Artsdatabanken og GBIF-Norge lanserter i november 2007 den nye internettbaserte karttjenesten Artskart. Tjenesten lar deg søke frem informasjon om funn av arter fra mer enn 35 databaser hos 10 ulike institusjoner samtidig. Dataene presenteres i form av kart som kan zoomes inn til lokale målestokker. Dette representerer et gjennombrudd i formidling av stedfestede data om arter i Norge. Foreløpig gir tjenesten publikum tilgang til å se 3 millioner stedfestede data. Disse omhandler over 12 600 arter fordelt på 17 ulike artsgrupper.
Med lanseringen av tjenesten Artskart får allmennheten tilgang til store mengder artsdata fra norske forsknings-institusjoners databaser. Dette er informasjon som tidligere bare i begrenset grad har vært tilgjengelig for offentligheten, og det er derfor å forvente at mange brukergrupper vil finne mye ny kunnskap de kan nyttiggjøre seg i sitt arbeid. Vår naturarv på kart
På mange måter er det deler av vår nasjonale naturarv som nå er dokumentert og gjort tilgjengelig. I Artskart finnes gamle artsfunn fra kjente botanikere som Johannes Lid, og funn fra samlingene til utallige klassiske konservatorer i Norge gjennom 200 år.

Data fra senere års registreringer utført av hundretalls biologer vil du også finne i tjenesten, sammen med resultatet av 30 års registreringer av sjøfugl langs kysten, fiskedata fra flere hundre tokt i norske farvann, og planktondata fra våre innsjøer og elver.

Pr i dag vil du i tjenesten kunne finne informasjon om artsgruppene sopp, lav, moser, alger i saltvann, karplanter, plankton i ferskvann, mangeføttinger (tusenbein m.m.), sommerfugler, øyenstikkere, døgnfluer, vårfluer, noen invertebrater i saltvann, krepsdyr i saltvann, fisk i saltvann og sjøfugl.

I arbeidet med å kvalitetssikre og tilrettelegge arter og artsgrupper for publikum er rødlistede arter gitt prioritet. Databasene inneholder i alt 185 000 lokaliteter med rødlistearter, hvorav over 90 000 lokaliteter med trua arter.

Artsdatabanken og GBIF-Norge vil, sammen med institusjonene jobbe videre for å tilrettelegge data for flere artsgrupper i 2008. Det er et potensial for å kunne vise vel dobbelt så mye data i forhold til det som i dag er tilgjengelig.

Brukervennlig kartgrensesnitt
Dataene i Artskart presenteres i et brukervennlig, standardisert kartgrensesnitt, som kan zoomes ned til lokale målestokker. Dette gjør det mulig å se forekomster av arter i kommuner eller også deler av kommuner, noe som bidrar til å gjøre tjenesten anvendelig og viktig for brukergrupper på lokalt plan. I grensesnittet kan det søkes etter enkeltarter og artsgrupper, eller det kan søkes ved å krysse av i et hierarkisk artstre. Artenes rødlistestatus kan også brukes som parameter, og på samme måte funntidspunkt og hvilken institusjon som er dataeier

En unik tjeneste
Artskart lar brukeren hente data fra mer over 35 desentraliserte primærdatabaser hos 10 av Norges største dataeiere i sanntid. Informasjon fra de ulike databasene vises samtidig, som én presentasjon. Dette representerer et stort steg fremover med hensynt til presentasjon av biologisk mangfold data, i norsk og i internasjonal sammenheng. Artsantallet, søke-funksjonaliteten og detaljvisningen i kartløsningen ligger også langt fremme i forhold til andre karttjenester på nett.

Med unntak av den nyutviklede kartklienten utviklet av Artsdatabanken, bygger Artskart i stor grad på allerede eksisterende teknologier og prinsipper. At tjenesten i dag framstår som vellykket, kan derfor tilskrives et godt fungerende samarbeid mellom de involverte parter i kombinasjon med teknologiske nyvinninger.

Hva kan Artskart brukes til?
Med introduksjonen av Artskart har forskningsmiljøene fått et større datagrunnlag for å forske på forholdet mellom arter og leveområder. Bønder, skogeiere og deres organisasjoner kan bruke tjenesten til å tilpasse sin drift slik at unødvendig tap av artsmangfold unngås. I kommunene og hos regionale myndigheter vil det nye kunnskapsgrunnlaget på samme måte kunne brukes for å hindre naturinngrep som ødelegger artsmangfoldet.

Sentrale miljøvernmyndigheter vil med Artskart ha langt flere fakta å bygge sin naturforvaltningspolitikk på, og tjenesten vil dermed kunne bli et viktig verktøy i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge. Det vil være lettere å bedømme hvor stor del av norsk artsmangfold som befinner seg innenfor verneområder og hvor mye som befinner seg utenfor.

Ved hjelp av Artskart vil langt flere mennesker på en enkel måte kunne følge med på hva som skjer i norsk natur. Biologiforeninger kan enkelt se hva vi vet om arters forekomst, slik at det blir lettere å målrette letingen etter arter. Naturvernorganisasjoner har fått et faktagrunnlag for å gjøre sine interesser gjeldende i samfunnsdebatten. Sist men ikke minst kan Artskart bidra til at naturinteresserte mennesker, skolebarn og ungdommer kan bli kjent med artsmangfoldet i sitt nærområde og lære om artenes utbredelse i Norge. Mange bidragsytere
Arbeidet med å utvikle Artskart har pågått i snart to år. Forskningsinstitusjonene som har bidratt med data samt tilretteleggings- og kvalitetssikringsarbeid er:

Naturhistorisk museum (UiO), Bergen Museum (UiB), Vitenskapsmuseet (NTNU), Tromsø Museum (UiTø), Agder Naturmuseum, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt.

Naturhistorisk museum har også tilrettelagt datasett fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Skog og landskap og Biofokus.

Organisering av tjenesten
Artskart er organisert slik at forsknings-institusjonene selv kvalitetssikrer og tilrettelegger data for formidling fra sine primærdatabaser gjennom såkalte node-databaser. Dette gjør at nye funn, oppdateringer eller andre rettinger automatisk vises i kartsøket. Dataene blir samtidig også publisert direkte i det åpne, internasjonale GBIF-nettverket slik at de blir tilgjengelige for forskere og andre brukere i alle land.

Kontaktinformasjon
Seniorrådgiver Nils Valland, Artsdatabanken Tlf: 73 59 23 01
E-post: nils.valland@artsdatabanken.no

Førsteamanuensis Einar Timdal, GBIF-Norge/NHM-UiO
Tlf: 22 85 16 20
E-post: einar.timdal@nhm.uio.no

Naturvernforbundet i Møre og Romsdal spør kommunen om kommuneplanens arealdel er på nett