Bodø kommune har i 2020 startet prosessen med å lage en handlingsplan for naturmangfold. Dette er ikke en lovpålagt plan, men et ønske fra Bodø kommune sin administrasjon om å sette naturarbeidet i system, fra saksbehandling, arealplanlegging og til konkrete tiltak og samarbeid med frivillige.

De siste årene har en rekke kommuner vært med i et pilotprosjekt med utarbeidelse av kommunedelplan for naturmangfold. Bodø kommune har søkt om midler så vidt vi har fått vite, men fikk ikke midler i først omgang. De har likevel satt i gang med en plan. Denne planen kalles så handlingsplan for naturmangfold.

Kommunene er planmyndighet i all arealplanlegging i hht til plan og bygningsloven. Det er derimot en rekke andre statlige og offentlige organisasjoner som har betydning for hva som skjer i kommunen. Blant annet Statsforvalteren, Nordland Fylkeskommune, NVE osv.

De siste årene har tap av naturverdiene fått et stort fokus. Det er likevel få styringsverktøy eller konkrete målbare tall som brukes i kommunal forvalting. Vi vil derfor legge med lenke til Sabimas “Naturkampen”. Her kom Bodø kommune på 196 plass av Norges kommuner. I Nordland var det kommunene Beiarn, Steigen og Rana som kom best ut. Beiarn på 28.plass og Steigen på 43.plass. Rana kom på 44. plass.

Les mer her Forside • Naturkampen (sabima.no)

Vi tenker at denne rangeringen kan være et måltall for Bodø. I år skåret vi 34 %, i 2022 bør det være minst 56 %. Da rykker vi opp fra rødt smilefjes / «dårlig» til oransje smilefjes / «ikke så verst».

Naturvernforbundet i Salten har eksistert i over 10 år. Bodø kommune er et av de viktigste områdene i lokallaget. Her har vi bidratt med strandrydding på Karlsøyvær i lag med RamSalten over flere år. De siste årene har vi samarbeidet med kommunen om fjerning av Tromsøpalme. Vi er dessuten medlem av Bodø Friluftsforum og Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland (FNF).

Salten Naturlag ble etablert i mai 1967. En gruppe medlemmer med interesse for botanikk kartla store områder i alle kommunene i Salten. Mer informasjon om dette kan finnes på www.saltenflora.no. I nyere tid har naturlaget knyttet seg til Norges sopp og nyttevekstforbund og vi arrangerer turer og aktiviteter knyttet til blant annet tang og tare, grønne nyttevekster og sopp, i tillegg geologi, dyr og fugler. Det har i flere år vært arrangert turer hvor en søker støtte fra Sabima og driver kartlegging av planter, sopp, fugleliv (sammen med NOF).

 

1Bodø Elv

2Bodøsjøen

 

 

Om handlingsplan for naturmangfold

Bodø kommune har lagt planen ut på høring med høringsfrist 20.september 2021.

Tap av naturmangfold er en av de største truslene menneskeheten står overfor, og kommunene spiller en viktig rolle i å sikre leveområder for planter og dyr. Ivaretagelse av naturen må være et premiss i all planlegging og en forutsetning for at vi skal nå målene om både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Denne handlingsplanen tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap og kartlegginger om kommunens naturmangfold, og gir en oversikt over tiltak og politiske vedtak. Den er et resultat av samskaping med kommunens innbyggere, frivillig sektor, næringsliv og nasjonale miljømyndigheter.

Handlingsplanen er ment å gi en retning for arbeidet de neste to årene. Tiltakene listet i denne handlingsplanen er i hovedsak Ettersom det er behov for utvikling av nye tiltak, og videreutvikling av eksisterende tiltak vil handlingsplan justeres juni hvert år.

Lenke til kommunens hjemmeside:

Handlingsplan naturmangfold – høring og offentlig ettersyn – Bodø kommune (bodo.kommune.no)

Lenke til dokumentet : Høringsdokument

Våre innspill til planen
Generelt
Utkastet til planen er på et overordnet nivå og gir en bra oversikt over det gode arbeidet som Bodø kommune gjør særlig i de bynære strøkene hvor det er etablert planer for blågrønn infrastruktur og parker og grøntområder. Det foreslås også hvordan Bodø kommune skal arbeide internt for å sette naturmangfold i fokus i alt planarbeid. Hvilket på sikt kan gjøre at naturmangfold blir mer prioritert i saksbehandlingen i kommunen.

Vi mener at midler til videre arbeid bør kunne finnes blant annet i de tilstøtende planene i kap. 4.3. Midler til aktivisering kan skaffes fra både Statsforvalteren, Bodø friluftsforum, Sabima og våre egne organisasjoner. Avinor bør også ha midler til kartlegging og ivaretakelse av natur i nyby og på flyplassområdet.

Det bør uten tvil sees på en mer ambisiøs og noe mer konkret innhold i planen. Vi foreslår at dette diskuteres med de frivillige organisasjonene. Se mer lengre ned i teksten.

Uten tvil er det bra at planen skal oppdateres ofte, men det må være et annet årshjul enn foreslått. De fleste tiltak vil nødvendigvis foregå vår, sommer og høst. Oppdatering må derfor skje i 1.kvartal hvert år, ikke i juni, det vil vanskeliggjøre at nye tiltak blir gjennomført samme år.  

Visjoner og konkrete mål – naturmangfold

Vi synes likevel at planen mangler konkrete mål og visjoner på naturen sin side. Vi foreslår at flueblomsten kan være handlingsplanens første utvalgte planteart. Vi har også mange kalkrike strandområder med rik flora og insektliv. Både insekter og fugler kan trekkes frem som årets art/arter.

Siterer fra planens punkt 5.2

 Store deler av kysten i Bodø er svært artsrik med forekomster av en rekke truede arter og naturtyper. Dette er områder som er preget av tidligere kulturpåvirkning, men som i dag først og fremst er viktige friluftsområder. For å ivareta naturmangfoldet i disse områdene er det behov for å vurdere en mer aktiv forvaltning knyttet til kanalisering av ferdsel og tilrettelegging for ulike friluftsaktiviteter. For de mest brukte områdene er det aktuelt å utarbeide skjøtselsplaner.  

Dermed forslår vi at strandsonen og viktige naturtypene knyttet til dette blir våre prioriterte naturtyper og områder i første plan. Bevaring av strandsonen i hht 100 m belte bør kunne være et viktig fokus i neste KPA.

Videre sier ikke planen noe om marine verdier. Det er ikke mange kommuner i Norge som har like mange marine verneområder og RAMSARområder som oss. Dette må med i planen – i hvert fall i beskrivelsen av naturverdiene. I Saltstraumen både på land og i havet er det store naturverdier av internasjonal karakter. Her foregår det allerede et viktig planarbeid i lag med miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren. Dette bør selvfølgelig tas med i denne planen.

Kystsoneplanen for Skjerstadfjorden er ikke nevnt. Her er det både naturverdier og friluftsområder som er viktig.

Kommunikasjonsplan (kap 6)

Her mangler det fortsatt en oversikt eller beskrivelse over hvem og hvordan innbyggerne skal kontakt kommunen. Som et eksempel ble en innringer til servicetorget sendt videre til naturvernforbundet i stedet for rådgivere i kommunen. Med andre ord må både servicekontoret og vi som innbyggere vite hvem vi skal ta kontakt med i kommunen.  

Et annet konkret forslag til tema på nettsidene gjelder informasjon om fremmedarter. Planen beskriver viktige arter som man trenger hjelp av kommunens innbyggere for å få bukt med. Disse artene bør vises til med bilder og beskrivelser, samt hvordan frivillige organisasjoner, nabolag og enkeltpersoner kan gå fram for å kartlegge og fjerne slike arter. Det bør også være tydelig hvor disse skal kastes / hvordan de kan destrueres. Det er også bra hvis kommunen etablerer et system for gratis henting/ innlevering av planter til destruksjon.

Vi mener kommune trenger en «Leder Naturmangfold». Vi foreslår at avdeling for næring og utvikling (NU) skifter navn til avdeling for Natur og utvikling (NU).

Informasjon om kommunens verneområder.

Bodø kommune har to nasjonalparker i kommune (Mesteparten av Sjunkhatten og en liten del av Saltfjellet-Svartisen), to marine verneområder og en rekke andre verneområder. Hvorfor er det ikke noe informasjon om naturmangfold og verneområdene som ligger i kommunen? Tidligere lå det linker til alle verneområdene Bodø hadde ansvar for på kommunens hjemmesider.

Dette bør gjennomføres i samarbeid med Statsforvalteren. Bør være en del av innholdet som presenteres i kommunikasjonsplan, selv om det er staten som forvalter verneområdene.

Hele kommunens utvikling har betydning for naturmangfoldet.

Det sies lite om landbruk, skogbruk, oppdrett og fiske. Dette har stor betydning. Både vern av matjord, riktig forvaltning av skogen og prosjektet Urbant landbruk vil bety mye fremover. I tillegg har vi i dag en utvikling av landbasert oppdrett og utbygging av ny flyplass. Slike prosjekter tar i mange tilfeller områder med natur og friluftslivverdier.

Derfor er det viktig at denne planen legger noen føringer som lett kan tas med videre i den kommende arealplanen.

FNS tiår for natur restaurering er nettopp startet. Ambisjonen for Bodø bør derfor være at innen 2030 skal vi ha mere natur enn vi har i dag. Et steg på vegen er å innføre arealregnskap, satse på arealnøytralitet innen en fastsatt dato. Ved å kreve at all natur som bygges ned må retableres vil dette være med på å verdisettet natur. Noe som har vist seg vanskelig, men som bør være mulig innen kort tid. Her kan Smart Bodø være med på å lage systemer for naturprising i kommunal planlegging.

Det er også viktig å følge utviklingen  med tanke på naturmangfold gjennom jevnlige kartlegginger.

Les mer om arealnøytralitet her Et arealnøytralt Norge – Sabima

For Naturvernforbundet i Salten
Kaja Langvik-Hansen
Zdeno Dvorak

For Salten Naturlag
Tone Bentzen