E 39, bypakken og miljø
Leserinnlegg fra Naturvernforbundet i Molde.
E 39 inn mot sentrum har blitt mer konkret og de negative konsekvensene av planen kommer bedre fram. Det gjelder strand/friområde, landskap, bolighus som må rives og boliggater som vil få økt trafikk. Ingen vet når Stortinget eventuelt bevilger midler til veg/tunnelprosjektet fra Julbøen til Bolsønes som en del av Møreaksen. Naturvernforbundet har i tidligere avisinnlegg gått imot Møreaksen og E 39 gjennom byen. Med det hastverket som det legges opp til for å komme i gang med en ny innfartsveg fra øst, kan resultatet bli at vegen blir ferdig uten at tunnelen fra vest til Bolsønes er bygd. Når planarbeidet med en tunnelåpning for en avkjørsel på Reknes inn på den ene av ”Møreaksetunnelene” blir mer detaljert, kan det også komme fram negative overraskelser for den bydelen. Møreaksekryssingen av turområdet ved Kringstadsetra er et annet miljøproblem.
Miljødelen i bypakken inneholder flere positive mål. Ikke minst målet om å legge forholdene til rette for økt sykkel- og bussbruk for å unngå økt personbiltrafikk. Men det må stilles spørsmål til om planforslagene og virkemidlene for å nå disse målene er gode nok. For syklister er den største utfordringen en god forbindelse fra Reknes til Elvegata. Langs Sandvegen/Parkvegen/Øvre veg er det ikke plass til en sykkelveg og i bypakken er det ikke foreslått en sykkelløsning gjennom Storgata. For at tilretteleggingen for syklister ikke skal stoppe opp og forsvinne helt i bypakken, vil den beste løsningen nå være å sette i gang med gjennomføring av kommunens plan for syklende og gående uavhengig av både bypakken og Møreaksen.
Statens vegvesen har en sentral rolle i veg- og byplanleggingen i byen. Vi vil forslå at ”uavhengig” fagkompetanse utenifra må brukes for å kvalitetssikre planarbeidet og de samlede miljøkonsekvensene. Transportøkonomisk institutt har en forskergruppe for byutvikling og bytransport. Den utvikler blant annet kunnskap som skal sikre nullvekst i biltrafikken i byer og har erfaring i bruk av virkemidler.
En bompengeavgift på om lag halvparten av prisen for en billett på bybussen, kan få en usikker virkning når målet er å få flere til å bruke buss, sykle eller gå. Det har blitt en vane å bruke bilen selv om både buss og sykkel kan være et godt alternativ for mange. Hensikten med fire felts vegen er først og fremst å legge til rette for økt bilkapasitet.
Kommunen kan gjennom sin politiske makt og innflytelse arbeide for en reduksjon av transportbehovet både gjennom arealplanleggingen og på andre måter. Den kan for eksempel allerede nå frarå sentraliseringen av et felleskjøkken for alle sjukehusa i fylket på Hjelset. Det store antallet gratis parkeringsplasser knyttet til arbeidsplasser i sentrum må begrenses. Innføring av rushtidsavgift må utredes og det kan være aktuelt med etablering av innfartsparkeringer knyttet til bussruter til og fra sentrum.
Naturvernforbundet er enig med prosjektleder Austvik når han i RB 18.10 om innfartsveien uttaler at i en småby som Molde bruker folk bilen til langt flere småturer enn andre steder. En annen vane som også må nevnes er parkering. Man skal gå minimalt og da blir det ikke lett å motivere flere bilbrukere over til buss eller sykkel. Denne holdningen kom godt fram i et innlegg i det siste kommunestyremøtet ved godkjenningen av 30 parkeringsplasser i den grønne korridoren som går opp til Varden. Sitat fra en av kommunestyrerepresentane etter RB 25.10.”Dessverre gidder vi ikke å gå fra parkeringen på Sellanrå til Træffhuset. Vi er for glade i bilen i Molde.” Avstanden mellom parkeringsplassene er under 100 meter.
Nytekning og omstilling tar næringslivet opp som en positiv utfordring. Dette må også bli en utfordring for de som arbeider med og vedtar transport- og byplaner.
Naturvernforbundet i Molde