Saken har mange likhetstrekk med tillatelsen for utfylling til dypvannskai ved Husøya i Kristiansund kommune. Miljødirektoratet trakk etter klage, denne tillatelsen tilbake, da flere retningslinjer for saksbehandling knyttet til problemstillingene for område ikke var ivaretatt.

Miljødirektoratets begrunnelse og avgjørelse for dypvannskaia på Husøya gjelder tilsvarende sak. Her konkluderer Miljødirektoratet med at planmyndighetene i forbindelse med reguleringsplan må vurdere samlet belastning på naturverdiene i området. Dette betyr at manglende eller ikke utfyllende svar fra fylkesmannen eller direktorater, ikke fritar planmyndighetene fra å gjennomføre en bærekraftig risikoanalyse med vurdering av naturmiljø og naturmangfold. Det er påfallende at dette området er et av det viktigste for at Fugleøya kan overleve som naturreservat.

I og med at vannområdet Bolgsvaet har hatt en såpass lang periode med negativ økologisk utvikling, og man med denne tillatelsen ønsker å fylle ut mer areal og legge til rette for flere aktiviteter som er med og skaper den negative økologiske utvikling, vil det bli svært vanskelig å nå miljømålet i EUs vanndirektiv; at samtlige vannforekomster skal ha minst ”god tilstand” innen 2021.

Fugløya er et av Nordmøres viktigste hekkeplasser, og er lokalisert i tilknytning til gyteområdet i østre del av Bolgsvaet. Det er viktige gruntområder i nord ved Vikanholmen, hvor man har vedtatt utfylling mot syd. Sammen med våtområdet Bolgleira, tilfører dette naturreservatet variert næring. At det er kort vei til nødvendige næringsressurser såpass
lokalt, begrenser stress hos de hekkende fuglene. Skades eller fjernes det lokale næringsgrunnlaget, vil dette ha fatale konsekvenser for naturreservatet.

I og med at vannområdet Bolgsvaet har en negativ økologisk utvikling, må man påregne en spredning av forurensningene i næringskjedene, og at dette allerede svekker grunnlaget for en hardt belastet sjøfuglbestand. En ytterligere utvidelse av industrivolumet vil være med på å eskalere problemet.

Den vedvarende negative utviklingen er også med på å underbygge vår påstand om at nml § 8, dvs. kunnskapsgrunnlaget om hva som er årsakene til negativ utvikling, ikke er godt nok utredet. Utviklingen ved resipienten er også med på å underbygge vår mistanke om at flere av næringsaktørene i området har svikt i sitt internkontrollarbeid, og bryter lovverk, forskrifter og interne rutiner til fordel for økonomisk vinning.

Slik også denne saken er behandlet forsøker man igjen å utvikle et industriareal som medfører store fyllinger i sjø. Slik dette er presentert, er det tydelig at vi fremdeles ser forsøk på en bit for bit regulering og utbygging.
-I dette vedtaket kommer det ikke frem konsekvensen alt eksisterende etableringer har for økosystemet og vannområdet Bolgsvaet.
– Det kommer heller ikke frem av vedtaket hva man kan forvente av fremtidig etablering med tilhørende miljøbelastning.

Naturvernforbundet kan ikke finne at det er gjort en slik vurdering av nåværende og fremtidig belastning som omfatter alle sider av området Bolgsvaet. En slik vurdering må minst inneholde oversikt med redegjørelse for:

a) Fremtidig belastning på havressurser og fiskerier. Bortfall av sjøområder som i dag er tilgjengelige for allmennheten.

b) Konsekvensene av industriutviklingen må ikke begrenses til Vestbase og ved områdene i Bolga, men må inkludere hele Bolgsvaet. Dette for å ivareta retningslinjen i veileder for mnl §10.

c) Konsekvens for naturreservat Fugløya ved akuttforurensning ved anlegg rundt Bolgsvaet, samt konsekvens for sjøfuglbestanden rundt Nordmøre om naturreservatet Fugløya blir permanent skadet, eller om den lokale næringstilgangen ødelegges.

d) Fuglelivet og den marine faunaens påvirkning av nåværende og fremtidig skipstrafikkmønster i området: Utover støy og fysisk tilstedeværelse av skip i område vil økt skipstrafikk også åpne for blant annet ny miljøgiftforurensning fra utlekking av bunnstoff, risiko for akutte utslipp, risiko for propelloppvirvling av sjøbunn, og tilførsel av fremmede arter til området fra begrodde skipssider og eventuelt ballastvann. I tillegg kommer omsøkte eller påregnelige utslipp fra annen eksisterende eller planlagt virksomhet i nærheten.

e) Et fullstendig kunnskapsgrunnlag og handlingsprogram for opprydding for resipienten Bolgsvaet må på plass, slik at det blir mulig å nå miljømålet i EU’s vanndirektiv før 2021

f) Fremtidig samlet belastning på registrerte verdifulle naturtyper knyttet til resipienten Bolgsvaet, bl.a. Bolgleira og området Valholmen- Kopparholman- Fugløya, og konsekvenser for sjøfuglområdene som Bolgsvaet-området har sammenheng med. Det er i denne sammenhengen viktig å få klarlagt konsekvensene av at økosystemet er i negativ
utvikling.

I Kristiansund har vi erfaring med ulike industriepokers forurensning. Etter skipsbyggingsepoken er vannområdene Vågen og Dalasundet fremdeles sterkt forurenset som følge av industriaktivitet. Felles for områdene er at de ikke blir ryddet opp og at problemene blir overlevert til senere generasjoner.

Dette vedtaket åpner etter vårt syn for en videre nedgradering av verne- og naturverdier i området, uten at dette er tydelig kommunisert i vedtaket. Vi klager derfor, av ovennevnte grunner på vedtaket og tillatelsen, og ber om at denne trekkes tilbake og at vår klage gis oppsettende virkning på tiltak med utfylling på sjøbunn i området.