Klima og avfallsforbrenning

Leserinnlegg fra Naturvernforbundet i Ålesund og omegn.

Johan Kaare Tennfjord forsvarer i et innlegg i Nytt i uka 14. mai Tafjord Kraftvarmes avfallsforbrenningsanlegg i Ålesund. Naturvernforbundet er enig i at energigjenvinning, altså det å brenne avfallet og utnytte varmen, er en viktig del av en miljø- og klimamessig god avfallsløsning. Et godt utbygd fjernvarmenett i Ålesundsområdet er et svært viktig miljøtiltak og trolig en forutsetning for å kunne gjøre regionen klimanøytral i overskuelig framtid.

For mange typer avfall er imidlertid materialgjenvinning, altså det å ta ut materialene i avfallet og bruke dem på nytt, en miljø- og klimamessig bedre løsning. Glass og metall brenner ikke og vil derfor ikke gi energi i et avfallsforbrenningsanlegg. Videre vil det også for de fleste typer plast og papir være mye større klimagevinst ved å bruke materialene om igjen og dermed bidra til at færre ressurser må utvinnes, enn å brenne det for å utnytte energien i materialet. Det er dessuten bedre for miljøet å lage biogass og gjødsel av matavfall, enn å brenne det i et forbrenningsanlegg; agurker brenner som kjent dårlig.

Når det gjelder metaller, er det bare de magnetiske metallene som i dag tas ut etter avfallsforbrenning, slik Tenfjord skriver. Aluminium er som kjent ikke magnetisk; dette brukes i stadig økende grad, både i byggevarer og i emballasje og bør helt klart sorteres ut og gjenvinnes framfor å smeltes i en forbrenningsovn (hermetikkbokser skal uansett ikke på Grautneset; disse skal i glass- og metalligloene).

Miljømessig er det også viktig å ha med i diskusjonen at det blir igjen ganske store mengder aske igjen etter avfallsforbrenning. Om lag 20 % av det avfallet som sendes inn i en forbrenningsovn blir igjen som aske. Denne asken som inneholder farlig stoffer, asken må derfor håndteres på en riktig (og ofte dyr) måte.

Det er ikke alle materialer som har kvaliteter som gjør de egnet for materialgjenvinning. Da vil energigjenvinning være et godt alternativ. Materialgjenvinning og energigjenvinning kan derfor være gode avfallsløsninger som utfyller hverandre.

Avfallsforbrenning må likevel ikke bli en sovepute for kommunene, slik at de lar være å satse på miljømessig bedre løsninger, som kildesortering. Naturvernforbundet har, som en landsdekkende miljøvernorganisasjon, lang erfaring med arbeid med avfall. Vi ser tydelig at de stedene i landet som har etablert avfallsforbrenningsanlegg, er de stedene som i minst grad velger å gi innbyggerne sine et tilbud om å sortere avfallet. Tennfjord hevder at gjenvinningen i Ålesund er sjeldent god. I den grad noen forvalter «sannheten» på avfallsområdet, så avslører Statistisk Sentralbyrås avfallsstatistikk at Ålesund og nabokommunene kommer langt ned på lista, både når det gjelder å tilby innbyggerne muligheter til å sortere ut ulike typer avfall og når det gjelder klimamessig god gjenvinning av avfallet sitt.

For at det skal være mulig å utnytte materialene i avfallet på nytt, er det viktig å skille ulike typer avfall fra hverandre. Dette kan nesten alltid gjøres hjemme hos folk, ved kildesortering, av og til også på et sorteringsanlegg senere i prosessen. Hva som er lurest er avhengig av mange faktorer. Konklusjonen er altså: Sorter ut og gjenvinn mest mulig av avfallet, det som ikke kan gjenvinnes bør brennes slik at energien kan utnyttes i fjernvarmeanlegget.

Kjersti Finholt

Leder i Naturvernforbundet i Ålesund og omegn Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet til Naturvernforbundet

Innlegget til Johan Kaare Tennfjord i Nytt i uka