormt press fra byutvikling, vindkraft og vegprosjekter. Nå kommer en hemningsløs hyttebygging på toppen av denne trusselen. Mange kommuner, også i Nordland, har i en årrekke vært velvillig innstilt til ny hytte- og fritidsbebyggelse. I Gildeskål kommune ble boplikten opphevet i 2006, og mange betrakter Gildeskål som en «hyttekommune», siden det er flere hytter og fritidsboliger enn bolighus der.

I gamle Skjerstad kommune er det ett enkelt hytteprosjekt som skal omfatte 50 store hytter. Dette prosjektet skal ta arealer fra både beitenæring og reindrift. Området er kalvingsområde, som er det viktigste for reindrifta. Rein unngår i større grad mennesker enn sau, og er ekstra sårbar. Området er også definert som godt beiteområde i kommunen sin vedtatte beiteplan fra 2018. Bodø kommune argumenterer med at arealene kun brukes i deler av sesongen, og at de derfor ikke er viktig nok for beitebrukerne. Dette viser hvor lite innsikt utbyggere og politikere har om næringene. Det er nemlig helt omvendt. Det er ikke slik at samme areal kan benyttes hele beitesesongen. Gode vårbeiter er helt sentralt for både rein og sauedrift. Det er vårbeitene som legger grunnlaget for god vekst hos kalver og lam, og er dermed avgjørende for økonomien i næringen.

Hytteprosjekter er investeringsprosjekter, som ikler seg «distriktsutbygging» som en del av det grønne skiftet. Nå planlegges det enda flere prosjekter både i Gildeskål og Bodø (Skjerstad). Områder på Arnøyene, på Sandhornøya og på Gildeskåls fastland har allerede mistet mye natur til byggeprosjekter. En logisk tanke både lokalpolitikere og fastboende deler er at hyttefolk er bra for det lokale næringsliv. I tillegg bidrar hyttefolk til «liv i bygdene». Det er sikkert riktig, men hvor mye sårbar natur skal ofres? 

I området ved en utbyggingstruet lokalitet på Sørfinnset i Gildeskål er det ifølge Norsk ornitologisk forening, avd. Sør-Salten rapportert inn 76 ulike fuglearter. Syv er rødlistearter. Vi finner også europeisk ål som er på rødlista. Insektfaunaen har aldri vært undersøkt. Lokaliteten befinner seg dessuten i et område med gammelskog, og er en del av et større våtmarksystem. Nordvatnet på Seljeseth har hensynssone naturvern 50 m rundt vannet, og er av typen kalksjø. En bebyggelse her vil bety drenering av myrterreng, noe som vil endre livsvilkårene for fugler, planter og insekter. Et inngrep her vil ha varig negativ innvirkning på et svært sårbart og rikt naturområde. Naturvernaktører har fremmet forslag til alternativ bruk av dette området som skånsomt visningsområde for fugl. Dette er en næring i vekst, og har som overordnet mål å spille på lag med naturen i stedet for å bygge den ned. Reiseliv er fortsatt satsingsområde nr. 1 i Nordland. Dette er i så måte et kinderegg for dette området.

Stortinget har nylig fattet flere vedtak i riktig retning. Blant annet skal ti prosent skog vernes og gammelskog skal kartlegges. Videre skal femten prosent av ødelagt natur restaureres innen 2025, i tillegg til at myrer og vassdrag skal vernes for å redde de mest truede artene. Disse vedtakene vil bidra til at flere lokalpolitikere må ta beslutninger som beskytter naturen i egne områder. Ny fritidsbebyggelse bør kunne sentraliseres og legges til områder som tidligere har vært bebygd, slik administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen foreslår.

Ordføreren i Flå kommune er et eksempel på en lokalpolitiker som har tatt grep for å redde verdifull natur i sin kommune. Han forteller at hyttebygging i Flå skal begrenses til tre prosent av kommunens areal. Resten skal være inngrepsfritt.

Å stanse tap av naturmangfold innen 2020 er et felles internasjonalt mål. Myndigheter og lokalstyrer har flere verktøy tilgjengelig. Både plan og bygningsloven og naturmangfoldloven krever at naturverdier skal kartlegges og ha et eget vern. Politikerne kan bruke kommuneplanene til å beskytte områder, men de kan også benytte sin rett til å snu i en sak til fordel for natur og naturbaserte næringer. I dag brukes denne retten som regel til å gi dispensasjoner for utbygginger uten om vedtatt arealplan.

Hytteprosjekter skal følge naturmangfoldloven. Det må veies nøye opp mot jordvern, beitebruk og egenverdien til naturen. Vi ønsker verdiskapning i distriktene, men la det ikke skje på bekostning av viktige naturverdier. Ta naturvern på alvor – vi har ikke en kvadratmeter til å miste.

Harald Breivik                                             Bjørn Økern

Salten lokallag,                                           Fylkesleder i Nordland,

Naturvernforbundet                                     Naturvernforbundet