Statistisk Sentralbyrå har tatt utgangspunkt i det som er tilgjengeleg for alle om energiforsyninga og energibruken i Midt-Noreg. Ut frå dette viser dei at situasjonen ikkje er kritisk, men at manglande satsing på energisparing vil kunne gi høge kraftprisar i regionen framover.

– Naturvernforbundet har i lang tid sagt at det er den manglande satsinga på energisparing som er den store utfordringa i Midt-Noreg, seier Øystein Folden, som er leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Ved å erstatte bruken av elektrisitet til oppvarming av bustader, skular og næringsbygg med flis, pellets eller ved, og ved å innføre ny avlesingsteknologi og betre energistyring i bygg og industri, vil det sjølv i tørrår vere tilgjengelig energi i regionen.

– No krev vi handling, ikkje berre prat, seier Folden. – Olje- og energiministeren må krevje innføring av tovegskommunikasjon i heile Midt-Noreg snøggast råd. – Dessverre har politikarane i liten grad vore interessert i å diskutere situasjonen med Naturvernforbundet, seier Folden. – Det er tydelegvis lettare å rope på oversubsidierte klimafarlege gasskraftverk enn å gjøre noko sjølve. – Dette bør få konsekvensar i valet til hausten. Naturvernforbundet har von om at miljø blir eit viktig tema der, seier Folden.

Statistisk Sentralbyrå har også eit kritisk syn på bruken av mobile gasskraftverk, sidan desse vil kunne ha uheldige verknader på kraftmarknaden i pressa situasjonar.

Naturvernforbundet har også merka seg at Statistisk Sentralbyrå ikkje legg avgjørande vekt på å få på plass den svært naturøydeleggande kraftlinja Ørskog-Fardal. – Sjølv utan etablering av gasskraft vil Midt-Noreg kunne handtere situasjonen etter 2012, seier Folden. Nøkkelordet også her er sparing.

For meir informasjon kan leiar Øystein Folden i Naturvernforbundet kontaktast på telefon 91 81 25 42. Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen

Konklusjonen til Statistisk Sentralbyrå er slik:

Situasjonen i Midt-Norge har vært preget av stor økning i forbruket de siste årene, og det er forventet ytterligere vekst. Investeringer i kraftproduksjon har vært liten og det er usikkert når en kan forvente nye investeringer. I år med normal nedbør vil det ved dagens produksjons- og overføringskapasitet normalt ikke oppstå knapphet verken på energi eller effekt i området. I ekstreme tørrår vil imidlertid mulighetene for å opprettholde kraftbalansen i området kreve at markedet gir tilstrekkelige prissignaler til konsumenter og produsenter. Importen til området vil kunne øke fra 2009/2010 når Nea-Järpströmmen kommer på plass, men det er først fra 2012, når eventuelt Ørskog-Fardal er klar, at forbruket vil kunne dekkes i år med lite nedbør og lav produksjon uten at konsumentene og produsentene trenger å endre sin tilpasning.

Med en viss respons i etterspørselen i spot- og sluttbrukermarkedet, er det vanskelig å se at det kan oppstå en kraftkrise. Tall fra området indikerer at det finnes en ikke ubetydelig etterspørselsrespons hos sluttbrukerne i regionen. Studier av spotmarkedet indikerer at det også her finnes en etterspørselsrespons. Det er derfor ingenting som skulle tilsi at dagens marked ikke skulle være i stand til å håndtere eventuelle tørrår. Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor markedet gir så store forskjeller mellom prisene i Midt-Norge og resten av landet at det er politisk uakseptabelt, både av distrikts-, fordelings- og næringspolitiske årsaker. I en slik situasjon vil det oppstå et press om politisk intervensjon.

Et forslag til tiltak som ofte dukker opp er innføring av maksimumspriser for sluttbrukerne. Et slikt tiltak vil kunne føre til at markedet slutter å fungere i en anstrengt kraftsituasjon, fordi prissignalene ikke når fram til konsumentene. De vil dermed fortsette å bruke strøm som før. Dette vil kunne påvirke markedets evne til å allokere ressurser, og i verste fall føre til en politikerstyrt energikrise. Et alternativ er å installere automatiske målere i husholdningene. Dette vil kunne øke den kortsiktige etterspørselsresponsen og redusere prisvariasjonene. Installering av slike automatiske målere innebærer imidlertid en kostnad, og spørsmålet er hvorvidt gevinstene er tilstrekkelig store til at en slik investering er lønnsom. Tar man imidlertid hensyn til at en markedsløsning vil kunne være politisk uakseptabel, og at det stilles krav om politisk inngriping i markedsløsningen, kan en fremskyndet innføring av toveiskommunikasjon være et godt alternativ som ikke forstyrrer markedsløsningen, men snarere sørge for at markedet fungerer bedre.

Har vi en potensiell kraftkrise i Midt-Norge? Artikkel fra Økonomiske analyser 3/2007

Automatisk måleravlesning og toveiskommunikasjon. Rapport fra NVE.

Overdreven kraftpessimisme – leserinnlegg av John Hille i Trønder-Avisa 25. juli 2007

Grunnlagsrapport frå Statnett