DN med SNO som eksekutører har nok en gang gitt oss årets sikreste vårtegn. Hiuttak av jerv. Staten har lagt ned voldsomme ressurser i løpet av ettervinteren for å skaffe seg oversikt over kjente, og nye hiplasser for jerv. Når oversikten foreligger vurderes dette opp i mot nasjonale bestandsmål og skadepotensialet ovenfor beitedyr i områder med yngling. Ved stort skadepotensiale og oppfylte bestandsmål iverksettes hiuttak. Metoden som benyttes mener Naturvernforbundet er totalt uakseptabel, uetisk og moralsk forkastelig. Staten bruker sine ansatte til å grave ut hi og avlive forsvarsløse jerveunger og moren deres. Norge som miljønasjon kan ikke være bekjent av verken helikopterjakt eller hiuttak. Ekstraordinære tiltak gjennomføres på tross av at det er åpnet for lisensfelling av 35 dyr i region 6. 10 av dyrene ble felt under ”normal jakt”, men det er vel ikke sånn at kvoten må felles for enhver pris og uten tanke på metoder og kostnader knyttet til innsatsen?

Når det gjelder hiuttak, er det åpenbart at jerven velger seg et yngle- og oppvekstområde hvor den i liten grad vil bli forstyrret, der den finner tilgang til ur og snøskavler som egner seg til hi og hvor den har god tilgang på mat i yngletiden og i perioden etter at ungene har kommet til. Å avlive en tispe med unger i et slikt område vil ikke gi varig effekt, siden andre individer vil få oppfylt de samme preferanser for yngle- og oppvekstområde ved et senere tidspunkt. Tiltaket vil således ikke bli et ekstraordinært tiltak, men et ordinært tiltak for det aktuelle området. Disse virkemidlene som i utgangspunktet var forutsatt brukt bare i helt ekstraordinære tilfelle, er i ferd med å bli rutine.

Den eneste akseptable bruken av ekstraordinære hiuttak måtte være for å bedre en uholdbar tapssituasjon i tamreinområder. Disse beitebrukerne har liten mulighet til å sette inn tiltak for å bedre en pågående tapssituasjon, i motsetning til småfeholderne. Også i forhold til tamreindriften bør tiltaket brukes sporadisk og ha en høy terskel for å bli iverksatt. Den eneste konklusjonen som er fornuftig å trekke ut fra disse forutsetningene vil være å endre tilgangen på føde, dvs. la være å slippe sau på beite. Sett fra et dyrevernmessig synspunkt er det også eneste gangbare løsning.

Når DN gir tillatelse til slike uttak, illustrerer det mangel på respekt for jerven som rødelisteart og Norges internasjonale ansvar for å ta vare på jerven, siden en stor del av den europeiske bestanden finnes i Norge. Det ser ut til å være et nesten totalt fravær av forståelse for jervens plass i økosystemet i høyfjellet og dens nøkkelrolle i fjellrevens langsiktige overlevelse.

Myndighetene og forvaltningen må gå i seg selv og vurdere om tiltakene som brukes i dag er løsninger som virker på lang eller kort sikt. Hvis de finner at det siste er tilfellet må de ta de grep som er nødvendig for å finne tiltak med varig effekt. Det virker nå som det todelte målet i dagens rovviltforvaltning er like fjernt som gjeterguttens Soria Moria.

Børge Wahl, Fylkesleder, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag

Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen

Børge Wahl har telefon 414 09 549.

Forvaltningsplan for rovvilt i region 6

Rapport frå Norges Naturvernforbund: Skyteglade rovviltnemnder

Faktaark frå Norges Naturvernforbund: Skyteglade rovviltnemnder

Brev til Riksrevisjonen