Av: Dag Johansen og Hans Eirik Bush

Det viser seg at næringen ikke klarer å dokumentere sine påstander om at:

1. – Torsken ikke rømmer fra anleggene

2.- at den ikke gyter i merdene

Disse problemene var av større betydning da satsingen på torskeoppdrett ble avsluttet på 2000-tallet. Nå kommer den en ny runde uten at problemene er løst.

Naturvernforbundet viser til flere store rømninger av oppdrettstorsk fra nylig etablerte oppdrettsanlegg i Møre og Romsdal og Nordland. Lokale fiskere finner store innslag av deformert torsk. Denne fisken har atferd og kroppsform som åpenbart ikke er naturlig. I tillegg er det observert sterkt forstørret lever, og annet mageinnhold enn hos villtorsken. Samme fisken meldes som delvis gyteklar.

Torsken, vår ryggrad i fiskerisammenheng, er i ferd med å miste sitt varemerke som en frisk livskraftig art.

At torskebestanden ikke er så levedyktig som den en gang var er mange allerede godt kjent med. Villfisknæringen har sitt eget internasjonale bærekraftsmerke «MSC». Dessverre har torsken i svært mange områder rundt i verden mistet sitt bærekraftssertifikat (utstedes av Marine Stewardship Council (MSC))

Dette er en uønsket utvikling, og det kysttorsken trenger – er et løft tilbake i riktig retning, heller enn ytterligere trusler.

Så hva er det store problemet med torskeoppdrett?

Tidligere har det vært stor satsing på torskeoppdrett, men dette ble vanskelig da torsk som «tamfisk» viste seg å være enda mer komplisert enn det som har vært tilfelle for laks. Litt forenklet kan man si det slik at torskeoppdrett møter mange av de samme problemene som lakseoppdrett med noen flere i tillegg.

Det største problemet er at torsken gyter i marint miljø, og derfor er det vanskelig å unngå at torsken gyter i merdene. Her har det blant annet blitt utprøvd lyssetting i merdene uten at det har kunnet avhjelpe problemet. Når fisk i åpne merder gyter vil føre til at egg eller larver vil bli fraktet med strøm over store avstander før de bunnslår. Dette vil igjen gi stor spredning, og resultere i innblanding av oppdrettstorsk med svakere genetikk enn den opprinnelige torskestammen.

Nylig har det vært rapportert rømninger, og gjenfangsten har både rogn og er nær gyteklar. Det er åpenbart stor fare for at rømt oppdrettstorsk blander seg med villfisken, og at dette kan gi uønskede konsekvenser for arvematerialet til den opprinnelige torskestammen.

Interessant er det også å merke seg at bare tilstedeværelsen av merder med torsk har fått at villtorsk til å sky gytefelt da den kan «lukte» stor tetthet av fisk.

I tillegg har vi spredning av sykdomsframkallende organismer – parasitter bakterier og virus. I Norge kjenner vi til over 100 parasitter som er forbundet med torsk.

Få eller ingen av tidligere problemer forbundet med torskeoppdrett er løst, og det finnes dermed ikke noe grunnlag for ny optimisme. Faktisk strømmer nå søknader på oppdrett av torsk inn til myndighetene, og mengdene det er snakk om er ikke akkurat å regne som noe prøveprosjekt.

I dag er det i Nordland 6 lokaliteter av torsk i åpne merder, og 25 søknader ligger inne til behandling.

Det er god grunn til bekymring

Havforskningsinstituttet – myndighetenes eget kompetanse og forskningsinstitusjon som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet gir jevnlig ut «Risikorapport for oppdrett» og i 2022 uttrykte de dette:

«Dersom næringen tar i bruk alle lokalitetene de har søkt om, kan torskeoppdrett utgjøre en risiko mot kysttorsken fra Stadt og nesten nord til Bodø.

Lenger nord er risikoen vurdert som moderat, men likevel er det enkelte områder som kan være utsatt. Vi ser at det er søkt om veldig mange lokaliteter i Lofoten og Vesterålen, slik at risikoen lokalt kan være høyere.»

Konklusjonen er at vi i Naturvernforbundet og spesielt her oppe i nord på det sterkeste vil fraråde flere tillatelser til torskeoppdrett. Med de åpenbare manglene på kunnskap som foreligger burde det ikke være tvil om at føre-var-prinsippet burde gjelde.

Det er fortsatt flere fiskere i Nordland enn ansatte i hele oppdrettsnæringen. Det tradisjonelle fiske representerer store verdier, og oppdrett vil kunne få store negative konsekvenser for fiskerinæringen som fra tidenes morgen har vært en bærebjelke for bosetting langs kysten.

Tilsvar fra Sjømat Norge: Trykk her