I Aura Avis i dag er det ein artikkel side 8 om mudring i Årsund som er godkjent av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Havnefogden og havnekapteinen er etter Naturvernforbundet si meining på ville vegar når dei seier at deira løyve er nok i ei slik sak som er omtala. Eg vil tru at dei nemnte bør ha kjennskap til det kystverket seier på si heimeside om mudring, sjå nedanfor. Dette er vel nærast kokeboka for handsaming av slike saker. Viss ein leser meir enn første avsnittet vil ein sjå at det er ofte nødvendig med løyve etter anna lovverk, og det er sagt at dei som styrer med havne- og farvannslova bør gjere merksam på dette overfor dei som søker løyve.

Viss dette er standarden for handsaming av denne typen saker den seinare tida, ber vi rett og slett om snarast å få oversyn over dei sakene som er handsama på denne måten sidan 1.7.2007. Dette gjeld mykje verksemd i strandsona, og dette må få meir merksemd enn om det er til sjenanse for båttrafikken. Oppgåve kan sendast til moreromsdal(a)naturvern.no

Miljøinformasjonslova seier at svar normalt skal ligge føre innan ein månad om de skulle vere usikker på avgrensinga av kva snarast kan vere.

Med helsing

Øystein Folden

Leiar, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

http://www.kystverket.no/?did=9649007

Veileder for saksbehandling etter havne- og farvannsloven for kommunene

7.7 OPPTAK AV MASSER OG DUMPING

Opptak av masser, herunder mudring, og dumping krever normalt tillatelse etter havne- og farvannsloven. Aktuelle bestemmelser er §§ 6, 3. ledd, 8, 2. ledd, 11 nr. 4 eller 18, 2. ledd.

Det kreves også tillatelse etter annet lovverk, bl.a. forurensningsloven. I følge forskrift 01.06.2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 22-4, er dumping som hovedregel forbudt, men med visse unntak. I vedtaket etter havne- og farvannsloven bør kommunen gjøre oppmerksom på at tillatelsen kun gjelder i forhold til havne- og farvannsloven og at tiltakshaver selv må undersøke forholdet til annen lovgivning og bringe dette i orden.

Havne- og farvannsloven § 6, 3. ledd vil gjelde de litt større tiltakene som fører til endring av elveløp, farled eller strømforhold, eller til innskrenking av farvannet til hinder for ferdselen. Dersom tilfellet også faller inn under § 8, 2. ledd (for eksempel utfylling i en fiskerihavn) skal saken behandles også etter denne bestemmelsen. I begge tilfellene er det Kystverket som har myndigheten til å behandle saken.

Havne- og farvannsloven § 11 nr. 4 er en særbestemmelse som bl.a. gjelder dumping av masser og gjenstander. Bestemmelsen sier ikke at det kreves tillatelse; det står bare at det kan treffes enkeltvedtak. Dette betyr at den som ønsker å dumpe ikke har noen plikt til å søke etter denne bestemmelsen, men at Kystverket kan kreve at det søkes og deretter eventuelt gi en tillatelse.

Etter § 18, 2. ledd vil krav om tillatelse til opptak av masser eller dumping, kun gjelde i de tilfeller som følger av plan- og bygningslovens § 84, dvs. der terrenginngrepet er vesentlig. Se nærmere under punktet Havne- og farvannsloven § 18, 2. ledd.

Søknaden må forelegges Fiskeridirektoratets regionkontor, fiskarlag og oppdretterlag for uttalelse, og eventuelt andre berørte parter, jf. forvaltningslovens regler om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Siden mudre- og dumpesaker kan være problematiske i forhold til forurensing og kulturvern, jf. det som er sagt ovenfor om forurensningsforskriften, må Fylkesmannen og fylkeskommunen/sjøfartsmuseer få saken til uttalelse.

Både mudring og dumping kan medføre utglidning av masser fra grunnen. Dette kan få alvorlige konsekvenser, særlig i områder nær land med bebyggelse, der utrasing av masser fra land kan forekomme. Det anbefales derfor at kommunen krever dokumentasjon fra tiltakshaver om at sikkerheten med hensyn til utglidning er grundig nok vurdert. Ut fra disse opplysningene, kan det eventuelt iverksettes tiltak for å hindre uønskede konsekvenser av mudringen/dumpingen. Kommunen har da anledning til å stille vilkår i vedtaket der man vurderer at særlige tiltak er nødvendige.

Ved dumping av masser må man sikre at farvannet også etter dumpingen er dypt nok for den ferdselen som trafikkerer farvannet. Bunnforholdene kan få betydning i denne vurderingen. På hard sjøbunn er det kun strøm som påvirker det dumpede materialet, mens der bunnen er myk, vil det dumpede materialet forsvinne ned i bunnen. Det tilsier at det på myk bunn kan tillates dumping av større omfang, da dybdeforringelsen vil bli mindre enn på hard bunn.

Kommunen må også vurdere hvordan trafikkavviklingen i farvannet blir påvirket under selve arbeidet med mudringen/dumpingen. Behov for merking, belysning, annonsering m.v. må vurderes. Der det gjøres opptak av masser som etterpå skal dumpes et annet sted, vil det medføre økt trafikk mellom mudre- og dumpestedet. Som regel foregår transporten av muddermassene til dumpestedet med gamle lektere og taubåter, som ikke har gode manøvreringsegenskaper. De utgjør derfor en viss risiko for sjøtrafikken, og en må se hen til dette når man skal vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes. Momenter i denne vurderingen kan være hvor stor trafikk det er i farvannet, hvilken type trafikk og hvilken type led det er snakk om. Kommunen har anledning til å stille vilkår knyttet til de tiltak som er nevnt ovenfor.

Kommunen må så langt som mulig sikre at arbeidet blir utført i samsvar med tillatelsen. Om, og i tilfelle hvordan tiltaket i ettertid skal kontrolleres, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle etter hva som er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbar.

Det er spesielt viktig at mudre/dumpeområdet inntegnes nøyaktig i kart med målte posisjoner oppgitt i WGS84, og sendes Statens Kartverk Sjø for kunngjøring i Etterretning for sjøfarende.

Brev til Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylke 26. juni 2008