Naturvernforbundet i Rauma ønsker en størst mulig Reinheimen nasjonalpark

Naturvernforbundet i Rauma ønsker nasjonalpark, ikke landskapsvernområde. Naturvernforbundet i Rauma ser det også som naturlig å inkludere større områder i verneområdet, og advarer mot lokal forvaltning av de nye verneområdene.

Naturvernforbundet i Rauma

v/Gunn N. Morstøl

6320 Isfjorden

Møre og Romsdal Fylke

Areal og Miljøvernavdelinga

Fylkeshuset

6404 Molde

Høringsuttale, verneplan og forvaltningsplan for Reinheimen

Naturvernforbundet i Rauma ønsker Nasjonalpark framfor Landskapsvernområde (alternativ A framfor alternativ B). Siden det uttrykkelig slås fast at Reinheimen ikke skal være en nasjonalpark med vekt på turisme, ser vi liten grunn til å frykte negative konsekvenser av dette.

– Vi ønsker et sterkest mulig vern for å kunne opprettholde optimale leveområder for villreinen og ser nasjonalpark som den beste løsning. Av hensyn til villreinen er det særdeles viktig med sterke restriksjoner når det gjelder bygg og ikke minst veier.

­– Vi anser det derfor som svært viktig at vernereglene ikke bør lempes på ytterligere.

– Vi finner det og naturlig at Døntebotn og Borga i Rauma kommune tas med i Nasjonalparken. Døntebotn er et viktig område for reinen, og det er lite folk som ferdes i området. Borga er også viktig, siden Trollstigreinen har hatt tilhold der i vinter.

– For å hindre videre utbygging av Vermevatnet / Langvatnet bør en strekke vernegrensa rett over Vermedalen slik at disse vatna er innenfor Nasjonalparken. I Brøstdalen er det ønskelig at man trekker grensa tvers over dalen slik at gårdene blir med, i tråd med tidligere forslag. Gårdene bør heller en få økonomisk kompensasjon for at de er i innfallsporten til Nasjonalparken.

– Vi advarer for øvrig mot at indre deler av Brøstdalen og Vermedalen kommer i LV ­sone B. En sone B bør eventuelt kun knyttes opp til gardsbruk, men ikke gjelde i Brøstdalen / Vermedalen. Det vil medføre en sterk svekkelse av vernet.

– Vi er kjent med at det kan komme forslag til grenseendringer som svekker vernet / gjør verneområdene mindre. Vi fraråder sterkt at man går inn for disse. Et eksempel kan her være Horgheimseidet. Bedre enn å bygge f eks et infosenter her, og komme i konflikt med bla gravhaugene, ville det være å tilrettelegge stier slik at folk selv kan komme ned til elva og få ekte opplevelser. Heller ikke i Øverdalen er det ønskelig med grenseendringer. Grensa går høyt slik det er. Slik det ser ut er grensene i Romsdalen i hovedsak flytta vekk fra aktive gardsbruk, og skulle generelt sett være nokså uproblematisk.

Også i Trollstigenområdet er grensene flytta så langt at det nesten ikke er noe igjen. Resten bør :ta være med.

– I Berdalen har man trukket grensa innover i en sving, i stedet for å skjære tvers over. Vi foreslår at man her lar grensa gå lenger ned. At man trekker grensa fra topp til topp tvers gjennom dalen. Berdalen er en unik og urørt dal, med ei inngrepsfri sone 2, og med spesielt store verdier knytta til opplevelse og friluftsliv.

Forvaltningsmodellen:

Vi går inn for forvaltningsmodell A, og håper også at vi blir hørt når det gjelder våre forslag til endringer av Nasjonalparkgrense. Vi kan under ingen omstendighet akseptere Modell C. I utgangspunktet kan det nok tilsynelatende høres positivt ut med forpliktende, kommunal forvaltning, men all vår erfaring tilsier at man da blir avhengig av politisk vilje. Den er slett ikke alltid tilstede. Det hjelper dessverre ikke med svært kompetente miljøfaglige ansatte i kommunen dersom den politiske viljen mangler.

Forslag til verneforskrifter, Romsdalen landskapsvernområde:

(understreking / tillegg:)

Pkt 1.3. g: Skogsbilveger: her er det viktig å understreke at de må være faglig tungt begrunnet, og ikke brukes som vikarierende motiv. Her må man holde ei restriktiv linje.

Pkt 5: Motorferdsel

Nytt punkt: Turistflyging med helikopter og anna over verneområda er forbode.

. Dette anser vi som svært viktig å få med, i og med at dette er til stadig økende sjenanse for ­dyr og mennesker. Det er grunn til å frykte at denne trafikken vil bre om seg enda mer i

framtida.

Informasjonssenter: en litt diskret form for skilting mener vi er greit. Informasjonen mener vi bør gis via allerede eksisterende ordninger, i Turistkontor og kommuner, i stedet for et stort senter.

Vennlig hilsen

Gunn N. Morstøl

Naturvernforbundet i Rauma