Frantzefoss Gjenvinning legg opp til å plassere anlegget tett opp til eit naturreservat og eit viktig naturområde.

Svært få sjøområder i Norge har tilsvarende mottak av stoffer i samme kategori som det her er søkt om. Det omsøkte utslippet må vurderes også i sammenheng med utslippene fra Vestbase/ Vikanholmen og flere industrianlegg på Averøya med forurensende utslipp som alle belaster Bolgsvaet som resipient.

Vannforekomsten Bolgsvaet er av typen moderat eksponert kyst/fjord til Norskehavet. Bolgsvaet er karakterisert til moderat økologisk status, og tilfredsstiller dermed ikke kravet om minst god økologisk status. Innholdet av organiske miljøgifter i sedimentene bidrar til et betydelig avvik fra naturtilstanden. Samlet vurdering av tilstanden i Bolgsvaet tilsvarer moderat til dårlig status.

En konsekvensutredning kan derfor ikke innbefatte bare det omsøkte utslippet alene, men vil måtte tas med i betraktningen av det totale forurensningsbildet i området. Dette innbefatter utslipp fra avrenning fra industriområde Løkkemyra/ to kommunale kloakkanlegg Kristiansund kommune og Algea med konsesjonsutslipp, drift og avrenning fra Vestbase/Vikanholmen i fra nord og fra anlegg på Averøy som har miljøfarlige utslipp av samme eller tilsvarende art over Bremsnesfjorden til samme resipient fra vest. I tillegg har man Kolo Veidekke sitt asfaltproduksjonsanlegg og Vigors produksjonsanlegg på Husøya i sør, og kloakkanlegg med avrenning til Bolgvågen fra boligfeltene der. Gamle forurensingssynder fra Bolgvågen skal vel heller ikke undervurderes når nye tillatelser skal gis.

I tillegg må man ta i betraktning den storstilte ”supply og forsyningsdrift” som berammer seg til ca 2600 båtanløp og båtdrift per år (der generatorer døgnkontinuerlig går ved kailigge) noe som belaster det samme område med store forurensinger. Antall skipshåndteringer i området er økende.

Opplistningen ovenfor er ikke fullstendig og utslipp fra flere aktører kan måtte tillegges av de bevilgende myndigheter som har full oversikt over belastningen ifra forurensede utslipp.

For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i sikre driftsmetoder og den renseteknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet, gir de beste samfunnsmessige resultater. Her må vi også ta de økonomiske forholdene i betraktning.

Det er å bemerke at problemfraksjoner som PAH, PCB, kvikksølv og radioaktive isotoper med mer, er vanlig innhold i boreslam og kaks. Dette er ikke nevnt i planprogrammet. I programmet blir avfallet fra borevirksomheten beskrevet som sitat: «Tørrstoff som består hovedsakelig av moder jord». Det må være et krav at allmuen informeres grundig om hvilke stoffer virksomheten vil tilføre omgivelsene. Undertegnede har de siste seks årene sittet som feltingeniør for boreoppgraderingene for Statfjordfeltet og har god kjennskap til boreslam. Boreslam betraktes som et problemstoff offshore, og både eiere og brukere av stoffet holder seg helst langt unna dette.

Boreslam og kaks inneholder mange ulike problemfraksjoner med farlig oljeholdig avfall, i tillegg til scales. Scales, eller utboret fjellgrunn, blir som regel ansett som lavradioaktivt avfall (LRA). Innholdet vil variere avhengig av hvilken boreprosess/ aktivitet som er utført i brønnene.

Når det gjelder anriking av Radium (Ra) i borevæske så skjer det i løpet av boreprosessen (under høyt trykk og høy temperatur). Kort sagt er det Ba2+-ioner i Barytt som da kan bli skiftet ut med radioaktiv (Ra) fra berggrunn. Det er også kjent at radioaktivt bly (Pb) og kvikksølv (Hg) kan ha slike lignende mekanismer og være tilstede i slikt boreslam. Derfor klassifiseres det oftest som lavradioaktivt spesialavfall og behandles deretter og sendes i spesialdeponi som er opprettet. Bare å oppbevare slikt avfall krever strenge konsesjonskrav.

Hvis Radium kommer ut i prosessvannet vil det ha en halveringstid på 1500 år. Derfor vil dette få kolossale konsekvenser dersom man får slik forurensing i vårt nærmiljø, og det er uakseptabelt å ha slike forurensende utslipp i nærheten av viktige naturverdier. Dersom en benytter en forbrenningsprosess i behandlingsanlegget, kan man også forvente alvorlige luftforurensinger i nærområdet rundt anlegget. Erfaringer angående dette er allerede gjort i lignende anlegg som er prøvd oppstartet på Vestbase.

Naturvernforbundet er med dette oppriktig bekymret for naturreservatet Fugleøya og våtmarksområde Bolgleira. Avrenning til sjø vil her være meget alvorlig i forhold til disse biotopene, der søl og prosessvann vil kunne forurense og utradere artsmangfoldet. I utslippet fra det planlagte prosessanlegget og deponiet, må man påregne farlige oljeholdig avfall som: PAH, PCB og ofte avfall som vil inneholde radioaktive isotoper. Det store spørsmålstegnet er også om dette er forenelig med bomiljø som er etablert nær Husøya industriområde – Bolga i sør, Rensvik og Jørihaugen i øst, i tillegg til Nordlandet nord i Kristiansund.

Det finnes lignede anlegg andre steder i Norge. Dette er da anlegg som ligger ved resipienter hvor man har stor utveksling av prosessvann mot havstrømmer som går forbi og fortynner utslippene og som ikke har så konsentrert bebyggelse. Det er en helt annen situasjon enn i dette planområdet der Bolgsvaet er en mer stillestående resipient/mottaker og Kristiansund by allerede er beliggende.

Naturvernforbundet mener at denne etableringa ikke bør gjennomføres.

Søknaden representerer en virksomhet som vil foregå så tett opp til to meget viktige naturområder, og både tiltaket og eventuelle ikke-kartlagte følger av tiltaket kan få store negative konsekvenser for naturverdiene både på Fugløya og Bolgleira, og utradere disse. Dessuten er store boområder som allerede er etablert i området sterkt involvert og bør tas hensyn til i en mer grundig konsekvensutredning før vedtak.

Oppsumering
1. Den eksisterende konsesjonen som er gitt for anlegget på Husøya, har ikke på noen måte blitt vurdert mot områdets naturverdier. Dette må vurderes. Fugløya har Internasjonal vernestatus IUCN IA. Dette er strengeste vernekategori og området må kun eksponeres for et minimum av menneskelig aktivitet. Det må legges fram dokumentasjon på hvordan man har tenkt gjennomføre etablering og drift av anlegget på Husøya uten å belaste naturreservat og naturområdet. Spørsmålet er stilt og skal besvares med hjemmel i miljøinformasjonsloven og skal besvares innenfor de frister som er satt i loven.

2. Miljøverndepartementet må med i saksbehandlingen.

3. Naturvernforbundet stiller spørsmålstegn ved at bedriften oppgir at tørrstoffet som skilles ut gjennom renseprosessen skal kunne behandles som ordinært avfall i et planlagt lokalt deponi.

4. Den den stadig økende ”supply og forsyningsdrift” som berammer seg til ca 2600 skipsanløp/ skipshåndteringer pr år inn i konsekvensutredningen. I tillegg må også utslipp fra drift av generatorer/ hjelpemotorer må inn i konsekvensutredningen. En konsekvensutredning må sees i sammenheng med alle kjente utslipp i området. Utslipp fra industri, fra kommunal kloakk, fra skipshåndtering. osv.

5. Allmuen må informeres grundig om de belastninger som disse etableringene vil generere. Beboerne i en betydelig sirkel rundt anlegget må gjøres godt kjent med de stoffer som vil bli sluppet ut, og hvordan disse stoffene kan påvirke både natur og helse.

6. Med opplysninger fra Fylkesmannen er vannforekomsten Bolgsvaet vurdert til moderat til dårlig status og tilfredsstiller dermed ikke kravet om minst god økologisk status.

7. Lokalitet er ikke valgt ut i fra hensyn til naturverdier. Med referanse til § 12 Lov om forvaltning av naturens mangfold, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder dette utgangspunktet velges en lokalitet som i minst mulig grad belaster naturverdiene. § 12 må inn i dette planarbeidet og det må vurderes flere alternative lokaliteter.

8. Lov om forvaltning av naturens mangfold må komme til full anvendelse.
Med § 9. (føre-var-prinsippet), § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), § 49. (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) For bedriftens egen del bør de også gjøre seg kjent med § 67. (endring og omgjøring av tillatelser) § 69. (retting og avbøtende tiltak) og § 70. (uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet).