Møtet i Ålesund er en del av en foredragsturne med internasjonale eksperter med åpne seminar i Oslo, Ålesund, Bergen og Trondheim. Bill Freese vil gi tilhørerne en grundig innføring i GMO-erfaringene fra USA med god mulighet til kommentarer og spørsmål.

USA og Sør-Afrika er to av landene der genmodifiserte vekster er mest utbredt. Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er til nå godkjent til mat eller fôr i Norge, men spørsmål om godkjenning har vært oppe flere ganger. Hva kan vi lære av erfaringen fra landene der GMO dyrkes?

GMO

GMO er en plante, et dyr eller en mikroorganisme som har fått arvestoffet sitt endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kan gener flyttes mellom ulike arter; en gris kan få gen fra en bakterie, en tomat kan få gen fra en flyndre. Det er hovedsakelig to egenskaper som er tilført dagens GMOer: enten tåler de sprøytemidler eller så produserer de insektsgift.

Av planter som er genmodifisert så er det primært soya, mais, bomull og oljevekster. GMO har vært dyrket kommersielt i USA siden 1996. I dag dyrkes GMO hovedsakelig i USA, Canada, Argentina, Brasil, India, Sør-Afrika og Kina. Patenterte GMOer har vært spydspissen i en drastisk konsentrasjon i verdens såfrømarked, der de fire største selskapene, Monsanto, DuPont, Syngenta og Limagrain, anslagsvis kontrollerer over halvparten av det globale markedet.

Status i Norge

Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er foreløpig godkjent til mat eller fôr i Norge. Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifiserte mais og en type raps. Disse plantene er forskjellige fra vanlige mais og raps ved at de tåler sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet (glufosinat ammonium) er så helseskadelig at det er forbudt å bruke det i Norge. I fire år har disse to GMO-maisene ligget til vurdering i regjeringen.

I følge den norske genteknologilovens artikkel 10, kan ” [u]tsetting av genmodifiserte organismer […] bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.”

Mens landbruket har en selvpålagt restriktiv linje der de ikke ønsker å ta i bruk dagens GMOer, er oppdrettsnæringa stadig på jakt etter billig soyaprotein og maisgluten, og utelukker ikke bruk av GMO i fiskefôret.

Innlederen

Bill Freese er senior policyanalytiker i Centre for Food Safety, en ledende miljø- og forbrukerorganisasjon i USA. Bill spilte en nøkkelrolle i å dokumentere genmodifisert mais på avveie i StarLink­-saken, der genmodifisert mais som ikke var godkjent for mat ble påvist i blant annet taco-skjell. Bill blottlegger den manglende reguleringen av GMO i USA, der industrien har sterk innflytelse på myndighetene. Ugras i USA tåler nå det vanligste sprøytemiddelet etter 15 år med massiv dyrking av mais og soya som er genmodifisert til å tåle glyfosat (Round up).  Industrien ønsker nå å børste støvet av utfasede sprøytemidler som 2,4 D, som var en av ingrediensene i Agent Orange, til tross for den påviste kreftfaren ved 2,4 D.

Arrangører
Nettverk for GMO-fri mat og fôr består av 18 forskjellige organisasjoner: Biologisk-dynamisk Forening, Coop Norge Handel, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Hverdag, Miljøvernforbundet, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Naturvernforbundet, Oikos – Økologisk Norge, Spire – Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon og Utviklingsfondet.

Nettverket ble opprettet i 2009 og organisasjonene har sluttet seg til en felles plattform: http://www.bygdekvinnelaget.no/content/plattform-quotnettverk-gmofri-mat-og-f%C3%B4rquot

Kontaktperson for møtet er Geir Ole Sætremyr, 90 85 41 20.