En uforsvarlig oljepolitikk
Midt mellom de verdifulle Mørebanken og det sårbare Sularevet, kun 10 km fra land, vil regjeringen tillate leteboring – stikk i strid med miljøvitenskaplige råd.
Områdene det er snakk om ligger utenfor kysten av Midt-Norge, rett vest for Smøla og Frøya. Oljeselskapet Lundin er tildelt to svært kystnære blokker, 10 og 35 kilometer fra land.
Disse blokkene ligger i og nær områder med sårbare miljøverdier og korallrev, store forekomster av hekkende og overvintrende sjøfugl og sjøpattedyr, samt viktige gyte- og oppvekstområder for fisk. Statens egne miljøetater har tidligere identifisert flere særlige verdifulle områder i havområdet rundt disse blokkene.
Kun tre dager før Terje Søviknes sa ja til å åpne for oljeleting mellom fiskefeltene på Mørebanken og det verdifulle Sularevet, vedtok Europaparlamentet at ingen olje- eller gassleting bør tillates i eller nær marine verneområder eller sårbare områder med høy verneverdi. Europaparlamentets vedtak er ikke rettslig bindende, men gir viktige politiske signaler for framtida. Disse signalenevelger altså regjeringen ikke å følge, men går i stikk motsatt retning.
Dette vil kunne bli den mest kystnære leteboringen som noen gang er utført i Norge. Da vil det være tilnærmet umulig å ha god nok beredskap. Ved tidligere beregninger av et utslippspunkt 26 kilometer fra Frøya vil det kunne ta under ett døgn før olja når land, og det vil kunne bli oljesøl langs hele kysten fra Smøla i sør til verdensarvområdet Vega i nord. Det vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet og sårbare sjøfuglarter.
Oljepolitikken som regjeringen fører må være forenlig med en ansvarlig miljøpolitikk, og bygge på føre-var prinsippet som også tar hensyn til fiskerinæringa.
Heldigvis er ikke siste ord sagt i denne saken. Vi forventer at når søknaden om utslippstillatelse til leteboring havner på klima- og miljøminister Ola Elvestuen sitt bord, så blir den avvist. Vi kan ikke spille hasard med noen av våre mest sårbare hav- og kystområder.