Det er ingen saker som har engasjert Naturvernforbundet mer enn vassdragsvern opp gjennom årene. Det gjelder forbundet sentralt, mange fylkeslag og lokallag og enkeltmedlemmer som har vassdragsengasjement som en viktig grunn for å være med i Naturvernforbundet. Mye av arbeidet har også skjedd i nært samarbeide med vernegrupper rundt omkring i landet og med andre organisasjoner, ikke minst vår ungdomsorganisajon Natur og Ungdom, men også tidvis med Bellona, men først og fremst gjennom Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN),med DNT,NJFF ogWWF-de siste årene med Jan Olav som en særdeles dyktig koordinator.

Det er i vassdragsvernarbeidet vi har hatt de store konfliktene, Mardøla i 1970 og senere Orkla i 1978-79 og deretter Alta , som er den alvorligste konflikt som har vært i noen miljøsak her i landet.

Den ble en så stor påkjenning for alle parter at begrepet ALDRI MER ALTA har preget behandlingen av utbyggingsaker i åra etterpå. Det går en linje fra Alta til Saltfjellet/Svartisen der en ny stor konflikt ble unngått i 12.time i Beiarn der Statkraft valgte å bøye unda og snu med anleggsbrakkene.Etterfulgtav Stoltenbergs nyttårstale for 2001, der han varslet både at prosjektene på Saltfjellet/Svartisen skulle skrinlegges og at ”Tiden for de store vannkraftutbygginger i Norge er forbi”. Det går også en linje fra Alta og fram til Soria Moria-erklæringen der det ble slått fast at Vefsna skulle vernes, de siste års store konfliktsak med stort engasjement både lokalt gjennom ”Vern Vefsna” og i de sentrale organisasjonene.

Vel har vi vært nødt til bittert nok å svelge delvis utbygging både i Øvre Otta og Sauda med bl.a. Lingvongfossen, men hvor også verdifulle elver ble reddet takket være stort lokalt engasjement sammen med innsatsen sentralt.

I all denne kampen har Naturvernforbundet stått sentralt.

Det har vi også gjort i arbeidet med å få vernet vassdrag i forbindelse med nasjonalparkopprettelsene, som Veig og Dagali på Hardangervidda, og vassdrag på Saltfjellet.Vi har stått på i forbindelse med Samlet Plan-arbeidet som kom i gang etter Alta, som gikk ut på å dele inn vassdraga etter konfliktgrad og dermed hindre konsesjonsbehandling av de mest konfliktfylte.

Og ikke minst har vi vært engasjert i verneplanene for vassdrag, som er selve fundamentet i vasdsdragsvernet. Arbeidet med disse kom i gang omkring 1970 etter at det stort sett hadde vært fritt fram for utbyggerne i åra forut med konfliktfylte prosjekter som for eksempel Mardøla.Den første verneplanen ble vedtatt av Stortinget i 1973, den andre i 1980, den tredje i 1986, den fjerde i 1993 og til slutt en supplering i 2005

I forbindelse med suppleringa ga SRN ut i 2004 heftet ”La dem renne” hvor vi presenterte 100 elver som vi mente burde være med i verneplanen for vassdrag.

Dessverre kom mange av dem ikke med, og etter vår mening er det nødvendig med ytterligere en supplering av verneplanene i tillegg til at Vefsna og et par andre vassdrag formelt må tas med.

Da den rødgrønne regjeringa md SV i MD var på plass, presenterte vi derfor et opplegg for vankraftutbygging/forvaltning framover med konkret forslag på 35 vassdrag som bør være aktuelle for vern.Dette var også i samsvar med formulering i Soria Moria-erklæringen

Dessverre er dette ikke blitt fulgt opp i Regjeringsapparatet til tross for purringer bl.a. da miljøvernminister Erik Solheim var i landstyremøteog i brev til OED.

Vi kommer til å gjenta kravet, men frykter at en tafatt regjering med interne motsetningar har problemer med forslaget.

Status er da at om lag 2/3 av det norske vasskraftpotensialet, mens drøyt 20% er verna.7 av våre 10 største fosser er lagt i rør og områder tilsvarende mer enn halve Vestfold fylke er neddemt.

I tillegg har vi fått en massiv, ukontrollert småkraftutbygging som klart utgjør en trussel mot naturmangfoldet og reduserer opplevelsesverdiene i naturen mange steder i landet.

Naturvernforbundet i Hordaland har i en rapport i 2007 med tittelen ”Små kraftverk-store utfordringer” stilt en rekke krav til hvordan en skal forbedre behandlingen av søknader om bygging av små kraftverk, Naturvernforbundet har også krevd at ingen nye prosjekter skal godkjennes før det foreligger godkjent fylkesdelplaner for småkraft. Det ble slått fast at i Soria Moria at Fylkeskommunene, i samarbeid med med berørte fagetater,skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av små kraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt.

Det har gått tregt med å utarbeide slike planer.

I N-T har det nå gått 2 1/2 år siden Fylkestinget vedtok å utarbeide en slik plan uten at det er igangsatt-og for øvrig nå foreslås knyttet opp til klima-og enegiplanarbeidet. I mellomtiden behandles prosjektene enkeltvis slik det var med all vannkraftutbygging før en fikk det inn i ordnede former.

To hovedproblemer:

-Mange prosjekter trenger ikke konsesjonsbehandling

-Kvaliteten på konsesjonssøknadene med magelfulle miljøutredninger

Et stort antall minikraftprosjekter konsesjonsbehandles ikke og kommer heller ikke på høring. Det er NVE som avgjør hvilke prosjekter som er konsesjonspliktige etter vannressursloven. De gjør de på grunnlag av om prosjektet kommer i konflikt med allmenne interesser.

For at tiltaket skal være konsesjonspliktig må det altså dokumenteres av for eksempel frivillige organisasjoner at tiltaket har negative konseskvenser for allmenne interesser.Her må vi være på vakt.

Det er et stort og vedvarende press på småkraftutbygging fordi det også kobles til verdiskapning i distriktene.Åslaug Haga sa mens hun fotrrtsatt var Olje-og energiminister at: ”Jeg gleder meg over all småkraftprosjektene som settes i gang rundt omkring i landet.Der er ”mange bekker små som gir en stor å”

Utbyggingen av små kraftverk utgjør en stor utfordring for Naturvernforbundet og SRN selv om mange prosjekter er ukontroversielle.

Det er fylkeslag og lokallag som må håndtere disse sakene, som kan være svært ressurskrevende. Det er blitt gjennomført seminarer med støtte fra NVE for å kunne øke vår kompetanse på dette området-NVE er også interessert i en best mulig saksbehandling.Og det er ressurspersoner innen forbundet, som bl.a. Øystein Folden, som kan bistå.

Videre er det lagt ut oversikter over foredrag, enkeltsaker osv. på nettsida www.Vassdragsvern.no.

Dette nettstedet erstatter bladet Vassdragsvern som ble utgitt i mange år, først av SAK og senere av Vassdragsvernrådet i Naturvernforbundet, som i sin nåværende form har vært i funksjon siden 1993.

Det er ikke bare små utbyggingsprosjekter som er aktuelle. I Nordland er det først og fremst Smibelg/Storåvatn som er et stort og kontroversielt prosjekt, og som absolutt ikke bør får konsesjon dersom det ikke bare er talemåter at ”tiden for nye store vannkraftutbygginger er forbi”.

I Oppland har vi planene om Rosten og Nedre Otta, som er kontroversielle, i Hedmark oprustningsprosjektet Eiunna, som vil medføre utvidelse av neddemmingsområdet med bl.a. konsekvenser for villrein i området.

Vi har også gående striden omkring Hattebergvassdraget i Rosendal.

Dette som eksempler på konkrete enkeltsaker som krever vår oppmerksomhet med befaringer, møter, uttalelser og mediautspill, men jeg har ikke tenkt å gå nærmere på de konkrete enkeltsakene.Vi bare understreke at samarbeid mellom lokale motstandere og de sentrale organisasjonene er nødvendig for å vinne fram.

Heller se litt på det store bildet. Det er preget av at sterke krefter ikke minst innen industrien som arbeider for å få mer kraftutbygging, og som argumenterer med at situasjonen er endret vesentlig siden Sttoltenbergs nyttårstale i 2001.

Det dreier seg om utbygging av mer vannkraft generelt og også om å gå inn og se på vassdrag som er i verneplanene, slik en del politikere foreslår.

Vi fikk oppslag i VG, startet opp av Kåre Willoch,som forøvrig alltid har vært skeptisk til vassdragsvern, og som ble fulgt opp av andre politikere i Arbeiderpartiet og SP og avsluttet med en lederartikkel i avisen 10.juni.Der ble det hevdet at energibehovet er stort og at det er varslet kraftkrise i deler av Norge, samtidig som man har behovet for å redusere Norges CO2-utslipp.

Lederartikkelen konkluderte med at de er på tide at Regjeringen gjør det mulig å bygge ut mer vannkraft i Norge, og at ny teknologi kan bygges ut langt mer skånsomt enn tidligere.

Dette er så fulgt opp av FRP, som for øvrig også flere ganger har hatt spørsmål i Stortinget uten å få gjennomslag,som har fremmet et representantforslag 16.juni om at Stortinget må be Regjeringen fremme en Stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk.Jeg skal ikke gå så mye på enkelhetene i dette forslaget. FRP ønske en dramatisk svekkelse av vassdragsvernet og mener at meldingen også må ta en ny vurdering av avslåtte, tilbaketrukne eller reduserte kraftubygginger som Svartisen, Øvre Otta, Sauda og Vefsna.

De vil også svekke kravene til konsesjonsbehandling av småkraftverk ytterligere, samt å ikke stille vesentlige krav til minstevannføring m.v.

FRP argumenterer som Willoch med kraftkrise,Co2 og ny teknologi.

Det er et skremmende forslag.Selv om det sikkert ikke blir flertall for å fremme en stortingsmelding i denne stortingssesjonen, vet vi at heller ikke Erna Solberg noen vassdragsverner.

Kraftkrisepåstandene har Naturvernforbundet lenge stilt spørsmålstegn ved, og de er i løpet av de par siste dagene ytterligere svekket.Bjerknessenteret på Univeristetet i Bergen slått fast at normalåret til NVE for kraftproduksjon som følge av klimaendringene ikke lenger er normalt, dertil er det for mye nedbør.

Og i VG 25.juni følgs dette opp av Statnett som slår fast at kraftkrisen kan avlyses:Norge flommer over av kraft og vil gjøre det i årene framover.

Påstandene om kraftmangel-og krise vil sikkert likevel fortsette.

I alle de 40 år jeg har vært aktivt med i vassdragsvernarbeidet, har det vært varslet kraftkrise,.

Vassdsrags- og energiarbeidet vårt må gå hånd i hånd.Rapporten om kraftsituasjonen i Midt-Norge, som ble lagt fram i 2007, er et eksempel på slikt arbeid. Når det gjelder klimaargumentet,vil jeg si:.Klimatrusselen må ikke stilles opp mot framtidige generasjoners rett til å oppleve vassdragsnatur.Jeg håper å ha der fleste i Naturvernforbundet med meg på det.

Og når det gjelder ny teknologi, er det slik at fortsatt vannkraftutbygging vil bygge ned vassdragsnatur med store konsekvenser også for naturmangfoldet.

Noen ord om de verna vassdragene: Verneplanene er ikke forankret i lov, men i plenarvedtak i Stortinget som må oppfattres som en instruks til Regjeringen om ikke å gi konsesjon til kraftutbygging i vernede vassdrag.

Verneplanene er selve grunnsteinen i vassdragsvernet.De inneholder et representativt utvalg av våre mest veneverdige vassdrag, utvalgt etter grundige faglige og politiske prosesser.Det har vært et stort engasjement rundt omkring i landet i forbindelse med verneplanene , og en rekke vernegrupper har engasjert seg sterkt.

Der for er det uansvarlig politikk å foreslå at en rører med disse enten det nå er i Rauma eller i Breheimen. Romsdalen Pumpekraftverk er for eksempel fullstendig i strid med verneplanvedtaket for Rauma/Ulvåa og bør legges bort for godt.

Jeg er glad for at Regjeringen, både MD og OED, har vært helt klare på at det er uaktuelt å rører med veneplanene.

Skal sitere hva Åslaug Haga sa i Stortinget tidligere i år:” Jeg er klar over atkraftpotensialet som ligger i de vernede vassdragene, og at det på grunn av klimautfordringane kan argumenteres for at bør se på vassdragsvernet på nytt.Samtidig må behovet for kliavennlig fornybar energi sees i sammenheng med andre miljøverdier.Vassdragsnaturen er er unik, og Norge har et internasnonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven.Vassdragsvernet spiller en meget viktig rolle i denne sammenheng.Vi må på samme tid forvalte våre vernede vassdrag slik at vi kan være sikre på at disse vassdragene til enhver tid oppfyller kravene til verneverdiene som Stortinget har lagt til grunn gjennom behandlingen av verneplanene gjennom åra.”

Jeg tror derfor ikke at vi har noe å frykte når det gjelder vernede vassdrag nå, men nye politiske konstellasjoner etter valget til høsten kan endre på det, noe i så fall vil føre til en helt ny situasjon og et konfliktniva som fører oss tilbake til Altatiden.Vi må uansett være vaktbikkjer.

Naturvernforbundet skal være på vakt i forhold til verneplanene, til inngrep i de vassdraga som er verna,engasjere seg i arbeidet vannregionutvalgene rundt omkring i landet, arbeide for å hindre de konkrete utbyggingsplanene som jeg nevnte tidligere, forsøke å få kontroll over utbyggingen av småkraftverk, påvirke arbeidet med gamle konsesjoner som er under revidering osv.Engasjere oss i de store og små saker for å redde vassdragsnatur og naturmangfold.

I all vår argumentasjon må vi minne om naturverdiene som er knyttet til vassdragsnaturen og om det ansvaret vi har for å ta vare på den. Vassdragsnatur er en naturtype på økosystemnivå og derfor en del av naturmangfoldet og følgelig også et sentralt element i naturmagfoldkampanjen vår.

I fjor skrev SRN-lederne en artikkel i Aftenposten med tittelen” La elvene leve”.

Skal sitere et avsnitt derfra:” Norsk elver er særegne. Få steder i verden er det så bratt og så vått som her.Ord og tall makter ikke å beskrive opplevelsene av vile elver.”

Jeg har gjennom et langt liv med naturvernarbeid vært og er engagsjert i mange saker, men når jeg etter hvert skal oppsummere er jeg ikke tvil om at det vassdragsvernarbeidet som har betydd mest. Det er i det arbeidet jeg har møtt grunnfjellet i naturvernarbeidet, alle de som på grasrota har lagt ned arbeid og engasjement, og ofte blitt kritisert og uthengt for det av motstanderne, og som noen ganger har funnet det nødvendig å ty til sivil ulydighet , fordi at de har slåss for viktige verdier.Og det har vært store og fine naturopplevelse, bl.a. gjennom mange vassdragstreff.

Jeg er overbevist om at det også i åra framover vil være et slikt engasjement selv om det ikke blir noen nye Mardøla og Alta.Få folk til å forstå verdien av vår vassdragsnatur.

Vi må sørge for å ta vare på den kompetansen som finnes i organisasjonen og sørge for at de unge også blir involvert i naturmangfold og vern av vassdragsnatur i tillegg til engasjementet overfor klimatrusslene.Mange av oss gamle må begynne nedtellingen.

Jeg er leder av Vassdragsvernrådet i forbundet nå inntil en annen kan overta. Vi skal gjøre vårt i tida framover, gledelig nok har også NU en representant der, men skal vi lykkes i å møte utfordringene, må hele organisasjonen være med i det arbeidet.

Positivt at vassdragsutbygging er et sentralt tema på Miljøfestivalen nå og takk for at dere ville høre på meg.