Sjøpung (tunikater) lever i kolonier i sjøen, er rike på protein, og har vist seg å kunne ha potensial til å være en bærekraftig og smakelig kilde til mat for mennesker. Som sådan er dette en oppdrettsform som kan bidra positivt i en verden som trenger mer mat.

Sjøpung lever av næringsstoffer som naturlig finnes i vannet, og trenger dermed ikke å fores. Sjøpungoppdrett stiller derfor i en helt annen klasse enn fiskeoppdrett, der fisken i stor grad fores med importert soya som bidrar til avskoging i tropene, og som forårsaker utslipp av uønskede næringsstoffer i fjordsystemene.

Naturvernforbundet i Møre og Romsdal og lokallaget for Kristiansund og Averøy har likevel en del spørsmål til prosjektet. En del av disse bør det finnes svar på alt nå.

Aktøren søker om tillatelse til å drive med oppdrett på et areal på 1,5 kvadratkilometer. Dette er et betydelig arealinngrep i kystsonen som vil påvirke både mennesker og livet i sjøen. Vil en gå rundt et slikt areal, tar det bortimot en time i god gangfart. Videre ønsker aktøren at det ikke må settes krav til utforming av anlegg, siden de vet lite om dette nå, utover at et anlegg bygd i dag og om noen år sikkert vil være forskjellige. Det kan også bli snakk om kombinasjoner med annen oppdrett, slik som skjell og alger.

Bør vi som samfunn godta at en næringsaktør får hånd om et så stort areal med få begrensninger? Bør man heller være føre var og gi en mer begrenset konsesjon inntil næringen kan vise at de har kontroll på miljøeffekter slik som nedfall fra anlegget, moringsslitasje på bunnen, holdbarhet på utstyr, lys, støy og ikke minst påvirkning på andre organismer i sjøen?

Monokulturer, det vil si menneskeskapte store arealer med én art, er sjelden en berikelse for naturen og planeten vår. I naturen er ting i balanse når det får holde på selv. Det er rimelig å anta at en konsentrasjon av sjøpung i oppdrettsanlegg har en eller annen begrensning ved at de blir utsatt for sykdom eller begroing av uønskede organismer, eller at den naturlige næringstilgangen svikter. Vil et stort oppdrettsanlegg med sjøpung påvirke økosystemet i sjøen på en negativ måte? Hvilke andre organismer i sjøen vil eventuelt bli påvirket av å få et oppdrettsanlegg i bomiljøet og matfatet sitt?

Naturvernforbundets syn på disse spørsmålene er at man ikke bør slippe til en industriaktør med full råderett over et område før de kan vise at de har kontroll på mulige miljøeffekter og økosystemendringer.

Det kan være snakk om en produksjon på 100.000 tonn i året på den omsøkte lokaliteten. Av dette er 95.000 tonn vann som må fjernes. Dette vil være energikrevende. Et nærliggende spørsmål er da om produksjonen og foredlingen vil utløse behov for kraftutbygging og overføringslinjer ut over det som finnes i området i dag. Dette må aktøren kunne gjøre rede for. Likeledes må ansvarsforhold rundt opprydding etter eventuell konkurs klargjøres.

At det nå forskes på hva en kan bruke sjøpung til og hva som skal til for å få størst mulig avling, er vi trygge på. Samtidig vet vi at påvirkning av naturen av slike tiltak sjelden blir forska på før det er akutte problemer, og da har dette en tendens til å bli statens ansvar. Naturvernforbundet ser på sjøpungnæringa som et mulig positivt bidrag til matproduksjon i en verden som trenger alternative måter å tenke på, men tilrår at man går forsiktig fram og lærer av miljøutfordringene som dagens fiskeoppdrett forårsaker.