Innspill til partiprogram før Stortingsvalet 2009

Møre og Romsdal SV har sendt brev til mange organisasjoner i fylket og bedt om innspill. Naturvernforbundet har svart med å sende over noen momenter som er viktige for organisasjonen.

1. 0 Fornybart Norge 2020

Fornybare Norge er et samfunn uten store utslipp av farlige klimagasser, hvor planter og dyr ikke lengre utryddes og hvor høsting av naturressursene skjer innen naturens tålegrenser. Miljøproblemene vi ser i dag, gjør et slikt samfunn tvingende nødvendig. Heldigvis er det mulig å komme dit, men de valgene vi tar nå vil avgjøre om vi lykkes. Stortingsvalget i 2009 er derfor et valg for hvilket Norge vi har i 2020.

Klimaproblemet gjør at Norge må bli et samfunn uten utslipp av klimagasser. I fornybare Norge bruker alle hus kun fornybare energikilder og langt flere reiser miljøvennlig. Lovverket sikrer denne utviklingen fordi det legger naturens tålegrenser til grunn og sikrer en reell kostnad for forurensning. Vi velger de miljøvennlige løsningene fordi de er enklest, billigst og mest tilgjengelig. Det skal være vanskelig å forurense!

I et fornybart Norge kan naturen fornye seg selv, uten trusler fra oss menneskene. De mange hundre plante- og dyreartene som i dag er truet, er sikret gjennom verneområder og fornuftig høsting av naturressursene. Vi forvalter naturen og dens ressurser slik at våre etterkommere får de samme mulighetene som oss til å oppleve og bruke naturen.

Heldigvis har vi fremdeles et rikt plante- og dyreliv igjen å ta vare på. Heldigvis har vi fremdeles muligheten til å hindre nye kilder til klimagassutslipp, og de forurensingskildene vi har i dag kan vi gradvis fjerne. De valgene vi tar i dag avgjør hvordan fremtiden vil se ut. Veier og jernbane skal stå i hundrevis av år, bygninger, hus og industri avgjør energibruken i mange tiår, det tar lang tid å utvikle nye næringer, mens utryddede arter er borte for alltid. Stortingsvalget i 2009 er derfor et valg for Norge i 2020. De valgene politikerne nå skal foreta seg bestemmer om vi oppnår et fornybart Norge i 2020 eller ikke. Muligheten er der, men den må gripes nå.

Det du holder i hånden er miljøets valgprogram. Det er de viktigste tiltakene du som politiker må arbeide for å gjennomføre i årene fra 2009 til 2013. Det spiller ingen rolle om du har statsrådsambisjoner eller skal steke vafler på stand – du har en mulighet og en plikt til å bidra til at vi når det fornybare Norge i 2020. Lykke til!

2.0 Klima

Klimatrusselen er vår tids største utfordring. Det haster å redusere utslippene av klimagasser. Rett etter stortingsvalget i 2009 skal verdens miljøvernsinistre samles i København for å bli enige om verdens kanskje viktigste avtale, klimaavtalen som skal sette oss i stand til å løse denne utfordringen. Dette blir den desidert viktigste oppgaven for det norske stortinget og regjeringen etter valget.

I Norge er vi vant til å tenke på den utslippsfrie vannkraften vår når vi snakker om energi. Men energi er mer enn strømmen i stikkontakten. Mer enn halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossile og forurensende energikilder. Utslippene fra oljeplattformene, fra bilene våre og i industrien må reduseres og erstattes av fornybare alternativer. Mulighetene for omfattende energieffektivisering og overgang fra fossilt til fornybart er der – både når det gjelder transport, husholdninger og industri, nå må vi bruke dem.

2.1 Internasjonal klimapolitikk

FNs klimapanel sier verdens samlede utslipp må nå toppen i perioden 2000-2015 for så å gå ned. . Innen 2050 må verdens samlede utslipp reduseres med 85 prosent dersom vi skal unngå de mest dramatiske følgene av klimaendringene. I en tid der utslippene både i Norge og resten av verden øker mer enn før, og der millioner av mennesker kjemper for å komme ut av fattigdommen, er dette en stor utfordring.

Innen 2020 må de rike landenes utslipp reduseres med 40 prosent, i tillegg må det settes iverk tiltak for en kraftig reduksjon av veksten i utslippene fra den fattige del av verden. For å få til dette må de rike landene forplikte seg både til å redusere egne utslipp og finansiere utslippsreduksjoner i den fattige del av verden. Klimatoppmøtet i København i 2009 må pålegge rike land å bidra med finansiering til utslippsreduksjoner i utviklingslandene. En ny klimaavtale må iversette virkningsfulle straffereaksjoner mot land som ikke inngår avtalen eller bryter den.

I tillegg må vi betale tilbake vår klimagjeld til den fattige del av verden i form av finansiering av tiltak for å tilpasse seg de klimaendringene vi allerede ser og som vil forsterkes. Det er anslått at klimaskadene de rike land har påført de fattige land beløper seg til svimlende 9000 milliarder kroner. Dette er større enn utviklingslandenes samlede utenlandsgjeld.

I dag går klimaendringene raskere enn forhandlingene om en ny klimaavtale. Verden trenger land som viser vei ved å kutte i egne utslipp av klimagasser og som er villig til å sette av betydelige økonomiske midler slik at utviklingslandene kan kutte i sine utslipp. Som verdens nest rikeste land må Norge ta en lederrolle i dette arbeidet.

Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere utslippene slik FN anbefaler. Vi har teknologi og muligheter til å utvikle nye løsninger som vi kan dele med resten av verden. Stern rapporten konkluderte med at det vil koste omlag 1 % av verdens samla BNP å få utslippene ned mot et forsvarlig nivå. Dersom de ti rikeste landene i verden deler denne regningenvil de bare trenge å sette av omlag 3 prosent av sitt årlige BNI til tiltak for å redusere klimagassutslippene. Norge er et av disse landene. Gjennom vår enorme formue har vi definitivt råd til å være med på et slikt spleiselag.

Et nytt storting må sørge for:

– Norge skal under klimatoppmøtet i København i 2009 forplikte seg til å kutte egne utslipp med 40 prosent innen 2020

– Norge må, fram til det tidspunktet da alle land har fått et tak på sine utslipp, sette av minst 3 prosent av sitt årlige BNI, tilsvarende ca 60 mrd kroner, til utslippsreduksjoner i Norge og finansiering av utslippsreduserende tiltak i utviklingslandene. Tiltak for å stoppe avskogingen i tropiske områder er ett av tiltakene som Norge må bidra til å finansiere.

– En klima-gjennomgang av Oljefondets investeringer. En betydelig andel av oljefondet skal investeres i selskap som driver med fornybar energi og miljøvennlig teknologi, gjennom såkalt positiv screening.

2.2 Energi

Norge har store ubenyttede muligheter til å frigjøre energi og til å produsere miljøvennlig energi. Husene våre sløser med strømmen. Særlig når vi bruker strøm til oppvarming. Bedre isolerte hus og lavenergiprodukter kan spare mye strøm.

Norge har også blant verdens beste muligheter til å produsere miljøvennlig energi. Vi har store vindressurser og et stort, ubenyttet potensial innen bioenergi. Den miljøvennlige energien vi produserer kan erstatte fossil energi. Sammen med storstilt satsing på energifrigjøring vil dette kunne føre til store kutt i klimagassutslippene.

Fornybare Norge 2020 er et lavenergiland. Alle husstander bruker langt mindre energi til oppvarming av boligen enn i dag. Næringslivet, industrien og det offentlige har også satt i verk omfattende tiltak for å øke energieffektiviteten.

Innen 2020 kan over ti prosent av strømforbruket vårt reduseres gjennom energisparing, og dermed frigjort til andre formål. Dette vil være nok strøm til at hele Norges bilpark skal kunne gå på strøm og til å erstatte mange av de forurensende gasskraftverkene som driver oljeplattformene utenfor kysten vår med elektrisitet. Allerede i dag finnes teknologien og vi vet hva som skal til for å nå dit, men disse tiltakene må settes i gang nå.

I et fornybart Norge har våre store fornybare energiressurser blitt tatt i bruk. Ved å bli en stormakt innen fornybar energi som vind og bioenergi kan vi erstatte de fossile energikildene med miljøvennlige alternativer. I 2020 skal mye av den fossile energien vi i dag bruker være erstattet med fornybare løsninger. Ingen skal lengre bruke fossile energikilder til oppvarming.

Et nytt storting må sørge for:

– Energieffektivisering må gis tilsvarende støtte som ny strømproduksjon.

– All fossil oppvarming skal fases ut gjennom forbud mot fossil oppvarming i nye bygg, økte avgifter, støtteordninger og tilknytningsplikt til fjernvarme

– Det skal sikres en storsatsing på utbygging av ny fornybar energi. Det skal innføres et system for grønne sertifikater. Inntil dette er på plass må finansiering av ny fornybar energi skje gjennom en økning av nettariffen

– Det skal sikres rensing og deponering fra alle nye og eksisterende gasskraftverk. Det skal også lages plan for andre store punktutslipp i forbindelse med gasskraftverkene i tillegg til industrien i Grenland.

2.3 Olje

Petroleumsnæringens klimagassutslipp er nesten doblet fra 1990 til 2007[1], og utslipp per enhet produsert olje er på vei oppover. I dag står næringen for omlag en firedel av de totale norske utslippene. Til tross for at petroleumsnæringen altså sitter på enorme utslipp og på store økonomiske ressurser, er det ikke satt inn noen betydelige tiltak for å få ned utslippene fra sektoren.

Det er et stadig sterkere press fra petroleumsnæringen for å etablere seg i sårbare områder på norsk sokkel. Dette til tross for at både i 2007 og 2008 viste gjentatte ulykker på norske plattformer at olje- og gassvirksomhet er og vil alltid være forbundet med risiko.

I 2020 utvinnes det langt mindre olje- og gass enn i dag. Investeringene er styrt bort fra fossil energi og inn i mer fremtidsrettede næringer. Norge er fremdeles en energistormakt, men nå på fornybar energi.

Den petroleumsproduksjonen som fremdeles finnes på norsk sokkel i 2020, skjer basert på utslippsfri kraft og gir derfor ingen klimagassutslipp. Petroleumsproduksjon innebærer alltid risiko, men sikkerheten er betydelig skjerpet, samtlige fysiske utslipp til sjø fjernet fra produksjonen og beredskapen er styrket.

I 2020 har vi flere store områder på norsk sokkel som er beskyttet mot olje- og gassvirksomhet som varige petroleumsfrie områder.. Dette er de mest sårbare og verdifulle havområdene vi har og her drives verken leting eller utvinning av olje eller gass.

Et nytt storting må sørge for:

– Det skal ikke tildeles nye lisenser på norsk sokkel.

– Sårbare havområder i Barentshavet, på Møre og i Nordsjøen samt havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal få status som varig petroleumsfrie områder.

– Norge skal samarbeide med de andre arktiske statene om å gi de arktiske områdene status som varig petroleumsfrie områder.

– Petroleumsvirksomheten skal være utslippsfri – både når det gjelder utslipp til luft og utslipp til sjø. En plan for elektrifisering av eksisterende installasjoner må utarbeides og iverksettes gjennom en betydelig økning av CO2-avgiften, og eventuelle nye utbygginger på norsk sokkel må skje uten utslipp til luft og sjø.

– Norge eksporterer ikke olje og gass til land som ikke undertegner FNs neste klimaavtale.

2.4 Miljøvennlig transport

Transport står for omtrent en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Veiutbygging fører ofte til nedbygging av naturområder og verdifull matjord. I storbyene er veitransporten hovedårsaken til lokal luftforurensning, som gir luftveislidelser, kronisk sykdom og forkorter levetiden til flere hundre nordmenn hvert år.

Utslippene fra transport er i ukontrollert vekst. Siden 1980 har utslippene fra veitrafikken økt med 75 prosent. Og utslippene er ventet å fortsatt øke. Bakgrunnen er i hovedsak at vi reiser mer enn før. Det bygges flere veier og legges til rette for mer flytrafikk. Dette gir flere biler og flere flyavganger, som igjen gir økte utslipp.

I 2020 skal klimagassutslippene fra transport være halvvert fra dagens nivå. Vi reiser mindre og når vi reiser gjør vi det miljøvennlig med en moderne jernbane, på et godt busstilbud og ved å fylle klimanøytalt drivstoff.

I 2020 tilfredstiller alle norske byer de nasjonale målene om luftkvalitet. Da skal ingen plages av luftveislidelser på grunn av veitrafikken.

Et nytt storting må sørge for:

– Den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk skal økes til 1 milliard kroner årlig. Midlene fra denne ordningen premierer de byene som lykkes i å redusere biltrafikken, for eksempel gjennom rushtidsavgift og sykkelsatsing.

– Det må gis støtte til etablering og drift av en gjennomgående busslinje med avganger hver time mellom Stavanger og Trondheim.

– Det skal ikke settes i gang flere motorveiprosjekter. Utbygging av høyhastighetsdobbeltspor i intercity-trianglet må komme som erstatning for veibygging.

– Kapasiteten på jernbanenettet skal utvides slik at toget kan ta over så godt som all godstransport som i dag går på vei mellom landsdelene. Dette må gjøres gjennom bedre terminaler og flere kryssingsspor, samt flere dobbeltsporstrekninger.

– Veksten i flytrafikken må stanses ved å hindre utvidelser av flyplasser.

– Nysalg av biler som kun kan kjøre på fossilt drivstoff forbys innen 2012. Avgiftssystemet må stimulere til en mer energieffektiv bilpark og bruk av elektrisk drevne biler. Alternativt drivstoff gjøres tilgjengelig gjennom storstilt utbygging av lade- og fyllestasjoner og omsetningspåbud

– Vegplaner som ikke er igangsatt må ”klimavaskes”; de må gjennomgås for en vurdering av hvordan bygging og drift av den nye vegen vil virke inn på klimagassutslippene og om det er tiltak som kan gjøre prosjektene mer klimavennlige.

3.0 Naturrikdommen er sikret

Menneskets forbruk av natur er økende og vi påfører stadig naturen mer belastning. Økosystemer forandres og blir ustabile og uforutsigbare. Arter trues og dør ut i et tempo jorden ikke har sett på millioner av år. Forbruk av natur gjør naturen fattigere. Menneskene er avhengige av naturen, som gir oss mat, medisiner, ren luft og rent vann – en færre planter og dyr er trussel også mot menneskene.

Høsting av naturens ressurser må skje på naturens premisser. Både til havs og til lands må vi forvalte naturressursene slik at de forblir fornybare og kan nyttes av framtidige generasjoner. Derfor må vi føre en langt mer miljøvennlig fiskeri- og landbrukspolitikk enn i dag. Trua og verdifull natur trenger umiddelbare vernetiltak og helt ny tenking ved å prioritere natur og langsiktig naturforvaltning framfor kortsiktig økonomisk gevinst.

3.1 Naturvern

I Norge er det registrert over 38.500 arter. Alle har på funnet sine høyst forskjellige nisjer i økosystemene. Omkring tusen av artene våre er kritisk eller sterkt truet, mens nesten 10 prosent av alle de norske artene er nå oppført Rødlista som truet i større eller mindre grad

Halvparten av Norges rødlista arter[2] lever i skogen. Derfor må bevaring av våre skogers unike og rike mangfold prioriteres høyt. Dette må omfatte både et krafttak for skogvern og etablering av et betydelig mer miljøvennlig skogbruk.

Norske vassdragsnatur er en unik naturtype og er en viktig del av naturmangfoldet. To tredeler av våre større vassdrag er allerede utbygd, og sju av de ti høyeste fossene er lagt i rør. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi må la de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Utbygging av småkraftverk skal baseres på fylkesvise planer, slik at bare de mest egnede prosjektene får konsesjon.

I 2020 skal tapet av biologisk mangfold være stanset. Dette får vi til ved at de økologiske prosessene er ivaretatt og at naturlig tilhørende arter og deres leveområder er bevart. De mest sårbare områdene er da sikret gjennom varig vern, mens lovverket sikrer at bruken av naturområdene skjer innen naturens egne tålegrenser.

Et nytt storting må sørge for:

– Sikre levedyktige bestander av alle trua arter. Alle trua og sjeldne naturtyper forvaltes etter bevaringsbiologiske prinsipper. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper er kartlagt og godt forvaltet.

– En faglig solid registrering, kartlegging og overvåking av all natur skal være kommet godt i gang gjennom et nasjonalt arts- og naturtypeprosjekt.

– Tap av villmarksområder (INON-områder) er stanset. Alle INON-områder per 2008 er sikret gjennom en nasjonal bevaringsplan.

– Nasjonalparkplanen fullføres. Marin verneplan som sikrer naturrikdommen i havet gjennomføres.

– 4,6% av den produktive skogen i Norge er vernet.

– All vernet natur skal forvaltes etter bevaringsbiologiske prinsipper. Skjøtsel i verneområder skal ivareta eller bedre forholdene for biologisk mangfold

3.2 Miljøgifter

Vi bruker flere kjemikalier enn tidligere og i flere produkter. Nivåene av velkjente miljøgifter i naturen er på vei ned, men vi finner stadig nye miljøgifter i norsk natur. Flesteparten av disse finner vi i vanlige forbruksartikler. Tidligere tiders utslipp fra forbruksprodukter, industri og gruvevirksomhet skaper fortsatt forurensningsproblemer over hele landet. Stoffer som er lite nedbrytbare samles opp i høye konsentrasjoner i miljøet og i næringskjedene. Konsekvensene kan bli alvorlige både for mennesker og dyr. Kjemikalier kan gi akutt forgiftning, øker faren for kreft og reduserer evnen til forplantning.

I 2020 skal trygg mat være en selvfølge og ingen skal behøve bekymre seg for snikende giftvirkinger. Nordsjølandene har allerede vedtatt et mål om totalstopp i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020. Ved å sikre dette kan man være trygg på at det ikke tilføres nye miljøgifter til naturen.

Arbeidet med å rydde opp i gamle synder er godt i gang i 2020 slik at at Mattilsynet kan oppheve sine advarende kostholdsråd for mat fra disse områdene. På den måten kann trygt kan spise sjømat fra alle deler av landet.

Et nytt storting må sørge for:

– Bevilgningene til opprydding og avklaring av forurensete havner økes til minst 400 millioner i året

– Alle offentlige innkjøp skal velge miljømerkete produkter og produkter uten prioriterte miljøgifter

– Overvåking av miljøgifter styrkes gjennom økte bevilgninger til Statens Forurensingstilsyn, Forskningsrådet og Direktoratet for naturforvaltning.

– Bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser i produkter må forbys i Norge. Det må også arbeides for et internasjonalt forbud mot disse stoffene.

3.3 Fiskeri

Fangst av bunnfisk med trål ødelegger havbunnen og er ekstremt energikrevende. På tross av at vi har gode alternativer i kystfisket, fortsetter myndighetene å subsidiere havgående fartøy.

Med økt fiskeoppdrett øker presset på nøkkelartene i havet. Kolmule, tobis,

og øyepål er viktige arter som overbeskattes for å produsere laksefor.

I 2020 skal vi ha ei fiskerinæring som bidrar med miljøvennlig mat både i Norge og i utlandet, men uten å forringe fremtidige generasjoners mulighet til å gjøre det samme. Næringen er basert på passive redskaper og kystnært fiske. Dette er ei næring der fartøy og fiskere er fleksible og kan tilpasse seg naturlige svingninger i ressursgrunnlaget.

Et nytt storting må sørge for:

– Fiskeflåtens fritak fra CO2- og grunnavgift skal fjernes.

– Overføringen fra trålkvoter til fartøy med passive redskap og kystnært fiske skal planlegges og iverksettes.

– Tråling i områder der det kan være korallrev og/eller viktige naturmangfold på havbunnen, skal forbys.

– Aktiv bruk av føre-var-prinsippet benyttes for å stanse overbeskatning ogf or å sikre bedre forvaltning av kommersielle arter og nøkkelarter i havet.

3.4 Et miljøvennlig landbruk

Kun tre prosent av det norske landarealet er dyrka mark. Samtidig går store mengder matjord tapt hvert år, gjennom omdisponering til andre formål. Befolkningsøkning og matvarekrise gjør det nødvendig å øke produksjonen av mat i verden. Klimaproblemet krever at alle land verner om den lokale matproduksjonen, gjennom å ta vare på verdifull matjord. Et miljøvennlig, framtidsrettet jordbruk er småskala og mangfoldig, og basert på lokale ressurser.

Enkelte peker på bruk av genmodifiserte organismer (GMO) som en løsning på verdens matvareproblem. Presset er økende for at Norge skal gå bort fra en så langt restriktiv GMO-politikk. Usikkerhetene forbundet med miljøkonsekvensene av GMO er for store, og det er ingen etterspørsel etter GMO blant forbrukere. Miljøvennlige alternativer til bruk av GMO finnes.

Det er helt klart at perioden 2009 – 2013 er svært viktig dersom vi skal ha noen som helst mulighet til å nå 15 %-målet for økologisk landbruk. Programmet bør inneholde konkrete og forpliktende formuleringer om tiltak som må gjennomføres for å få på plass dette.

I 2020 finnes det mer miljøvennlig mat i butikken. I 2020 har vi et levedyktig og bærekraftig landbruk i Norge med lavere klimagassutslipp og energiforbruk og langt høyere andel økologisk produksjon. Norge har vist vei internasjonalt når det gjelder bevaring av matjord ved å stanse nedbyggingen av verdifull matjord.

Et nytt storting må sørge for:

– Det må gjennomføres en helhetlig plan for lavere klimagassutslipp fra landbruket.

– Tapet av matjord må reduseres kraftig gjennom mer ambisiøse mål og kraftigere juridiske og økonomiske virkemidler.

– 10-årig moratorium mot bruk av GMO i Norge

– Landbruksoppgjøret må styrke det miljøvennlige og småskala landbruket .

4.0 Staten går foran

Statens innsats når det gjelder å få egen drift miljøtilpasset er fortsatt preget av uforpliktende ønsker. De tre største byene i landet, og en rekke mindre kommuner, har vedtatt klare og forpliktende mål om innføring av miljøledelse og miljøtiltak i egen virksomhet. For å få målbare resultater har kommunene valgt å miljøsertifisere egen virksomhet.

Et nytt storting må sørge for:

– Alle statlige virksomheter skal arbeide for å bli miljøsertifisert innen 2015, og det skal publiseres en tjeneste som årlig dokumenterer samlede klimagassutslipp, genererte avfallsmengder, innkjøp og energiforbruk i alle statlige virksomheter. Tjenesten skal både publisere data for den enkelte virksomhet og samlet for hvert enkelt departement.

– Statlig virksomhet skal kjøpe varer og tjenester som oppfyller kravene til det nordiske miljømerket Svanen eller det europeiske miljømerket Blomsten der slike krav finnes.

– Alle statlige virksomheter skal ha innført energiledelse og ha en energi- og klimaplan.

– Alle statlige virksomheter skal ved bruk av IT og bedre planlegging ha redusert sin faktiske reiseaktivitet med fly og privatbil.

– Alle statlige virksomheter skal gjennom avfallsreduserende tiltak og kildesortering ha oppnådd en reduksjon av avfallsmengder og bedre kildesortering.

– Ved statlige kjøp av transporttjenester (ferge, fly) skal det stilles strenge miljøkrav til materiellet.

– Alle statlige kjøp av varer og tjenester skal følge retningslinjene til Initiativ for etisk handel.

– Det skal vurderes om kommuneoverføringene og bevilgninger til statlige virksomheter skal knyttes opp gjennomførte miljøtiltak og oppnådde miljøtiltak i kommunene og virksomhetene.


[1] http://ssb.no/klimagassn/

[2] Norsk Rødliste 2006


Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen

Brevet fra Møre og Romsdal SV