Naturvernforbundet påpekte tidligere i høst at forslaget til bypakke er en ren vegutbygging, og ikke kan kalles en bypakke. Derimot kan forslaget kalles en miljøskandale.

For Naturvernforbundet er det uforståelig at det skal haste å få vedtatt utbygginger som vil gi økte klimagassutslipp, dårligere bymiljø og som vil gjøre den nødvendige omleggingen av reisevaner i Ålesundregionen vanskeligere. Naturvernforbundet har derfor vært svært kritiske til det forslaget til vegutbyggingspakke som rådmannen lanserte. Heldigvis har politikerne i Ålesund sett behov for en grundigere prosess; forhåpentligvis slutter ikke de nyvalgte politikerne å stille kritiske spørsmål to måneder etter valget.

Prosessen med bypakke bærer dessverre preg av at det ikke er formulert klare mål for hvor kommunen vil. Enkelte veger i Ålesundregionen har stor trafikk; i stedet for å diskutere om det er ønskelig med så stor trafikk, legger planleggerne uten videre til grunn at vegen må utvides. Dette fører til at den totale forurensningen øker og problemene flyttes til et nytt sted. Slik Naturvernforbundet ser det, er denne «kortslutningen» ikke i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, der det heter: «Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes».

Status i dag er at det i Ålesund mangler konkrete mål om:

1) Skal klimagassutslippene fra transport øke eller reduseres?         
2) Hvor mange av reisene skal skje med gang-, sykkel- eller kollektivtransport og hvor mange skal kjøre bil?         
3) Skal vi ha et sammenhengende sykkelvegnett i Ålesund?         
4) Hvordan skal bussnettet i Ålesundområdet se ut?         
5) Skal vi ha en bybane i Ålesund?         
6) Hvor mange parkeringsplasser skal det være tilgjengelig, og til hvilken pris, i ulike deler av Ålesund?

Dette er ikke teoretiske spørsmål som bare Naturvernforbundet lurer på svaret på. Dette er mål politikerne i Ålesund må sette seg dersom de skal drive by- og regionutvikling.

Dersom politikerne ønsker å be om råd fra Naturvernforbundet, så vil vi svare slik:

I 2025, altså om ti år, har vi nesten ikke utslipp fra transport i Ålesundregionen.

Da er de aller fleste personbiler, lastebiler, busser, hurtigbåter og ferger skiftet ut eller konvertert til fossilfri drift. Dette skjer ikke bare av seg selv. Kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen må kreve og legge til rette for dette, både gjennom egne innkjøp og gjennom bruk av bomtakster og parkeringspriser – og gjennom en stor satsing på egen biogassproduksjon. For å oppnå dette må også det totale transportomfanget reduseres og mange flere reise kollektivt, sykle og gå.

Vi skal legge om reisevanene våre

I 2012 var det bare 4 prosent av alle reiser i Ålesundregionen som gikk med kollektivtransport, mot 82 prosent med personbil. Det finnes i dag ingen mål om ønsket utvikling, er det ikke politikernes oppgave å si noe om hva slags samfunn vi ønsker oss?

Utbygging av hovedvegnettet vil gjøre det enklere å kjøre bil; det fører til at flere kjører bil. Politikerne i Ålesund må sette et mål om at andelen på 82 prosent skal reduseres vesentlig; flere skal kjøre mindre bil i regionen – det vil alle tjene på. I Tromsø er andelen 59 prosent.

Vi skal ha et sammenhengende sykkelvegnett i Ålesund

Dette skal vedtas som en del av kommuneplanens arealdel i 2016, utbyggingen finansieres av bompenger.

Vi skal ha mer enn flybuss i Ålesund

De siste årene har det, med unntak av et forsøk med flybusstilbudet, ikke skjedd endringer i busstilbudet i Ålesund. Det blir ikke gjort forsøk på å rekruttere nye busspassasjerer, eller på å finne ut hvordan dette kan gjøres.

I forslaget til rådmannen skal bompenger brukes til å bygge nye bussholdeplasser (delvis fordi rutebilstasjonen i sentrum rives av andre grunner).  Bussholdeplasser er viktige, men vi vil ikke vente på bussen, vi vil reise med bussen…

I vegloven heter det: «Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.» Dette er ikke en gang omtalt i den bypakken rådmannen foreslår!

Det er nå vi bestemmer om vi skal ha bybane

Byen har fått en gavepakke, i form av en utredning av bybane. Med den utbyggingen av hovedvegnettet som rådmannen har foreslått, undergraves en stor del av grunnlaget for å bygge en bybane. Tør politikerne virkelig, tre måneder etter at de ble valgt, og uten å etterlyse en eneste utredning fra egen administrasjon, å skrinlegge denne muligheten til en helt annen byutvikling?

Naturvernforbundet etterlyser riktignok modige politikere, men først og fremst etterlyser vi miljøansvarlige politikere.

Parkering er ikke en privatsak

Ålesund sentrum får mange nye parkeringsplasser for biler om kort tid. Fortsatt finnes ingen planer for å fjerne noen av de mange parkeringsplassene som i dag hindrer busser og sykler i å ta seg fram inne i byen. Fortsatt finnes det i praksis ikke gode sykkelparkeringsplasser i Ålesund sentrum. Ønsker politikerne å vente til det nye parkeringsanlegget går konkurs med å starte jobben med å se på hvordan framtidens byer styrer parkeringspolitikken sin?

Nylig ble Moakonferansen arrangert. Her var et gjennomgangstema at de store byområdene på Moa er alt for verdifulle til å brukes til parkering. Her må det bygges boliger, det som skal være av parkering må være under bakken. Alle skjønner at gratisparkering på Moa og betalingsparkering i byen fører til at kundene velger det som er gratis. Vi er på Sunnmøre. Men ønsker vi at det skal være slik? Og trenger kommunen å subsidiere bilister med gratisparkering på Moa, er ikke Ålesund kommune på Robek-lista?

Yngve Birkeland

Naturvernforbundet i Ålesund og omegn

Holger Schlaupitz

Fagsjef i Norges Naturvernforbund