Miljøbombe i Mistfjorden
Med alle offentlige etater og Bodø kommunes velsignelse har oppdrettsselskapet GIFAS as fått tillatelse til å plassere et ordinært oppdrettsanlegg ved innløpet til Mistfjorden. At det er en miljøbombe er hevet over enhver tvil; næringssalter – fiskeavføring- tilsvarende kloakken fra over 30000 mennesker slippes direkte ut i fjorden. Næringssaltene gir en eksplosiv algevekst, og alger…
Det er ikke tilstrekkelig tilførsel av oksygenrikt vann. I åpne oppdrettsanlegg kan fisken rømme. Årlig rømmer flere hundre tusen laks med de konsekvenser det har for ville laksestammer; genetisk forringelse. I åpne merder trives også lakselusen. Bekjempes lakselus med kjemiske stoffer som spres i sjøen vil det føre til at skalldyr får redusert evne til å produsere skall. Sykdom og medisiner vil også spres til omgivelsene – og fisk som beiter på avfall under merdene kan ikke benyttes som menneskemat. Dette er i korte trekk «synderegisteret» for oppdrett i åpne anlegg.
Problemene oppdrettsnæringen sliter med er ingen nyhet. Havforskningsinstituttet sa i 2011: «Det er middels, eller høy sannsynlighet for at miljøeffektene av den norske oppdrettsnæringen er i strid med bærekraftstrategi for oppdrettsnæringen langs hele kysten fra Rogaland til Finnmark». Riksrevisjonen sa i 2012: «Miljøutfordringene i havbruksnæringen er så stor at det kan konkluderes med at veksten har skjedd i strid med Stortingets forutsetning om en miljøtilpasset vekst». Til tross for denne dommen over oppdrettsnæringen fortsetter tildelingen av nye oppdrettskonsesjoner – eller som i tilfellet Mistfjorden videreføring av en tidligere tillatelse – uten å kreve at oppdrett skal skje i lukkede anlegg. Det betyr at de som innvilger oppdrettskonsesjoner enten mangler kunnskap om konsekvensene av det de tillater – hvilket er ille, men verre er det om det skjer med kunnskap om de miljøskader fiskeoppdrettet medfører. Uansett kan tildeling av nye oppdrettskonsesjoner for åpne anlegg betegnes som miljøkriminalitet. Tillatelse til oppdrettsanlegg i Mistfjorden er et tydelig eksempel på dette. I overensstemmelse med gitt tillatelse har tiltakshaver GIFAS a.s. startet arbeidene med etablering av oppdrettsanlegget.
Hva kan gjøres i ettertid for å få prosjektet skrinlagt? De som har gitt tillatelsen – inkl. Bodø bystyre som har godkjent området for oppdrett – kan innrømme at den ikke skulle ha vært gitt, og annullert konsesjonen – og betalt erstatning til tiltakshaver. Alternativt kan GIFAS stille arbeidene i bero inntil de har skaffet seg et lukket oppdrettsanlegg. Et slikt anlegg vil fortsatt ekskludere annen anvendelse av området, men fjerne/minimalisere miljøpåvirkningen (alt avfall fra anlegget pumpes på land). Velges denne løsningen vil konsesjonsmyndigheter berge ansikt.
Oppdrettsnæringen har endelig forstått at den negative miljøpåvirkningen fra åpne anlegg ikke kan fortsette og har under utvikling, utplassering og testing av lukkede oppdrettsanlegg. Det er forunderlig at GIFAS – som skal bedrive forskning – ikke er med på dette.
Naturvernforbundet i Salten er med i folkeaksjonen for «En rein Mistfjord».
Dag Neiden