Torskeoppdrett- en trussel for villtorsk og fiskerinæringen
Naturvernforbundet i Lofoten vil på det sterkeste vil fraråde oppdrett av torsk da denne typen oppdrett vil kunne ha et stort omfang av skadevirkninger.
Bilde, Hans- Eirik Busch Ekte skrei
Vi må ikke slå ut babyen med badevannet – sa administrerende direktør for sjømatprodusenten Insula Norge i en avisartikkel fra Lofot-Tidende 12.november 2022
Sammenligningen traff ikke helt – denne «babyen»(oppdrettsnæringen) har nå rukket å passere sin førtiårsdag, og enkelte prosjekter som i starten kanskje virket lovende har etter hvert vist seg best å la gå med badevannet.
Oppdrett av torsk er et godt eksempel på slikt.
Tidligere har det vært gjort satsing på torskeoppdrett, men dette ble vanskelig da torsk som tamfisk viste seg å være om mulig enda mer komplisert enn det som har vært tilfelle for laks. Litt forenklet kan man si det slik at torskeoppdrett møter mange av de samme problemene som lakseoppdrett med noen flere i tillegg. Disse problemene er avgjørende for spørsmålet om dette burde tillates.
En kan nå lese at aktører i Lofoten planlegger denne typen oppdrett. Vi stiller oss uforstående til hvordan dette skal kunne gjøres på et forsvarlig vis. Få eller ingen av tidligere problemer forbundet med torskeoppdrett er løst, og det finnes dermed ikke noe grunnlag for ny optimisme. Faktisk strømmer nå søknader på oppdrett av torsk inn til myndighetene, og mengdene det er snakk om er ikke akkurat å regne som noe prøveprosjekt.
Fiskeribladet skriver at det nå er registrert 53 søknader om tillatelse til å drive torskeoppdrett i Norge.
Det største problemet
Det viktigste og kanskje største problemet med torskeoppdrett er at i motsetning til laksen, vil torsken kunne gyte i oppdrettsanleggene. At torsk blir gyteklar kan ikke kontrolleres med lys, og dermed vil gyting foregå i merdene. Rømming skjer stadig, og man vil ikke kunne forhindre at tamfisken blander seg med villfisken.
Altså med andre ord er det ikke mulig å stoppe oppdrettstorsken fra gyting i merder, og det vil heller ikke la seg gjøre å selektere den ut ved gjenfangst da den gyter i åpent hav.
Egg eller larver vil bli fraktet med strøm over store avstander før de bunnslår. Dette vil føre til stor spredning og vil igjen kunne resultere i stor innblanding av oppdrettstorsk med svakere genetikk i den opprinnelige fisken. Ingen vet nøyaktig hvilke konsekvenser dette kan få, men potensiale for skader på den verdifulle torskestammen vil være overhengende. Det er det store verdier det er snakk om, og det vil kunne få store ringvirkninger for fiskerinæringen som fra tidenes morgen har vært en bærebjelke for bosetting langs kysten – og da spesielt i Lofoten.
Utdrag fra Havforskningsinstituttet:
Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk:
Barrieren for innkrysning mellom rømt oppdrettstorsk og villtorsk antas å være mindre enn for laks. Dette er fordi torsk har hele sin livssyklus i det marine miljø, gytemoden torsk er allerede på gyteplassene, egg og yngel kan spres over større avstander, og rømt torsk kan umiddelbart interagere med alle årsklasser av vill torsk. I tillegg er det ingen naturlige fokusområder for gjenfangst på samme måten som i lakseelvene – dette er faktorer som er viktig i risikohåndteringen.
Interessant er det også å merke seg at bare tilstedeværelsen av merder med torsk har fått at villtorsk til å sky gytefelt da den kan «lukte» stor tetthet av fisk.
I tillegg har vi spredning av sykdomsfremkallende organismer – parasitter bakterier og virus. I Norge kjenner vi til over 100 parasitter som er forbundet med torsk. Listen over problemer med denne typen oppdrett er lang, og den som er interessert i litt mer inngående kunnskap, kan finne det på denne siden til Havforskningsinstituttet:
Bilde fra:(Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 – risikovurdering)
Nylig hører vi om rømt oppdrettstorsk ved Meløy. Torskeoppdrettsnæringen har uttalt at tamfisken ikke vil gyte på samme tid som kysttorsk og skrei, men fisken som nå ble fisket utenfor Meløy var full av rogn – rett før villfiskens gytesesong. Fiskerne hevder at dette er rømt oppdrettstorsk.
Dette og mange andre rømningsuhell gir grunnlag for stor bekymring. I året 2022 ble det registrert 87 099 rømte oppdrettstorsk, og det er grunnlag for å tro at tallet kan være større siden det er registrert flere tilfeller av rømt torsk der en enda ikke kjenner opphav. Torsken med sine særegenheter er kjent for å være en utbryterkonge.
Konklusjonen er at vi i Naturvernforbundet i Lofoten på det sterkeste vil fraråde oppdrett av torsk da denne typen oppdrett vil kunne ha et stort omfang av skadevirkninger. Dette gjelder for arter i områder med umiddelbar nærhet, og for tilknyttede næringer. Med de forskningsresultatene som foreligger, burde det ikke være tvil om at føre-var-prinsippet burde gjelde.
Med tanke på nåværende kunnskapsgrunnlag og gjeldende regelverk – må det ikke tillates torskeoppdrett da det kan gi vesentlige irreversible skader på naturmangfoldet.
Naturvernforbundet i Lofoten støtter brevet fra Norges Fiskarlag sendt 19. januar 2023. Fiskarlaget ber Nærings- og fiskeridepartementet om at behandling av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett stoppes inntil videre.
Dersom vi verdsetter etablerte arter og konvensjonelt fiske etter skrei eller kysttorsk, er tiden inne nå for å si klart fra slik at det ikke er noen tvil om hva vi skal verne om.
Da må hensynet til de opprinnelige artene gå foran hensynet til oppdrettsnæringens ønske om videre vekst.
På vegne av
Naturvernforbundet i Lofoten
Hans Erik Busch
Naturvernforbundet i Nordland
Kaja Langvik-Hansen
Lenker
https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-12#sec-11
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) – Lovdata