Høringsuttalelse ”Forslag til plan for snøskuterløyper med konsekvensutredning, planbeskrivelse og lokal forskrift – Rana kommune”

Innledning og sammendrag

Det vises til vedtak av 24.11.15 i Utvalg for miljø, plan og ressurs i Rana kommune der forslag til plan for løyper til fornøyelseskjøring med snøskuter ble vedtatt lagt ut til høring med høringsfrist 29.01.16. Naturvernforbundet vil innledningsvis uttale at teknisk avdeling og miljøetaten i Rana kommune i hovedsak har gjort et grundig utredningsarbeid og konsekvens- utredning av de foreslåtte løypeforslagene. Av disse utredningene går det fram at 11 av 12 skuterløypene som er vurdert og som snøskuterinteressene i Rana har ønsket vurdert, har fått konklusjonen ”uakseptabel konflikt” (karakteren – 3) i konsekvensutredningen på et eller flere av vurderingsområdene, men ikke når det gjelder forurensning av Mo vannverk. 

Hovedvannforsyningen i Rana

8 av de 12 løypeforslagene (nr. 2, 6, 7, 7a, 7b, 9, 12 og 13) er tenkt lagt i nedslagsfeltet til nye Mo vannverk (Akersvatnet) som er hovedvannforsyningen i Rana kommune og forsyner ca. 20 400 ranværinger med drikkevann. I eventuelle snøskuterløyper i Rana vil både Rana sine nåværende 2128 snøskutere (i følge konsekvensutredningen), snøskutere fra nabokommunene og en del svenske snøskutere forventes å kjøre. Alle som har sett en snøskuterled i Sverige forstår at når snøen smelter bort ut på våren så blir det en ikke ubetydelig kjemisk forurensning (av oljeprodukter) i grunnen og vanntilsigsområdet. I tillegg til denne forurensningen viser erfaring fra bl.a. forsøkskommunene at en betydelig mengde søppel blir etterlatt langs traséene hvilket ikke er nevnt i kommunens konsekvensutredning. Når det gjelder kjemiske og fysiske forurensninger finnes det ingen andre barrierer enn å forhindre at forurensninger skjer i nedslagsfeltet til drikkevannskilden. I forskrift av 04.12.2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (”Drikkevannsforskriften”)  § 4 står det at det er forbudt å forurense vannforsyningssystem. Mattilsynet satte som vilkår for å godkjenne Mo vannverk at 2011-situasjonen for motorisert ferdsel skulle opprettholdes, dette gjelder også nedslagsfeltet, dvs. Kallvatnområdet og alle bekke-/elveløp ned til Akersvatnet.

Det er oppsiktsvekkende at kommunens konsekvensutredning ikke har gitt noen av de 8 snøskuterløypeforslagene i nedslagsfeltet til Akersvatnet konklusjonen uakseptabel konflikt (-3). Er kommunen virkelig villig til med åpne øyne å bryte Drikkevannsforskriften og Mattilsynets vilkår fra 2011 av hensyn til et mindretalls fornøyelse? Naturvernforbundet vil advare kommunen mot  et slikt utfall som i så fall vil bli en sak for høyere myndigheter og  nasjonal presse samt bli tatt opp som sak i Ranas befolkning inntil saken er løst i tråd med lover og forskrifter.

Reindriftsnæringen

11 av de 12 skuterløypeforslagene (alle unntatt løypeforslag nr. 11) er vurdert til å påvirke reindriftsnæringen sterkt negativt (- 3). Reindriftsnæringen er en arealkrevende næring som fra før er under sterkt press fra kraftutbygging, hyttebygging og generelt økende aktivitet i fjellet. Den nye Motorferdselsloven med forskrifter er helt klar på at ”Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften…. og med dette menes at de ikke skal forstyrre flytteleier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting” (sitat fra Merknader til forskiften § 4a fjerde ledd). Vi kommer tilbake til dette under omtalen av hvert løypeforslag.

Klimakampen og CO2-utslipp

I sak nr. 121/15 den 24.11.15, som faktisk var saken før Utvalg for miljø, plan og ressurs vedtok å sende planen for snøskuterløyper ut på høring, så vedtok et enstemmig utvalg følgende, sitat: ”Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industrien) målt i CO2-ekvivalenter med 30 % innen 2020 fra 1991-nivå.” Dette var et ambisiøst vedtak som Naturvernforbundet vil applaudere. Men når man umiddelbart etterpå åpner for enda mer CO2-forurensning blir det inkonsekvent. En moderne snøskuter slipper ut gjennomsnittlig ca. 300 kg CO2  i året (kilde: Direktoratet for Naturforvaltning 2008). Vi må ta innover oss at klimakampen må koste noe allerede i dag, menneskeheten må begrense seg. Fornøyelseskjøring med snøskuter er nettopp det, for noen: fornøyelse. Altså en CO2- genererende aktivitet  menneskene ikke lenger kan tillate seg å ha.

Uberørt og lite berørt natur har blitt en mangelressurs

Naturtilstanden er på vikende front over hele kloden, også i Rana. Rana kommune har avgitt store naturområder til storsamfunnet gjennom oppdemte innsjøer og elver, anleggsveier, bergverksindustri og kraftlinjer. Muligheten til å oppleve fravær av støy, forurensning og tekniske inngrep har blitt en begrenset ressurs også her hos oss. Bortsett fra Saltfjellet nasjonalpark er det bare noen enklaver ved Sauvasshytta og rundt Virvass og Junkerfjellet som er igjen av inngrepsfrie naturområder (Kilde: Landskapsbase Nordland, Miljødirektoratet). Men delvis inngrepsfrie områder (1-3 km fra nærmeste tekniske installasjon) har likevel fortsatt ganske stor utstrekning. Alle disse områdene er svært viktige for arealkrevende truede dyrearter der Norge har internasjonale verneforpliktelser så som fjellrev, snøugle, kongeørn m.fl. Med snøskuterløyper utsettes Rana-naturen for ytterligere oppstykking av arters leveområder (konsekvensutredningen side 86 – 87) i tillegg til støy, luftforurensning og forurensning til grunnen –  kort sagt degradering. Vi vet også utfra erfaring i Finnmark, Nord-Troms og forsøkskommunene at snøskuterløypene blir utgangspunkt for ulovlig kjøring, noe også konsekvensutredningen erkjenner på side  93, slik at det berørte areal blir større enn et evt. løypenett.

Framtidsrettet friluftsliv vil presses bort

Åpnes det for fornøyelsesløyper med snøskuter, vil friluftslivet vris mer over til en motorkultur, mens tradisjonelt miljøvennlig friluftsliv presses bort. I konsekvensutredningen på side 81 refereres det bl.a. fra undersøkelser av Vistad & Skår fra 2005 og av Vittersø m.fl. fra 2004 som viser at skifolket opplever støyen, eksoslukten og møtet med snøskutere som klart negativt, mens snøskuterkjørere ikke reagerer på skiløpere (naturlig nok da skiløpere verken støyer eller forurenser). Det har nok ikke gått opp for politikere og næringsliv i Rana at i et stadig mer snø- og naturfattig Europa er det langrennsturisme, gjerne i oppkjørte løyper gjennom uberørt/lite berørt natur, gjerne kombinert by-opplevelser som er en av de sterkeste trendene. Spør turistsjefen på Geilo og du vil få til svar hvordan dansker, svensker (ja, nettopp svensker som har fått nok av snøskuterstøy og eksoslukt), nederlendere og briter er mer og mer opptatt av langrenn, komme i form, gå ute, nyte naturen uten en lyd i milevis på hvit norsk vintervidde (Kilde: Reiselivsidene i Dagsavisen 23.01.16: ”Vinterlandet inn i varmen”). Det er på høy tid at politikerne og næringslivet i Rana får opp øynene for hvilken sjelden skatt vi ennå har i Ranafjellene og hvilken verdi som skusles bort dersom det åpnes for snøskuterløyper.

Folkehelse

Fra et folkehelseperspektiv vil det være et negativt signal å sende til så vel den oppvoksende slekt som til befolkningen for øvrig å fremme en motorkultur til fjells på bekostning av tradisjonelt friluftsliv, spesielt i Rana. For i kommunens ”Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014 – 2024 – en friskere befolkning” står det på side 3 bl.a.: ”I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI >25 på sesjon. Hele 35% av menn fra Rana, målt ved sesjon, har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25%…..Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv…” Sitat slutt. Vi spør: Er fremme av fornøyelseskjøring med snøskuter det signalet den oppvoksende slekt trenger?

Snøskuterinteressene er i mindretall

Det er som nevnt 2128 snøskutere i Rana kommune i dag, fordelt på ca. 11000 husstander. Det betyr at de husstandene som har snøskuter, utgjør et lite mindretall. I tillegg har alle meningsmålinger om saken vist at det er et stort flertall i befolkningen mot snøskuterløyper. Den siste meningsmålingen ble utført av Ipsos MMI og offentliggjort i november 2014 i forkant av Stortingets behandling av den nye motorferdselsloven. Da svarte 68% at snøskuter kun bør brukes til nytteformål og 62% at fornøyelseskjøring bør begrenses til egne motorsportbaner. Det var flertall mot blant velgere i alle politiske partier, inkludert Frp.

(48% mot, 32% for). Det er ingen grunn til å tro at befolkningen i Rana stiller seg annerledes. Kravet om snøskuterløyper kommer derfor fra et lite mindretall av befolkningen.

Konklusjon

11 av de 12 snøskuterløypeforslagene (alle unntatt alt. 11 Melfjellet – grense Rødøy) får altså konklusjonen ”uakseptabel konflikt” (- 3) i kommunens konsekvensanalyse på en eller flere av områdene skredfare, reindrift, forstyrrelse av dyrearter der Norge har verneforpliktelser, verneområder, støy for bolig/hytteområder, (mangel på) sikkerhet, friluftsliv eller landskap (men merkelig nok ikke på forurensning av hovedvannkilden). Skal Rana kommune ta konsekvensen av sin egen konsekvensutredning, så må den derfor i det minste si nei til å opprette fornøyelsesløyper for snøskuter i disse 11 løypeforslagene. Naturvernforbundet i Rana og omegn går på vår side imot hvert eneste ett av de 12 løypeforslagene. Uten tilrettelegging for motorisert ferdsel i utmark vil Rana vil stå fram som en foregangskommune som setter hensynet til en stadig mer presset og truet natur foran motor- og ikke-framtidsrettede næringsinteresser. Som vi har begrunnet, er vi ikke i tvil om at dette vil være et strategisk klokt valg av kommunen å gjøre. Urørt og lite berørt natur vil helt klart bli enda mer attraktivt i framtida enn om det ikke åpnes for ytterligere tekniske inngrep, forurensning og forstyrrelser. Videre har reindriftsnæringen og dyrelivet for øvrig sine klare rettigheter, naturen skal også være til for dem. Og det er ingen krav i den nye motorferdselsloven om at kommunene skal opprette fornøyelsesløyper for snøskuter, kun en mulighet med klare rammebetingelser.

Vurdering av de enkelte løypeforslagene (vi har benyttet samme ref.nr. og nummerering av alternativer som i konsekvensutredningens innholdsfortegnelse):

Alternativ 1.

3.1 Umbukta – Grense Sverige

I kommunens egen konfliktmatrise framstår denne foreslåtte traseen med uakseptabel konflikt (- 3) både for reindrift, hytteområder, friluftsliv og støyforurensning.

Store deler av den planlagte løypen er kartlagt som A-område for friluftslivet, hvilket betyr at det er et svært verdifullt friluftsområde. Området er også et utfartsområde med oppkjørte løyper samt at det er et område med lett tilgang til til uberørt natur. Området er attraktivt både for isfiskere og for familier der aktiviteter som blant annet skigåing verdsettes. Naturvernforbundet i Rana og omegn er av den oppfatning at en etablering av foreslåtte løype vil føre til at et av kommunens mest verdifulle friluftsområde blir helt ødelagt.

Videre er det viktig å vektlegge at dette er et område der det lever arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Av registrerte rødlistearter i området finner vi jerv (EN) og gaupe (VU) Det er i tillegg registrert funn av rødlistearter som er unntatt offentlighet.

Både jerv og gaupe står på Bern-konvensjonens liste II, hvilket medfører at vi er forpliktet til å sikre dens leveområder. Det er også verd å merke seg at området er yngleområde for havelle, og situasjonen for havelle er bekymringsfull. Havelle har status som ”sårbar” (VU) på den globale rødlista. Vedrørende videre kommentar angående forvaltning av sårbare arter viser vi til en samlet argumentasjon i siste del av vår høringsuttalelse.

Motorferdselloven fremhever viktigheten av reinbeiteområder og sier i § 4 a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag  følgende:”Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift, jf. fjerde ledd andre punktum” 

Videre sier loven: “Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting… Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder.” Området det planlegges løypetrasé i er reinbeiteområde der hele området er registrert som vårbeite. I  tillegg er området mellom Johannes Nilsa-bukta og grensen vinterbeiteområder. Rundfjellet øst er område for flyttlei og i tillegg til dette er Rundfjellet og Grunnvasskardet oppsamlingsområde. Naturvernforbundet i Rana og omegn mener derfor at en opprettelse av snøskuterløype i foreslått område vil stride mot vernet reindriftsnæringen har fått i lovverket.

Videre kan man i konsekvensutredningen lese at skredfaren i området er vurdert som konsekvensverdi 0, hvilket betyr at det ikke foreligger noen fare for skred. Vi finner ingen forklaring for vurderingen som er gitt. Vi ønsker å påpeke at snøskred som oftest utløses i terreng med 30 graders helning eller mer, og i deler av Rundfjellet er det mer enn 30 graders helning hvilket vil medføre fare for skred.

Kommunen bemerker at støyforurensning vil øke betydelig ved opprettelse av foreslåtte løype. Naturvernforbundet i Rana og omegn er enig i vurderingen. Området er allerede støybelastet i stor grad både fra E 12 og fra løypen mellom Umbukta og Mogressfjellet. En opprettelse av ny løype vil forsterke støyproblematikken ytterligere samt forårsake økt forurensning i form av avgasser.

Når det gjelder kulturminner i området er det i konsekvensutredningen skrevet at det ikke er noen registrerte funn, men det bemerkes at det for to-tre år siden ble registrert en boplass i Johannes Nilsa-bukta. Fylkesarkeolog Trine Johnson foretok registrering av funnet som ble antatt å være mellom 5000 og 7000 år gammel. Det er usikkert om registreringen er lagt inn i Riksantikvarens database.

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagt vassdrag sier i § 4a :” Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy, og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre”

Kommuneadministrasjonen konkluderer med at en snøskuterløype som foreslått her, vil ha stor negativ konsekvens for det øvrige friluftslivet i området. Den  samlede belastningen for reindriftsnæringen i området er allerede for stor. Naturvernforbundet i Rana og omegn støtter kommunen i deres vurdering og  ønsker å understreke at konsekvensutredningen anbefaler å ikke opprette snøskuterløype alternativ 1.

Alternativ 2.

3.2 Umbukta – grense Hemnes

Løypeforslag Umbukta – grense Hemnes skårer uakseptabel konflikt (- 3) på reindrift, hytteområder/støy, (mangel på) sikkerhet, samfunn og friluftsliv i kommunens konfliktmatrise.

Konsekvensutredningen viser at foreslåtte område er leveområde for arter av særlig stor forvaltningsinteresse: fiskemåke , storlom, silkeselje, rynkevier, bergveronika, ullvier og bergand.  Av rødlistearter skriver kommunenes utredning at det er registrert jerv (EN). I tillegg er det også registrert rødlistearter som er unntatt offentlighet. Vi ønsker å påpeke at også fiskemåke er en rødlistet art, mens bergand er fredet i Norge. Angående forvaltning av sårbare arter viser vi også her til siste del av vår uttalelse.

Dette  området er, i likhet med alternativ 1, et svært viktig område utøvelse av friluftsliv og store deler av området er klassifisert som A-områder. Det konkluderes i kommunedelplanens konsekvensutredning  at potensialet med mange flere snøskutere i området vil ha stor negativ konsekvens for friluftslivet.

Når det kommer til reindrift er området både høst-, vinter- og vårbeiteområde samt kalvingsland. Det er også registrert  oppsamlingsområde, flyttlei og trekklei. Her viser vi, i likhet med alternativ 1, til regulerende lovverk som forutsetter at løypene ikke skal være til ulempe eller vesentlig skade for reindriften.

Området er også preget av stor skredfare med konsekvens -2 og -3.

Naturtypen i Langtjønnlia er sjelden kalkskog og er eneste kjente lokalitet for marisko i Rana.

Når det gjelder støyforurensning er området allerede sterkt preget av støy fra skuterløypa mellom Umbukta og Mogressfjellet, og en opprettelse av foreslåtte løype vil bidra til en ytterligere forsterkning av problemet.

På punktet i utredningen som omhandler samfunn påpeker utredningen at løypeforslaget går over hovedvannkilden for Rana. Dette punktet alene er grunn nok til at alternativ 2 er helt uaktuell som snøskuterløype. Vi viser for øvrig til vår innledning vedr. hovedvannforsyningen i Rana.  Videre er avgasser fra snøskutere er allerede et problem i området. Utredningen skriver (side 13): ”…ved løypas start der det også på dager som ikke er vindstille ofte ligger et teppe av eksos. Økt biltrafikk i forbindelse med løypa vil føre til ytterligere belastning”.

Kommunens konsekvensutredning konkluderer med at ”Samlet sett er det betydelig overvekt av negative konsekvenser ved fastsetting av snøskuterløype i dette området, spesielt for friluftsliv, reindrift, og hovedvannkilde.”  Naturvernforbundet i Rana og omegn støtter fullt ut denne konklusjonen og anser alternativ 2 for uaktuell.

Alternativ 3.

3.3 Bolna – grense Sverige

Løypeforslag Bolna – grense Sverige får i kommunens konfliktmatrise uakseptabel konflikt

(- 3) på reindrift, fredede fuglearter og fjellrev samt friluftsliv.

I kommunens utredning fremkommer det at det ikke er registrert rødlistearter i området. Vi vil påpeke at dette ikke medfører riktighet. Både li- og fjellrype er rødlistet og i kategorien nær truet (NT). Lappspurv er også på rødlista vurdert i kategorien sårbar (VU) samt blåstrupe som er vurdert i kategorien nær truet (NT). Det fremkommer også av konsekvensutredningen at området er en mulig yngleplass for snøugle. Snøugle er en rødlistet art i kategorien sterk truet (EN) og den har vært fredet siden 1965. Det fremkommer også av utredningen at området er leveområde for fjellrev. Angående opprettelse av løype i leveområde for fjellrev viser vi til kommentarene i avsluttende del av vår høring.  En opprettelse av foreslåtte løype vil være i strid med Naturmangfoldlovens § 23 om prioriterte arter,  § 9 ”føre-var- prinsippet” og § 5 forvaltningsmål for arter. Utover det er artene boltit, fjellvåk, heipiplerke og temmincksnipe arter av særlig stor forvaltningsinteresse.

Store deler av området er registrert som friluftsområde med verdien A og dermed vurdert som et område med svært viktig verdi.

Foreslåtte løypetrase er lagt i et område som i sin helhet er registrert som vinterbeite I for rein Det er også registrert trekk- og flyttlei i området, samt konvensjonsområde. En opprettelse av løype her vil derfor komme i strid med Motorferdselloven § 4 med forskrifter som beskrevet i både løypealternativ 1 og 2.

Vi bemerker også at det er registrert automatisk fredede arkeologiske minner langs nordlandsruta sørøst for Bolnastanasavarre vest og bosetnings/aktivitetsområde.

Kommunen konkluderer med at en opprettelse av foreslåtte løype kan, ved tilstrekkelige avbøtende tiltak, være forenelig med øvrig friluftsliv. Dette er vi helt uenige i og viser til innledningen. Hovedkonklusjonen til kommunen, sitat: ”Samlet sett er det betydelig overvekt av negative konsekvenser ved fastsetting av snøskuterløype i dette området, spesielt for reindrift, snøugle og fjellrev” kan vi imidlertid slutte oss til og vil tilføye at opprettelse av foreslått løype vil være i strid med både motorferdselloven og naturmangfoldloven som nevnt ovenfor. Opprettelse av snøskutertrasé som foreslått er uakseptabelt både med hensyn til reindrift, friluftsliv, forurensning og naturmangfold, og Naturvernforbundet i Rana og omegn går derfor mot forslaget.

Alternativ 4.

3.4 Krokstrand – grense Sverige

Snøskuterløypeforslag Krokstrand – grense Sverige skårer uakseptabel konflikt (- 3) på reindrift, fredede fuglearter og fjellrev, samt hytteområder/støy.

Dette fjerde løypeforslaget som er konsekvensvurdert, befinner seg innenfor leveområde for fjellrev. Vi viser også her til naturmangfoldlovens § 23 om prioriterte arter som beskrevet senere i vår uttalelse. Området er også et mulig yngleområde for snøugle som er kategorisert som sterkt truet på rødlista. Andre registrerte rødlistearter i området er brunbjørn (EN), gaupe (VU) og jerv (EN), og det er også her registrert arter som er unntatt offentlighet. I siste del av vår uttalelse kommenterer vi vår holdning til at det etableres løyper i slike områder.

Andre arter av særlig stor forvaltningsinteresse som er registrert i området er gråsisik og gråspett. Området er også vurdert som et viktig beiteområde for elg.

Det er registrert som et svært viktig friluftslivsområde vurdert kategorisert som et A-område.

Området for foreslåtte løype er reinbeiteområde med både vinterbeite I, trekk- og flyttlei, samt konsesjonsområde. Vi viser igjen til § 4 i Motorferdselloven. Reindrifta i området er allerede utsatt for mange inngrep og aktiviteter her, f. eks. fritidsbebyggelse, jernbane, E6 og kraftutbygginger. Ytterligere menneskelig aktivitet og forstyrrelser vil kunne medføre barriereeffekt for trekkende beitedyr. Arbeidet med ny E6 øker den samlede belastningen for reindrifta i området.

Også i dette området finner man fredede arkeologiske minner.

Kommunenes konklusjon er at ved tilstrekkelig avbøtende tiltak kan en løype som foreslått være forenelig med øvrig friluftsliv, men at, sitat: ”Samlet sett er det betydelig overvekt av negative konsekvenser ved fastsetting av snøskuterløype i dette området, spesielt for reindrift, snøugle og fjellrev samt at løypen er forslått gjennom nærturterreng ved Krokstrand.”

Naturvernforbundet i Rana og omegn er helt uenig i kommunens konklusjon vedrørende friluftsliv, men vi mener at en opprettelse av foreslåtte løype vil være i strid med både motorferdselloven § 4a, samt Naturmangfoldlovens § 23 om prioriterte arter, Naturmangfoldlovens § 9 ”føre-var-prinsippet” , § 5 forvaltningsmål for arter og § 10 ”økosystemtilnærming og samlet belastning”. Den foreslåtte trasé er uakseptabel både i forhold til reindrift, friluftsliv, forurensning og naturmangfold og Naturvernforbundet i Rana og omegn går av derfor i mot forslaget.

Alternativ 6

3.5 Andefjell – Virvasshytta – Revet, Kallvatnet

Kommunens saksutredning konkluderer  i tråd med loven med at «Opprettelse av snøskuterløper gjennom verneområder tillates ikke». Vi har ingen ytterligere kommentar.

Alternativ 7

3.6 Østerdal – Hammerhaugen, Kallvatnet

Løypealternativ 7 får uakseptabel konflikt (- 3) på områdene reindrift, fredede fuglearter og fjellrev samt hytteområder/støy. Økt forurensning av nedslagsfeltet til Akersvatnet gis konsekvens -1/-2 til tross for at dette er forbudt i Drikkevannforskriften og i tillatelsen til Mo vannverk fra 2011.

I utredningen angående foreslåtte løype bemerkes det at det er registrert rødlistearter, men det fremkommer ikke hvilke. Også her bemerker vi at li- og fjellrype er registrert på rødlista, men dette fremkommer ikke av konsekvensutredningen. Det er også registrert arter unntatt offentlighet, mulig hekketerritorium for kongeørn, samt at det er leveområde for fjellrev. Vi viser igjen til at opprettelse av løype som foreslått vil stride mot Naturmangfoldlovens § 23 om prioriterte arter, § 9 om ”føre-var- prinsippet” og § 5 forvaltningsmål for arter. Av andre arter er det registrert bjørkefink og gråtrost, samt at det er yngleområde for havelle.

Området er registrert som høst-, vinter- og vårbeiteland for rein, med trekklei , flyttlei og oppsamlingsområde og er et svært viktig område for reindriftsnæringen. Vi viser igjen til Motorferdsellovens § 4a, som omtaler dette.

Som nevnt i innledningen finner vi det helt uakseptabelt at det opprettes løyper i nedslagsfeltet til Ranas hovedvannkilde hvilket er tilfelle for dette løypeforslaget.

For friluftslivet er området vurdert som viktig med verdi B. Området er også allerede preget av støyforurensning, og en opprettelse av løype vil ytterligere forsterke dette.

Kommunens konklusjon er at etablering av skuterløype med tilhørende økt aktivitet og forstyrrelse vil kunne få negative effekter på fjellrevbestanden i Junkerfjellet som er en prioritert art ved forskrift av 23. januar 2015. Videre, sitat: ”samlet sett er det betydelig overvekt av negative konsekvenser ved fastsetting av snøskuterløype i dette området, spesielt for fjellrev, kongeørn og reindrift.” Kommunen fraråder opprettelse av foreslåtte trase. Vi slutter oss til kommunens anbefaling. 

Videre vil vi, i tillegg til det kommunen skriver i konklusjonen, anføre at forurensning fra snøskuterløype i nedslagsfeltet til hoveddrikkevannskilden i Rana gjør alternativ 7 helt uaktuell. I tillegg kommer også faktisk skredfare.

Alternativ 7a

3.7 Østerdal – Hammarhaugen – grense Sverige

Dette forslaget til løypetrasé gis uakseptabel konflikt (- 3) på reindrift og hytteområder/støy i kommunens konfliktmatrise, men ikke på forurensning av hoveddrikkevannskilden vår!

For friluftslivet beskrives det helt korrekt at området innenfor Kvepsendalsbukta til Litjuma (svenskegrensen) er et svært viktig A-område med knutepunkt for turer i alle retninger, Nordlandsløypa og turistforeningshytta Kvepsendalstunet. Området ellers er et mye brukt utfartsområde der en del av området vurdert med verdi B. Området er svært verdifullt som rekreasjonsområde knyttet til friluftslivsaktiviteter både sommer som vinter, og benyttes av fjellvandrere året rundt.

Også denne løypetraséen er foreslått lagt i leveområde for fjellrev. I dette forslaget er det videre registrert rødlistearter samt arter unntatt offentlighet. Vi viser igjen til siste del av høringsuttalelsen omkring dette. Av andre arter med særlig stor forvaltningsinteresse er det registrert bjørkefink og gråtrost. Området er også yngleområde for havelle, samt mulig hekketerritorium for kongeørn.

Området er registrert som høst-, vinter- og vårbeite, trekklei, flyttlei og oppsamlings- område for rein, og vi viser igjen til Motorferdselloven § 4a.

Kallvatnområdet tilhører nedslagsfeltet for hovedvannkilden i Rana. Drikkevannsforskriften og vannverkstillatelsen for Mo vannverk er ikke til å misforstå: Økt forurensing fra motorferdsel er forbudt.

Området er også preget av støyforurensning og en etablering av foreslåtte løype vil også her forsterke problematikken ytterligere. Det er også viktig å bemerke at traseen over isen vurderes som risikofylt.

Her trekker kommunen den oppsiktsvekkende konklusjonen at med tilstrekkelige avbøtende tiltak kan en snøskuterløype som foreslått være forenelig med reindrift, øvrig friluftsliv og naturmangfold. Vi motstrider dette og undrer oss samtidig over hvor lett kommunen søker å omgå Drikkevannforskriften og vannverkstillatelsen til Mo vannverk. Forslaget til trasé 7a er tvert imot helt uakseptabelt i forhold til forurensning av drikkevannskilden, og også i forhold til reindrift, friluftsliv og naturmangfold.

Alternativ 7b

3.8 Østerdal – Fiskarneset, Kallvatnet

Alternativ 7b skårer uakseptabel konflikt (- 3) i kommunens konfliktmatrise på reindrift. Igjen glatter kommunen over konsekvensene for Mo vannverk og gir det skår – 1/ – 2 .

Den foreslåtte trasé er også registrert med rødlistearter og funn av arter unntatt offentlighet. Vi viser igjen til uttalelse omkring dette i siste del av vår høring. Arter av særlig stor forvaltningsinteresse som er registrert gjelder bjørkefink og gråtrost. Ved løypas start er det også registrert hekketerritorium for kongeørn (dét gjelder både alternativ 7, 7a og 7b).

Området er registrert som høst-, vinter- og vårbeite, trekk og flyttlei for rein, og vi viser igjen til Motorferdselloven § 4a.

I likhet med forrige forslag vil også løypealternativ 7b, dersom det blir realisert, ramme nedslagsfeltet for Ranas drikkevannskilde der Drikkevannforskriften og vannverkstillatelsen til Mo vannverk setter forbud mot økt forurensning fra motorisert ferdsel utover 2011-situasjonen.

Området er videre registrert som et viktig friluftsområde med verdien B. Det bemerkes også at trasé over isen er risikofylt, og vurdering av skredfare er vurdert til -2.

Økt snøskuterkjøring i området vil være et negativt element for områdets biologiske mangfold, for friluftslivsopplevelsene og vil selvfølgelig medføre en betydelig økning av støyforurensningen i området.

Kommuneadministrasjonens konklusjon er at ved tilstrekkelig avbøtende tiltak kan en løype her være forenelig med reindrift, øvrig friluftsliv og naturmangfold  – igjen uten å nevne den ulovlig økte forurensningen i nedslagsfeltet til Mo vannverk.  Naturvernforbundet i Rana og omegn er helt uenig i denne konklusjonen og mener at alternativ 7b er uakseptabelt på grunn av den økte drikkevannforurensning, reindriften, friluftsliv og naturmangfold.

Alternativ 9

3.9 Revet, Kallvatnet – Umbukta

Løypeforslag 9 får uakseptabel konflikt (- 3)  på områdene reindrift, hytteområder/støy og friluftsliv. Nok en gang har kommunen ”glemt” at løypeforslaget vil bryte med tillatelsen til Mo vannverk og får seg til å gi økt forurensning fra motorisert ferdsel skår  – 1!

I det foreslåtte området er det registrert rødlistearter langs hele Nordlandsruta, både sterkt truede (EN) og nær truede arter (NT), og det er i tillegg registrert arter unntatt offentlighet. Igjen viser vi til siste del av vår høring. Området er også hekketerritorium for kongeørn.

For reindriften er området svært verdifullt. Området ved Krabbfjellet er senvinterland (vinterbeite I) og intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Ildgruben reinbeitedistrikt har svært begrenset med vinterbeiter. Området er også konvensjonsområde. Vi viser også her til Motorferdsellovens § 4a.

Dette  løypeforslaget vil forurense nedslagsfelt til drikkevannskilden Akersvatnet og er derfor ulovlig.

For  friluftslivet er områdene av kommunen vurdert som både A-, B- og C-område og samlet har en evt. løype fått konsekvensen uakseptabel konflikt (- 3). Dette vil Naturvernforbundet sterkt understreke. Både den T-merkede Nordlandsløypa går gjennom området for løypeforslaget og det samme gjør en veldig mye brukt skiløype fra Umbukta/ gamle E12/tunnelinnslaget opp til Sauvasshytta. I tillegg er deler av området med unntak av Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark et av de få områdene i Rana kommune som har store sammenhengende inngrepsfrie, øde areal av noe størrelse hvilket gjør det spesielt verdifullt, men også spesielt sårbart for ulovlig snøskuterkjøring med utgangspunkt i ei snøskuterløype (jfr. konsekvensutredningen side 93). 

I konsekvensutredningen har kommunen merkelig nok skrevet om alternativ 9 at, sitat side 55: ”Mulig økt bruk av Sauvasshytta (RT).” og gitt dette ”poenget” en positiv konsekvens +2. Hva er det kommunen tenker på her? Snøskuterkjørere på besøk på Sauvasshytta?

Skiturister kan det ikke være for de vil trekke seg bort fra snøskuterleder, det skriver jo også kommunen selv i konsekvensutredningen på side 81. Men Sauvasshytta vil jo bli liggende ca. 2 km sørøst for nærmeste snøskuterløypepunkt! Vi kan ikke tolke dette annerledes enn at kommunens folk tar det for gitt at fornøyelsesløyper med snøskuter blir utgangspunkt for ulovlig frikjøring og at dette er noe de ikke vil eller kan gjøre noe med.

Vi sier: Desto større grunn til ikke å opprette snøskuterløyper og prioritere et sterkere naturoppsyn!

Det er også registrert svært viktig naturtype i området med grotter og gruver ved Revet. Videre befinner det seg automatisk fredet arkeologisk minne innenfor området.

Med tanke på skredfare er vurderingen satt til -1/-2.

Kommunen konkluderer i sin utredning samlet konsekvens for løypealternativ 9 til ”middels negativ konsekvens” på basis av konsekvensene for reindrift og friluftsliv. Forurensning av nedslagsfeltet til Akersvatnet og brudd på Drikkevannsforskrift og tillatelsen fra 2011 er ikke nevnt i kommunens konklusjon, noe som går igjen i utredningen. Naturvernforbundet på vår side kan ikke understreke sterkt nok de store negative konsekvensene løypealternativ 9 vil ha for friluftslivet, da det er et kjerneområde i relativt lett tilgjengelig uberørt natur og med Sauvasshytta i sentrum. Løypealternativ 9 er absolutt uakseptabelt for friluftslivet i tillegg til å være uakseptabelt pga. drikkevannsforsyningen i Rana, reindriften og naturmangfoldet.

Alternativ 11

3.10 Brøytestasjonen Melfjellet – grense Rødøy

Dette alternativet har kommunens utredere ikke gitt uakseptabel konsekvens på noe område.

I foreslåtte løype fremkommer det av konsekvensutredningen at det er registrert rødlistearter i området både sterkt truede (EN) og nært truet (NT). Det er også registrert art av nasjonal forvaltningsinteresse øst for Leirdalsvatnet. Området er et randområde til Glomådeltaet landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Det er videre registrert en rekke arter av nasjonal forvaltningsinteresse, også sterkt truede i og ved Glomådeltaet (Ramsar). Løypen berører ikke deltaet direkte, men området for utbredelse av en del av disse artene har skjæringspunkt ved løypestart.

Foreslåtte løype vil gå gjennom et område som er registrert som et viktig friluftsområde

 med verdi B, og i et fjellandskap der lyden av snøskutere bærer langt. Støyutbredelseskartet i kommunens konsekvensanalyse bruker samme mal som ellers i utredningen, dvs. yttergrensen av støy (blå sone) lik 1400 meter. Denne er helt urealistisk kort i det åpne terrenget mellom Høgtuvamassivet og Storvasstind. Området er gjennom hele vinteren utgangspunkt for skiturer, spesielt toppturer til Høgtuva, en skiaktivitet med stadig økende popularitet.

Det fremkommer også av utredningen at området er forbundet med skredfare vurdert som -2.

Reindriftsnæringen bruker området som vårbeite II og høst- og høstvinterbeite.

Ytterligere økt snøskuterkjøring i området vil være et negativt element for områdets biologiske mangfold, for friluftslivsopplevelsene og vil selvfølgelig medføre en betydelig økning av støyforurensningen.

Kommunen konkluderer i sin utredning med at en opprettelse av løype som foreslått kan være forenelig med reindrift, friluftsliv og naturmangfold ved tilstrekkelig avbøtende tiltak.

Naturvernforbundet er helt uenig i denne konklusjonen og mener at en opprettelse av løype her vil trenge bort tradisjonelt friluftsliv, være negativt for  naturmangfoldet og bidra til vannforurensning i Leiråga-vassdraget.

Alternativ 12

3.11 Umbukta – Fisklausvatnet

Kommunens konklusjon: Opprettelse av skuterløyper gjennom verneområder tillates ikke. Vi har ingen ytterligere kommentar bortsett fra at evt. snøskuterløype etter alternativ 12 også ville forurense hoveddrikkevannskilden Akersvatnet i strid med Drikkevannsforskriften og tillatelsen fra 2011.

Alternativ 13

3.12 Jordbru – Revet, Kallvatnet

Når det gjelder løypeforslag nr. 13 har kommunens utredere  gitt det uakseptabel konsekvens

( – 3) på områdene skred, reindrift og fredede fuglearter. Den økte forurensningen av nedslagsfeltet til Akersvatnet er derimot ”verdsatt” til 0/-1. Vi kan nå  slå fast etter gjennomgang av kommunens konsekvensutredninger vedr. Mo vannverk: Så mye verdt er altså rent drikkevann for kommunen og så lite respekt har kommunen for lover og regler av hensyn til en helt unødvendig fornøyelse for et lite mindretall.

I alternativ 13 fremgår det av konsekvensutredningen at det er registrert rødlistearter, både sterk truede og sårbare arter. Det fremkommer imidlertid ikke hvilke arter det er snakk om. Det fremkommer også at det er registrert arter unntatt offentlighet. Uavhengig av det faktum at artene ikke er presisert er vi av den oppfatning at en opprettelse av snøskuterløype i dette området vil være motstridende til Naturmangfoldlovens § 9 ”føre- var-prinsipp”. Denne paragrafen er også gjeldende med tanke på at området er hekketerritorium for kongeørn. Kongeørn er spesielt følsom for forstyrrelser i ”eggleggingsperioden”, og man kan forvente en betydelig forstyrrelse ved opprettelse av foreslåtte trasé. Vi viser til videre kommentarer i siste del av vår uttalelse. 

I tillegg til at området er viktig for sårbare og truede arter er foreslåtte alternativ tiltenkt etablert i et kjerneområde for reindrift. Området brukes både som høst- og vinterbeite og er i tillegg flytt- og trekklei samt oppsamlingsområde og regnes som kjerneområde for Ildgruben reinbeitedistrikt. Ei fornøyelsesløype med snøskuter her vil opplagt være i strid med  Motorferdselloven § 4a og dens forskrift.

Området er kategorisert som verdifulle friluftsområder med verdiene A, B og C.

Området for foreslått fornøyelsesløype for snøskuter er, som nevnt, også i nedslagsfeltet til Akersvatnet, og vil derfor bryte med Drikkevannforskriften og drikkevanntillatelsen fra 2011.

Det er videre registrert svært viktig naturtype gruver/ grotter langs hele ønsket trasé. Det fremkommer av utredningen at det er betydelig fare for skred vurdert som uakseptabel konflikt -3 i kommunens konsekvensutredning.

Kommunen konkluderer i sin utredning med at ved tilstrekkelige avbøtende tiltak kan en opprettelse av løype som foreslått være forenelig med reindrift, øvrig friluftsliv og naturmangfold. Naturvernforbundet i Rana og omegn stiller seg helt uforstående til kommunens konklusjon. Konsekvensanalysen viser jo nettopp uakseptable konsekvenser når det gjelder skredfare, reindrift og naturmangfold. Hadde kommunen tatt sin ansvar som lovlydig forvalter alvorlig så måtte den ha avvist løypeforslaget pga. brudd på Drikkevannforskriften og drikkevanntillatelsen fra 2011. I tillegg vurderer vi i Naturvernforbundet i Rana og omegn en snøskuterløype etter alternativ 13 som betydelig forstyrrende for friluftslivet mellom Jordbru og Sprutforsen/Jordbrugrotta (A-område) og går samlet vurdert sterkt imot opprettelse av løypa.

Avbøtende tiltak i forhold til Naturmangfold/ arter av stor forvaltningsinteresse.

For løypeforslag 3, 4, 7a, 7b,9, 11 og 13 konkluderer Rana kommune med at ved tilstrekkelig avbøtende tiltak vil de ulike løypene kunne aksepteres.

Naturvernforbundet i Rana og omegn stiller spørsmål ved «tilstrekkelige avbøtende tiltak» og hva disse innebærer.

Fra Rana kommunes konsekvensutredning:

Løypeforslag

Registreringer

Avbøtende tiltak

Bolna grense Sverige

Fjellrev, snøugle, arter unntatt offentligheten, andre arter av stor forvaltningsinteresse

Ingen mulighet for rasting over en strekning av traseen

Krokstrand – grense Sverige

Fjellrev, snøugle, brunbjørn, gaupe, jerv, arter unntatt offentligheten, andre arter av stor forvaltningsinteresse

Ingen mulighet for rasting over en strekning av traseen

Østerdal – Hammarhaugen – grense Sverige

Fjellrev, snøugle, kongeørn, havelle, arter unntatt offentligheten, andre arter av stor forvaltningsinteresse (også rødlistede)

Stenge løypene i mars av hensyn til kongeørn og 1.april (havella yngler fra april/mai)

Østerdal – Fiskarneset, Kallvatnet

Kongeørn, arter unntatt offentligheten, Andre rødlistearter, andre registrerte arter av stor forvaltningsinteresse

Stengning av løyper i mars av hensyn til kongeørn

Revet, Kallvatnet – Umbukta

Kongeørn, arter unntatt offentligheten, svært viktige naturtyper

Stenging av løyper i mars av hensyn til kongeørn

Brøytestasjon Melfjellet – grense Rødøy

En rekke arter av nasjonal forvaltningsinteresse (også sterkt truede på rødlista)

Stenging av løypa senest 1.april av hensyn til diverse arter.

Jordbru – Revet, Kallvatnet

Kongeørn, arter unntatt offentligheten, sterkt truede rødlistearter, svært viktige naturtyper (grotter/gruver)

Stenging av løyper i mars av hensyn til kongeørn

Slik det fremkommer av tabellen er «tilstrekkelig avbøtende tiltak» definert som tidligere stenging av løyper av hensyn til kongeørn (og andre arter Melfjellet- Rødøy) og forbud mot rasting på enkelte strekninger.

Naturvernforbundet stiller seg svært kritisk til at det stort sett er kongeørn (4 løypeforslag) som er hensyntatt i avbøtende tiltak. Kongeørna ble fredet i Norge i 1968. Vi mener videre at å stenge løypene i mars ikke er tilstrekkelig. Voksne kongeørner lever i par, og hevder et territorium, som de forsvarer mot andre voksne individer i større og mindre grad gjennom hele året. Innenfor dette territoriet har paret som oftest flere alternative reirplasser, som de kan skifte mellom.

«Kongeørn er sårbar for forstyrrelser. Selv om det ikke finnes tegn til aktivitet, må det utøves stor varsomhet når man undersøker reirplasser slik at forstyrrelser unngås. Størrelsen på territoriene kan variere en god del avhengig av f.eks. bestandstetthet, tilgang på byttedyr og egnede reirplasser.

Som en tommelfingerregel kan man gå ut fra at territoriene har en diameter på litt i overkant av ei mil.» (Rovdata – Instruks for overvåking av kongeørn 2015). Ut fra disse fakta er det direkte truende for arten om det etableres forstyrrende skutertrafikk i disse områdene.

Videre anses det fra Rana kommune som gode nok tiltak å forby rasting på visse strekninger i områder med fjellrev (3 løypeforslag), snøugle (3 løypeforslag), jerv, gaupe, brunbjørn og en rekke arter som er unntatt offentligheten. Felles for alle disse er at det er arter som er rødlistede og vare for forstyrrelser innenfor sine habitat. Blant disse er arter som er klassifisert som sterkt truede.

I denne sammenhengen vet man at fragmentering er en stor trussel for biomangfoldet. Skutertrafikk og generelt økt forstyrrelse i de ulike områder vil være en svært negativ faktor som i verste fall kan føre til at artene fortrenges fra sitt leveområde.

Disse sårbare artene lever, jakter og oppholder seg i de ulike områdene hele året gjennom og ikke bare i yngletiden på vårparten.

Dette gjelder rødlistede arter der vi har et spesielt ansvar for bevaring av disse og deres leveområder, og de har krav på beskyttelse året gjennom.

Vi minner her om at fjellreven har status som prioritert art og skal vernes om spesielt gjennom egen forskrift.

Kunnskap og god forvaltning skal redusere truslene- rødlistearter

Et viktig tiltak er å samle inn og spre kunnskap om hvilke arter som er truet, og hva som er årsaken til at de er truet. Det kan øke bevisstheten om verdien av disse artene, og etter hvert føre til en holdningsendring hos alle oss som påvirker naturen omkring oss, enten vi er jordbrukere, skogbrukere eller utbyggere. Gjennom arealplanlegging kan kommunene skåne områder som er viktige leveområder for truede arter for utbygging og andre naturinngrep. (Miljøstatus.no)

Naturvernforbundet i Rana og omegn mener at de avbøtende tiltak som Rana kommune har satt opp i sin utredning for gjeldende løypeforslag på ingen måte skåner dyrelivet i tilstrekkelig grad. Skuterløyper i disse områdene er ikke forenelig med ivaretakelse av disse sårbare artene og frarådes derfor på det sterkeste.

Felles kommentar til løypeforslag 2, 4, 7, 7a, 7b, 9 og 13:

I disse området er det gjort registreringer av rødlistearter som er unntatt offentligheten.

Pr. i dag er det 23 arter med funksjonsområder som er unntatt offentlighet i Norge.

Artene inkluderer fjellrev, ulv, jerv, bjørn, alle kjente reirplasser for 11 rovfugler og 4 ugler, dverggås, sædgås og lappfiskand. Alle kjente yngleområder for de tre sistnevnte fugler og myteområder for dverggås og sædgås.

Blant disse 23 artene finner en arter som er kritisk truet (CR= arter som er direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid).

Slike registreringer som er unntatt offentligheten er skjermet for allment innsyn på grunn av risiko for nærgående menneskelig kontakt, annen unødig forstyrrelse eller faunakriminalitet mot trua, sårbare arter og deres leveområder. Særlig gjelder dette i yngletiden.

Toleranse mot forstyrrelse varierer svært mye fra art til art, og når på året de blir eksponert for forstyrrelse. Vilt øverst i næringskjeden er som oftest mest ømtålig for forstyrrelse.

(”Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning” 2009, ”Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold?” Miljødirektoratet.)

Da det ikke er kjent hvilke konsekvenser en skutertrase vil få i disse områdene mener Naturvernforbundet i Rana og omegn at Naturmangfoldlovens ”føre-var-prinsipp” ikke oppfylles ved en slik unødig aktivitet.

§ 9.(føre-var-prinsippet):

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Videre mener vi at skutertrafikk i områdene der det er gjort registreringer av rødlistearter som er unntatt offentlighet ikke er forenelig med §5 i Naturmangfoldloven.

§ 5.(forvaltningsmål for arter):

Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

Naturvernforbundet i Rana og omegn vurderer fornøyelseskjøring med skuter som helt uakseptabelt og som brudd på Naturmangfoldlovens §§ 5 og 9 i områder der det er gjort registreringer av rødlistearter som er unntatt offentligheten.

Felles kommentar til løypeforslag 3, 4, 7 og 7a:

I disse områdene er det registrert leveområder for fjellrev eller mulig konflikt med disse. Fjellreven står som kritisk truet (CR) på den norske rødlista fra 2015 og det ble satt i gang et nasjonalt overvåkningsprogram for denne arten i Norge fra 2003 i tilknytning til den første handlingsplan for fjellrev. Den er satt som prioritert art i Norge og har vært fredet siden 1930.

Fragmentering av fjellrevens territorium er en av årsakene til at denne sårbare arten ikke tar seg opp i antall til tross for fredning i over 80 år.

Den kan ha territorium på opp mot 60 000 km2 avhengig av mattilgangen og er territoriell under ynglingen. Parringstiden er i mars-april og ungene fødes ca. 50 dager senere. I denne tiden er fjellreven spesielt sårbar.

Det ble satt et generelt forbud mot all forstyrrelse av fjellreven i forskrift om fjellrev av 27.1.2015. (Denne forskriften er hjemlet i Naturmangfoldlovens § 23 om prioriterte arter).

3.Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse:

Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av fjellrev er forbudt. Som ødeleggelse regnes fysisk ødeleggelse av fjellrevhi, herunder tomme hi, og andre handlinger dersom de er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte forringe individer av arten.

Videre er det nedfelt i § 9 i Naturmangfoldloven at en skal være føre var.

§ 9.(føre-var-prinsippet):

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Det er også bestemt i loven at de naturlige områdene for de ulike arter skal ivaretas.

§ 5.(forvaltningsmål for arter):

Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

Naturvernforbundet i Rana og omegn vurderer fornøyelseskjøring med skuter som helt uakseptabelt i områder der det er registrert leveområde for fjellrev.

I tillegg til økt fare for direkte forstyrrelse av dette svært sjeldne rovdyret vil menneskelige etterlatenskaper kunne føre til at rødreven trenger inn i fjellrevens territorium og fortrenge fjellreven. En vet fra andre kommuner at forsøpling langs skutertraseer er et problem og som kjent vil skuteren frakte folk langt opp og inn i områder som til nå har fått være tilstrekkelig uforstyrret.

Naturvernforbundet i Rana og omegn mener med dette at å legge skutertraseer i områder som er kjente leveområder for fjellreven er et direkte brudd på Naturmangfoldlovenes §§ 5, 9 og Forskrift om fjellrev.

Styret i Naturvernforbundet i Rana og omegn

Camilla Bjugn, leder                

May-Lene Meyer, sekretær,        

Tage Vedal, nestleder

Frode Solbakken, styremedlem                                                    

Dag Johansen, styremedlem