Den fantastiske skogen ved Sotnakkvatnet
Leserinnlegg fra Naturvernforbundet i Molde.
Ved Sotnakken i indre del av Molde kommune ligger en stor flott skog. Området rundt er verna og heter Sotnakkvatnet naturreservat. At det er et naturreservat betyr at det er den strengeste forma for områdevern. Dette er områder som inneholder trua, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig verdi for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. Til vanlig er både plante- og dyrelivet freda.
Reservatet er langstrakt og går fra Gammelsetervatnet i Nesset kommune og vestover til Bordalen i Molde kommune. Det er mer enn 12 kvadratkilometer stort, og er det største naturreservatet i Romsdal.
Hele området vil bli liggende i Nye Molde kommune. Formålet med å frede akkurat skogen rundt Sotnakkvatnet er å ta vare på et tilnærma urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige prosesser. Største delen av området er furuskog, men det er også løvskog, myr og tjern. Deler av reservatet har få spor av inngrep og har preg av å være urskog.
En rekke plante- og dyrearter har gammelskogen som sitt eneste levested. Mange av disse er trua, og står i den norske rødlista over arter som står i fare for å dø ut her til lands. Halvparten av våre trua arter i Norge lever i skog, og 84 prosent av disse finnes i gammel skog. De trenger død ved, gamle trær, knudrete bark og andre spesielle forhold som finnes i gammelskoger. Til gjengjeld gir de oss medisiner, rent vann, hindrer erosjon og er enormt vakre og mystiske turområder. (Hva med å legge en Stikk UT-tur hit? )
I skog er det ikke bare veksten som er viktig for mangfoldet, men også nedbrytingsfasen. Et tre i en aktiv nedbrytingsfase er fullt av yrende liv og vernevedtaket sikrer slik den biologiske sammenhengen. Her er også vesentlige innslag av grov gammel furu, liggende trær og annet dødt trevirke. Også grov osp og andre gamle og grove løvtrær. Verneverdiene i området vil bare øke med årene som går ved at stadig større del av reservatet går over mot naturskog og stort artsmangfold av både planter, moser, lav, insekt og fugler.
Hare, rev, ekorn, rådyr, hjort og elg finner vi her. Den fantastiske gaupa sniker seg også rundt i området, på jakt etter mat. Mange fugler finner seg godt tilrette her, tiur, hakkespetter, lom – kanskje også den flotte tranen som hekker rundt Osvatnet. Den sjeldne hvitryggspetten er observert i reservatet. Den er Europas sjeldneste hakkespett, og er avhengig av nettopp slik natur som det er her med døde og døende løvtrær – her kan den leve i fred. I flere deler av reservatet er det uvanlig mye lav på trærne. De sjeldneste lavartene finner en mest av på de gamle trærne. I den vestlige delen av reservatet er det gjort funn av noen sjeldne vedboende sopper. En liten sjelden orkidé har også funnet sitt hjem her, myggblomst. Den heter Hammarbya paludosa på latin og er oppkalt etter Carl von Linnés sommersted. Her kan også den leve i fred.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal er forvaltningsmyndighet for området, og har en del midler tilgjengelig i verneområder til blant annet søppelrydding og informasjon. Statens naturoppsyn (SNO) har tilsyn med verneområdene, og ser til at vernereglene blir fulgt. De setter også opp informasjonstavler og ønsker folk velkommen til spennende skogvandring.