Grått industrimareritt i grønn forkledning
Blastr Green Steel AS ønsker å etablere såkalt grønn stålproduksjon i Fauske og Sørfold, og selskapet har sagt at de vil skaffe energi ved utbygging av vindkraft i de omkringliggende fjellområdene.
I en kronikk i Avisa Nordland 11. april argumenterer Elnar Holmen, administrerende direktør i Bodøregionens utviklingsselskap AS, for at debatten må bygge på fakta. Han mener at prosjektet bør konsekvensutredes for å kartlegge positive og negative ringvirkninger.
Vi i Naturvernforbundet er også tilhenger av å bygge beslutninger på fakta, men i motsetning til Holmen mener vi at vi allerede har nok faktakunnskap om hva konsekvensene vil bli dersom planene realiseres. En konsekvensutredning vil ikke endre dette på noen vesentlig måte, og er derfor sløsing med ressurser. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste politikerne i Sørfold og Fauske til å si nei til konsekvensutredning, og stoppe planene nå. Vi ønsker å underbygge vårt syn med fire argumenter:
1. Uansett hvor stort naturinngrepet vil bli, så er det et ubestridt fakta at det vil bli veldig omfattende. I et innlegg i Avisa Nordland skisseres det at stålproduksjonen vil kreve så mye energi at man må bygge 100 vindturbiner over et område på 100 Km2 – tilsvarende 16000 fotballbaner! Vindturbinene vil være anslagsvis 250-300 meter høye. Vi mener derimot at det er en avsporing om debatten bare omhandler hvorvidt disse tallene er helt nøyaktige. Det prinsipielle spørsmålet er om det er slik vi skal forvalte våre verdier? Skal store urørte naturområder bli omgjort til støyende industriparker? Her kan turgåere ikke lengre ferdes grunnet fare for iskast fra turbinblad, reinen kan ikke beite på veier og betongplattformer, fugler og innsekter drepes eller forstyrres og nattehimmelen «dekoreres» med røde blinkende lys.
Vi er enige med Amund Aunsmo når han i en kronikk i AN 3. mai tar et oppgjør med ideen om at naturen bare er verdifull når den kan brukes til industri. Da glemmer man verdien naturen har i kraft av å være til – dens egenverdi. Og om dette «bare» skulle vært en følelsesmessig reaksjon hos oss naturvernere (som meningsmotstandere ofte hevder) gjør vi neppe klokt i å overse slike følelser: Som professor Arne Johann Vetlesen fremhever, er den økosorgen mange føler, på grunn naturinngrep av den typen som Blastr Green Steel planlegger, en helt naturlig reksjon når noe reelt verdifullt ødelegges.
2. Et annet viktig fakta er at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Dette må være utgangspuntet for fremtidig energi- og arealpolitikk. Det er sant at vi må kutte klimautslipp, men det er også sant at det er en pågående naturkrise som er en like alvorlig trussel som klimakrisen. Å bevare mest mulig natur er dessuten det mest effektive klimatiltaket. Intakt natur binder opp mengder CO2, og produksjonen av vindmøller er heller ikke utslippsfri og krever masse metaller. Ødelegger man natur for å stoppe klimaendringene ødelegger man samtidig effekten av klimatiltakene. Som professor Vigdis Vandvik påpeker i en kronikk i Dagens næringsliv: «Skal naturen hjelpe oss i å møte og bøte på klimaendringene på en måte som monner, må vi gi den plass og rom som monner.» Prosjekter som Blastr Green Steel er åpenbart ikke veien å gå.
3. Men – vil man kanskje innvende – trenger vi ikke arbeidsplassene som det nye stålverket vil gi oss? Vi benekter ikke at arbeidsplasser er viktig, men da må det dreie seg om arbeidsplasser som gir reelt fremtidsrettede bidrag til verdiskapning og trivsel. Industriarbeidsplasser som bygger på å ødelegge naturen i stor skala er en del av problemet og ikke løsningen, og derfor ikke noe som bør vektes positivt. Isteden burde vi sette verdien av intakt natur i sentrum for alle våre økonomiske vurderinger. Dersom vi ødelegger naturen, ødelegger vi samtidig for vårt største konkurransefortrinn: Er det virkelig noen som tror at turistene ønsker å oppleve industriparker der tradisjonell næringsvirksomhet og kultur heller ikke lengre kan foregå? Og; hvem vet hvilke arbeidsplasser som i fremtiden vil tuftes på urørt natur – skal vi ødelegge disse mulighetene for alltid?
4. Vår erfaring er dessverre at en konsekvensutredning gjerne er et første skritt i retning av utbygging. Konsekvensutredningen finansieres som kjent av utbygger, og den vil ofte foreslå ulike avbøtende tiltak. Derimot er det åpenbart umulig å iverksette avbøtende tiltak mot det faktum at tidligere uberørt natur blir et industriområde. At man ikke lengre kan drive friluftsliv i området, at reindriften blir fortrengt, at naturen blir sprengt vekk og ikke lengre kan hjelpe oss i kampen mot klimaendringene. Om man mener at naturområder like ved nasjonalparker ikke skal bli industriparker, er den beste strategien å si nei til å konsekvensutrede slike planer.
Naturvernforbundet er glad for engasjementet som vi ser lokalt. Vi håper at vi kan være med på en bred og folkelig front mot etablering av dette vindkraftprosjektet. Klimautfordringene kan ikke løses ved å bygge ned naturen.
Av styret i Naturvernforbundet i Salten
v/Kaja Langvik-Hansen