SINTEF-rapporten har et todelt budskap:

1. Bedre veger utenom større byområder påvirker ikke trafikkmengden

2. Utvidelse av bymotorveger vil gi en stor trafikkvekst fordi flere vil bruke bil framfor å reise kollektivt. For å bøte på dette må det innføres etterspørselsregulerende tiltak som parkeringsrestriksjoner, vegprising og bedre kollektivtilbud settes inn parallelt med at vegene utbedres, ifølge SINTEF.

Når det gjelder punkt 2, er SINTEFs rapport nok en dokumentasjon på at det er nødvendig med restriktive virkemidler i byene for å fjerne køene og redusere miljøbelastningen. Da er det god grunn til å spørre hvorfor samfunnet skal bruke milliarder av kroner på et vegnett som ikke fjerner køene. Restriktive virkemidler og kollektivsatsing må gjennomføres uansett.

Når det gjelder punkt 1, vil Norges Naturvernforbund peke på følgende forutsetninger som er gale og dermed bidrar at SINTEFs konklusjoner – og ikke minst bruken av dem i den offentlig debatten – blir feil:

1. Beregningene tar ikke hensyn til at redusert kjøretid (eller kjørekostnad) bidrar til å øke det totale transportomfanget

2. Beregningene tar ikke hensyn til at det er konkurranseflater mellom privatbil og kollektivtransport og mellom tungtrafikk på veg og hhv. jernbane og sjø

3. Forutsetningene om kurvatur og hastighet i «før-alternativet» passer dårlig med flere av vegene som er planlagt bygd ut til fire felt, bl.a. E 6 Gardermoen–Lillehammer og E 18 gjennom store deler av Vestfold

4. Beregningene forutsetter at hastigheten på en firefelts motorveg begrenses oppad til 80 km/t, noe som neppe er realistisk

Også i Møre og Romsdal har enkelte politikere forsøkt å lansere sine vegprosjekter som «miljøvennlige» etter at SINTEF-rapporten kom. Naturvernforbundet håper vegdebatten nå kan komme inn på et litt mer edruelig (jernbane-)spor.

Kontakt samferdselsrådgiver Holger Schlaupitz i Norges Naturvernforbund for oppfølgingsspørsmål. Han har telefon 95 86 00 50.

Notatet fra Naturvernforbundet til Stortinget