Ny rapport: Tog ti ganger bedre for klimaet enn fly
Norges Naturvernforbund har som den første i Norge på 15 år gjennomført en helhetlig analyse av moderne transportsystemer i et livsløpsperspektiv, med fokus på energi- og klimakonsekvensene. Rapporten drøfter alt fra energiproduksjon, produksjon og vedlikehold av transportmidler, bygging og drift av infrastruktur – til (og ikke minst) bruken av transportmidlene. Rapporten drøfter transporter på typiske mellomlange og lange avstander i Norge, dvs. trafikk i det såkalte intercity-trianglet og mellom landsdelene. Transporter internt i byområder er ikke inkludert. Rapporten tar for seg høyhastighetstog, personbil (inkl. elbil), ekspressbuss og fly.
Rapporten burde være av interesse både for dem som vil lære mer om de ulike transportmidlenes energi- og klimaegenskaper. Men den bør også være interessant for dem som vil lære mer om et bestemt transportsystem og eventuelt finne motivasjon til å finne tiltak som reduserer miljøbelastningen til dette. Siden det fra før av foreligger forholdsvis lite kunnskap om energi- og klimakonsekvensene av bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur, har vi brukt mye tid på kartlegging og sammenstilling av data på dette feltet. Rapporten bringer informasjon om dette som burde være av interesse for infrastrukturforvaltere og andre aktører i bransjen.
Rapportens hovedformål er å kartlegge energi- og klimaeffektene av bygging av høyhastighetsbaner i Norge. Rapporten presenterer energi- og klimaregnskap for to transportkorridorer: Oslo-Skien/Kristiansand og Oslo-Trondheim. Rapporten drøfter effektene av jernbanesatsing, f.eks. IC- kontra langdistanse – og den bringer noen anbefalinger som burde være dagsaktuelle i den pågående NTP-debatten.
– Flyet er om lag ti ganger mer skadelig for klimaet enn toget når vi analyserer en tur fra Oslo til Kristiansand. For reiser på strekningen Oslo–Trondheim blir flyet om lag seks ganger verre for klimaet enn høyhastighetstog, konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
Omfattende regnestykke
Regnestykket i rapporten regner på alt fra bygging og vedlikehold av banenett til konsekvensene som oppstår fra produksjon av energi og framdrift av transportmidlene. I tillegg tar den hensyn til antatt teknologiutvikling. Et tydelig funn i studien er at jernbanen har sitt største klimafortrinn der den kan bidra til å redusere flytrafikken. – Planlagte baneutbygginger på både kort og lang sikt bør derfor utformes slik at de styrker toget i konkurransen med fly. Dette gjelder også de planlagte baneutbyggingene i østlandsområdet, fortsetter Haltbrekken.
Tog kan konkurrere med fly
– Skal jernbaneinvesteringene få størst mulig klimaeffekt, vil det være riktig å satse på utbygging av jernbanen langs én og én strekning, der den kan konkurrere med fly. – Det er bedre at toget er fullt ut konkurransedyktig på én strekning, enn at togtilbudet forbedres noe på flere strekninger, forklarer Haltbrekken. Også innen godstrafikken har jernbanen et betydelig klimapotensial. Ved bygging av nye baner bør det velges løsninger som gir økt kapasitet for godstrafikk, samtidig som togets konkurransekraft styrkes i forhold til tungtransport på vei. Rapporten viser at klimaeffektene av jernbanesatsing i østlandsområdet i betydelig grad vil være avhengig hvilke andre virkemidler som brukes for å flytte transport fra vei til bane.
Tog istedenfor motorvei
– Klimaeffekten blir liten hvis jernbanen bygges ut parallelt med motorveiene, uten at det innføres ulike former for begrensninger på biltrafikken eller føres en bevisst arealpolitikk som styrker jernbanens trafikkgrunnlag, forklarer Haltbrekken. – Jernbaneutbyggingen må komme istedenfor de planlagte motorveiene på østlandsområdet. Øvrige virkemidler for å redusere biltrafikken krever minst like stor oppmerksomhet som det å forbedre kollektiv- og togtilbudet. For å få størst miljøeffekt bør jernbanesatsing prioriteres der det kan bidra til å stoppe veibygging og utvidelser av flyplasser, avslutter Lars Haltbrekken.
Tips: Vi anbefaler dem som ønsker å få noe mer innsikt i rapportens konklusjoner, å studere kapittel 1 og 2 og eventuelt 14 og 16.
Rapportansvarlig: Holger Schlaupitz, fagleder – energi, klima og samferdsel, Norges Naturvernforbund, tlf. 23 10 96 21, epost hs(a)naturvern.no
Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet
Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen