Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at Norges klimagassutslipp var nesten 10 prosent høyere i 2004 enn i 1990. Vegtrafikkens utslipp øker til gjengjeld med hele 28 prosent fra 1990 til 2004. Dette kan ikke fortsette uten at våre barn møter et villere og vanskeligere klima. Vi kan alle ta litt ansvar, og avverge store omstillinger under tvang seinere.

Høye bensinpriser er bra for miljøet
Jo billigere drivstoffet er, jo mer kjører vi. Bilprodusentene motiveres ikke til å utvikle energiøkonomiske motorer. Lave drivstoffpriser gjør transporten til en av de store miljøbelastningene. Bilen fortrenger mer miljøvennlig framkomst med kollektivtrafikk, til fots eller med sykkel. Lastebil fortrenger tog og skip. Vegtrafikken ødelegger barnas helse og utsikter til et godt liv i framtida. Eksosen i byene skader astmatikere og helsesvake.

Rapport 457/1999 fra Transportøkonomisk institutt oppgir langtidspriselastisiteten for drivstoff til å være -0,24, dvs. at 10 prosent prisnedgang gir en vekst i drivstoffsalget på 2,4 prosent på lang sikt.

Bensinen er billig i Norge, sett i forhold til lønnsnivået
Finansdepartementet offentliggjorde høsten 2004 en oversikt over bensinprisene i 13 vesteuropeiske land sett i forhold til lønnsnivå. Den viser at det bare er i Danmark de må jobbe mindre enn i Norge for å tjene nok til en liter bensin. I 2004 fikk en gjennomsnittlig norsk industriarbeider 14,6 liter bensin per arbeidstime. Svenskene fikk 10,9 liter, mens italienerne måtte nøye seg med 7,0 liter.

Prisene på drivstoff stiger over hele verden, fordi etterspørselen øker mer enn tilbudet. Å holde prisene kunstig lave i stedet for å dempe forbruket kan i neste omgang drive prisene enda høyere.

Reduseres bensinprisen med 1 krone, vil bensinutgiftene til en gjennomsnittsbil gå ned med ca. 1100 kroner årlig, eller om lag 3 kroner dagen. Er det ikke påfallende at det blir storpolitikk av slikt?

Husholdningenes utgifter til bensin og olje utgjorde 3,2 prosent av totalutgiftene i 2001–2003, ifølge Bil- og Veistatistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS.

Bensinen var relativt sett dyrere før
Ifølge Grønn hverdag er bensinen i dag billigere enn den var i 1950, sammenliknet med andre varer. Hadde bensinprisen fulgt konsumprisindeksen, skulle prisen i dag vært på ca. 13,80 kroner literen. Til sammenlikning er trikkebillettene i Oslo blitt langt dyrere enn den var i 1950. De koster nå 20 kroner, men skulle hatt en pris på ca. 4 kroner, om de hadde utviklet seg som andre priser.

De siste 30 åra har prisen på bensin vært forbløffende stabil i Norge. Tall fra Norsk Petroleumsinstitutt viser at en liter lavoktan-bensin kostet 2,05 kroner i 1974. Omregnet til 2004-kroner er det beløpet 9,68 kroner. I 2004 var gjennomsnittlig pris 9,96 kroner.

Folk kjøper bensinslukere
Ifølge oversikten Drivstofforbruk og CO2-utslipp for biler, utgitt av Statens vegvesen, var det i 2005 til salgs på det norske markedet en bil som bruker 0,34 liter diesel per mil. Den som bruker minst bensin, går på 0,46 liter per mil. Folk kjøper likevel biler med langt større forbruk og pådrar seg frivillig større drivstoffutgifter. De populære SUV-ene er et godt eksempel på det. Dessverre er det ofte slik at importørene ikke tar inn eller markedsfører bilmodellene med aller lavest forbruk.

Oversikten fra Statens vegvesen gir oss for øvrig nyttige råd for økonomisk kjøring, som kan bidra til et bedre miljø og reduserte utgifter til den enkelte bilist.

Det er en myte at det kjøres mest bil i distriktene
Setter vi sammen statistikk over antall biler, gjennomsnittlig kjørelengde og antall innbyggere, får vi et bilde av biltrafikken per innbygger i landets fylker. Akershus er fylket med desidert mest bilkjøring per person, ca. 30 prosent over landsgjennomsnittet. Også Oppland, Hedmark, Buskerud og Østfold ligger godt over gjennomsnittet. Nederst på lista finner vi Oslo, Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Bortsett fra Oslo er det altså i typiske distriktsfylker folk kjører minst bil.

Avgiftene gir inntekter som brukes på fellesskapet
Det er riktig å skattlegge miljøskadelig forbruk. Stortinget reduserte bensinavgiftene i 2001 med ca. 1 krone literen (eksklusiv merverdiavgift). De lavere bensin- og dieselavgiftene gir staten ca. 3,2 milliarder kroner mindre i årlige inntekter (se rapport om bilavgifter). Eller sagt på en annen måte: Om lag 3,2 milliarder kroner til subsidiering av biltrafikken på bekostning av kollektivtransporten. Dersom de tapte inntektene skal hentes inn andre steder, må kanskje andre skatter og avgifter for folk flest økes?

Alternativene har økt mer
Prisutviklingen på kollektivbilletter har økt mer enn bensinprisen. Både buss og tog har økt prisene betydelig mer enn bensinprisen har økt de siste 40 årene.

Konklusjon
Sett i forhold til miljøkonsekvensene, prisnivået i andre land og prisutvikling på andre varer, er ikke bensinen dyr i Norge. Norges Naturvernforbund mener at drivstoffavgiftene minst må tilbake til nivået før reduksjonene i 2000/2001. I tillegg må øvrige bilavgifter endres slik at det blir billigere å kjøpe biler med lavt forbruk og dyrere å kjøpe biler med høyt forbruk.

Det er lavere avgifter på diesel enn på bensin. Veksten i klimagassutslipp fra lette dieselkjøretøy i perioden 1991–2004 er på hele 280 prosent. Avgiftene for diesel bør snarest opp på samme nivå som for bensin. Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte Naturvernforbundets arbeid